Endelig er det fredag igjen.
Her hos oss har farsan virkelig kastet seg inn i debatten om sykehusene og politiet på VG Nett sine kommentarfelt. Ja, det har praktisk talt ”gått en kule varmt” (ikke fra politiet altså) i hans innlegg der. Det kan jeg godt forstå. Det er snart ikke en tillitsmann i politiet som ikke har vært på TV. Slik jeg oppfatter det, ber de oss nærmest rett og slett betale inn til Politiforeningen direkte, dersom vi skal ha noen form for beskyttelse (det er nok en høyere pris etter kl. 5 og i helgene). Og på sykehusene klager de ansatte over at de må avbryte kaffepausen når noen blir syke, kan det synes som.
Bra det er en flott fotballkamp i morgen.
For noen blå kamper vi har hatt i det siste. Kampen mot Arsenal ble en super kamp hvor vi først og fremst demonstrerte blå vinnerkultur for Nord-Londonerne, og mot Nordsjælland var de siste ti minuttene bare fantastiske. Det eneste som har vært litt irriterende i det siste, er at Tottenham også har vunnet. Det kunne vi ha vært spart for. Vi tåler ikke malurter oppe i ølet, dessverre – slik er vi bare. Her i huset har Tottenhams seire ført til en noe oppblåst og arrogant farsan. Ja, han har i perioder glemt sykehus- og politikrisa, og han skrev rett og slett nesten en positiv kommentar i kommentarfeltet til VG Nett etter en Tottenhamseier. Dette førte til at en annen ”i denne gjørma” (fritt etter Harald Stanghelle), straks spurte om det virkelig var ham som hadde skrevet så positivt.
I morgen kommer Norwich på besøk til Stamford Bridge.
For oss i den eldre blå garde, kommer vi da først og fremst i minne en spesiell spiller som kom til oss fra Norwich. I 1992 kjøpte vi for klubbrekordsummen den gang 2,1 millioner pund goalgetteren Robert Fleck. Dessverre ble han aldri noen goalgetter for oss, og han er kanskje den største floppen i Chelsea gjennom alle tider. Han var for det meste på utlån, og han gikk tilbake til Norwich i 1995. I Norwich fant han fort tilbake til scoringsformen igjen, og han er faktisk nr. 4 på målscorerlista til Norwich gjennom alle tider. Han er nå også tatt opp i Norwich sitt ”Hall of Fame”.
Imidlertid i blå drakt fikk Robert Fleck det ikke til. Høsten 1992 spilte han en av sine få kamper for oss mot nettopp Norwich på Stamford Bridge. Han spilte den gangen sammen med vår nåværende assisterende manager Eddie Newton. Chelsea tapte 2-3, og Robert Fleck fikk det mildest talt ikke til. På Norwich spilte i den kampen en annen spiller som siden skulle bli en flopp i Chelsea Chris Sutton.
Robert Fleck ble på mange måter symbolet på den motgangen vi hadde i disse vanskelige årene. Ikke en gang rekordkjøpet vårt i den svært vanskelige økonomiske situasjonen vi var i da, var vellykket. Det var da fansen begynte å synge Robert Fleck sangen til melodi fra ”Yellow Submarine” av The Beatles. Hver gang vi kom under eller hadde vanskelige perioder i kampene, ble Robert Fleck sangen sunget. Den lød slik:
Number One is Robert Fleck,
Number Two is Robert Fleck,
Number Three is Robert Fleck,
(and so on until)
Number Twelve is Robert Fleck,
–
We all live in a Robert Fleck world
A Robert Fleck world,
A Robert Fleck world
Denne sangen synges enda under kampene på Stamford Bridge. Det morsomme er at rett etter at vi hadde slått Barcelona i CL i Barcelona i forrige sesong, hørtes denne blå sangen godt på masse puber i Barcelona.
God drikke må vi ha på en fredag. I dag har jeg en Fullers Vintage Ale fra 2000 til oss.
Dette er en ale med en svært frisk smak; – og med litt innslag av honningsmak. Den er passe søt, og med en balansert litt brent bitter ettersmak. Dette er årgangs øl som du får kjøpt kun på bryggeriet i Chiswick. Vintage ale lages av Fullers hvert år. Det er et flaskeøl hvor det er litt gjær igjen i ølet når det tappes på flaska. Ølet modnes dermed over tid, slik som fin whisky og vin. Jeg har Vintage glass også; – nesten som et konjakkglass, er det; – helt fremragende å drikke Vintage Ale av, slik at vi får optimal nytelse både av lukt og smak.
I morgen skal vi spille mot et lag som er i alvorlig motgang, og som ligger tredje sist på tabellen. Det kan synes lett for oss, men slik er det aldri. De første 80 minuttene mot Nordsjælland var heller aldri gode, men når artisteriet slo til i de siste 10 minuttene var det fantastisk moro å se på. Oscar er i ferd med å bli en artist og kunstner i beste Chelseaånd (ikke ulik vår tekniske mester fra 70-åra Charlie Cooke). Videre er Fernando Torres i ferd med å bli den samme sterke personligheten som Drogba var for laget. Torres er nå blitt ”lederen” på banen sammen med Lampard og Terry. Jeg husker jeg så intervjuet med Drogba på BBC etter at han hadde gitt beskjed om at han ga seg hos oss. Han presiserte der, at for Chelsea er det nå Torres det handler om. Jeg kunne ikke forstå det da, men nå begynner jeg å forstå det. Ånden etter Drogba (tatt vare på i Værhanen på taket av East Stand; – værhanen som er laget etter modell av vår første store goalgetter i 1907 Georg Hilsdon) er videreført i Torres, og det lover svært bra for oss.I morgen gjelder det som aldri før. Vi skal slå ”The Canaries”.
Ha en super fin blå helg; – kos deg helt blått, rett og slett – drikk godt øl, og ”itj fårrå nålles”.
Eirik
PS! ”We hate Tottenham, we hate Tottenham, we hate Tottenham …..”
PS! Farsan, det var ikke meningen at du skulle høre dette.
PS! Nei, jeg skriver ikke noe fint om Tottenham i kommentarfeltet til VG Nett; – aldri i livet.
PS! En gammel engelsk fotballspøk: – A player sidles up to the referee. ”Ref, if I said you were an idiot, what would you do?” he asks. ”I´d send you off”, says the ref. ”OK, but if I thought you were an idiot, what would you do?”, questions the player. ”Well, if you only thought it, I couldn´t do anything”, the ref replies. ”Right then”, says the player, ”I think you are an idiot”.
PS! På norsk hadde ikke denne spøken blitt artig i det hele tatt.
PS! La oss på en fredag før kamp mot Norwich, nynne litt på Robert Fleck sangen, ved å høre på The Beatles sin klassiker «Yellow Submarine«: – ”We all live in a Robert Fleck world, A Robert Fleck world, A Robert Fleck world”:
http://www.youtube.com/watch?v=Wrs5DjHNUOE
