Antonio Conte: ”We have to find the will to fight. This season will be difficult so we need 150%, 100% is not enough.” Chelsea kunne derfor hatt god bruk for en Frank Leboeuf eller en Dennis Wise på laget igjen.
Det tydelige lederskapet i de siste årene i Chelsea gjennom Petr Čech, John Terry, Frank Lampard og Didier Drogba er over for lengst, og det kan se ut som om laget ikke har like tydelige ledertyper lenger.
Særlig mangler man uredde ledertyper av typen Dennis Wise.
Dennis Wise visste at mye av kampen avgjøres gjennom psyken, og han kunne psyke ut alle motspillerne allerede i spillertunellen før kampen hadde startet.
Når Dennis Wise mente det var nødvendig, satte han inn taklinger som symboliserte for alle hans medspillere at nå er det ”krig””. En slik ”krigersk” slik-gjør-vi-det innstilling fra lederen, smitter nemlig over på alle medspillere. Den lille legendariske Chelsea-kapteinen Dennis Wise forstod dette, og han lærte det også bort til sin ”lærlingekaptein” John Terry.
Mot Crystal Palace viste Chelsea-spillerne fra kampstart en samlet passivitet som ble lammende for laget, og som gav Crystal Palace den selvtilliten de så sårt trengte. Også mot Roma var det i store perioder svært passivt. Chelsea hadde da trengt den ledertypen som helt tydelig går foran i taklinger og løp, og som på en måte demonstrerer for de andre hvordan laget kommer ut av en slik tilstand.
Og når N’Golo Kanté også er skadet for tiden, mangler laget også den viktige ”He’s here he’s there he’s every fuckin’ where”- spillertypen som alltid gir medspillerne ny energi selv i vanskelige situasjoner.
Nå skal det sies at det allerede før kampen mot Crystal Palace, var det en del momenter som talte mot Chelsea.
Chelsea-spillerne hadde vært bortreist med landslagene sine i uken før, og ikke minst hadde Roy Hodgson fått en fjortendagerspause på å trene inn sin berømte forsvars-organisering i Crystal Palace. Crystal Palace hadde dermed hatt god tid på å forberede seg på kampen, mens Chelsea ikke syntes mentalt forberedt på det som kom i det hele tatt.
En passitivitet i Chelsea fra kampstart, ble dermed helt avgjørende for kamputfallet.
Men har ikke Chelsea en tydelig ledertype på banen, så har de det på benken.
Antonio Conte tok nok en ”Brian Clough” etter kampen: ” The way I deal with unhappy players is that we talk for 20 minutes, then decide I was right.”
Det var derfor bedre mot Roma, men fremdeles ikke godt nok.
Om ikke en slik krigersk ledertype blant spillerne dukker opp på banen i morgen mot Watford heller, så er jeg ikke redd for det. Antonio Conte vil nok i tiden frem til Watford-kampen sørge for at alle Chelsea-spillerne vil være ”krigere”.
Det svinger virkelig av Chelsea denne sesongen.
Seieren i Madrid over Atletico Madrid, tapet mot Crystal Palace og det uavgjorte resultatet mot Roma, viser spennvidden i prestasjonene.
Mye kan nok tilskrives langt flere kamper denne sesongen, mange skader og en litt liten tropp. I Álvaro Morata`s skadefravær spilte Michy Batshuayi på topp mot Crystal Palace, men han fikk lite til. Imidlertid måtte jo Michy Batshuayi på topp bli den som måtte lide mest når Chelsea opptrådde så passive som de gjorde. Det er viktig å huske på at også Álvaro Morata hadde blitt ”tatt ut av kampen” av det godt organiserte og kjempende Crystal Palace-laget slik som Chelsea samlet opptrådde.
Antonio Conte kan ikke lete etter unnskyldninger nå midt i sesongens ”hete”.
Utfordringen med de ujevne prestasjonene må løses nå. Slik Antonio Conte løste det i fjorårssesongen etter tapene mot Liverpool og Arsenal. Endringer kom mot Roma, men ikke alt var like heldig. Sannsynligvis vil det skje nye endringer mot Watford både gjennom endringer på laget og i formasjonen.
Og ikke minst vil alle spillerne være klare mentalt til den tøffe kampen det må bli mot et svært kjempende og fysisk sterkt Watford-lag.
På mange måter avgjøres denne sesongen litt for Chelsea mot Watford.
Det er viktig at Chelsea nå legger de ujevne prestasjonene bak seg for godt, og heller lærer av de ”lærepengene” som særlig Burnley og Crystal Palace-kampene ga.
Det er ikke lett.
Georg Best ble spurt i et intervju lenge etter endt karriere, om det var noe han kunne tenke seg å ha gjort annerledes i livet. Han svarte: “A penalty against Chelsea in ‘71. Peter Bonetti saved it. I wish I’d sent it the other way”.
Come on you blues!!!
Fredagens øl-anbefaling er Samuel Smith`s Famous Taddy Porter. Vi holder oss til porter på en slik deilig høstdag, og dette er jo kanskje ølets Mercedes.
Eirik
PS! @mirski75 på Tvitter: Leste i dag at de som utsetter rydding og heller tar en øl, er salige og skal arve jorden. Hadde riktignok skrevet det selv, men likevel.
PS! Gjett om Arsene Wenger jubler nå:
