– Pass the ball, ropte treneren utålmodig til det unge talentet Jimmy Greaves i Chelsea i 1958. Greaves hadde driblet av en mann, og var på vei mot mål. – Pass the ball, ropte treneren igjen, men Greaves driblet av en til. Tydelig forbannet skrek treneren på nytt: – Pass the ball, men Greaves driblet av enda en til, og skjøt knallhardt i mål.
Etter en kort feiring sammen med lagkamerater, løp Greaves bort til treneren, og sa: – Jeg hørte deg, men du sa ikke når jeg skulle gjøre det.
Tålmodighet er en dyd, heter det.
Det er ikke lett å oppdage i vår tid.
Utålmodig eller handlekraftig
Døm aldri andre og distanser deg fra konflikter, er gode tips for å utvikle tålmodighet, men med dagens sosiale medier blir det kjedelig. Du blir vant til kjappe reaksjoner, du venter ikke lenge nok med å handle og stopper ikke opp når du burde, selv om du vet at de viktigste tingene tar et helt liv å oppnå.
Da er det begrepenes verden hjelper oss.
Vi behøver ikke å kalle det utålmodighet.
I stedet kaller vi det handlekraft.
Det gir status å være handlekraftig. Du kan fordømme andre og ta del i konflikter så mye du vil, for du viser gode lederegenskaper. Det negative snus til noe positivt. Som komikeren Odd Børretzen sa: – Vi endret begrepet fange til innsatt, som kan forveksles med ansatt, og statusen ved å sitte i fengsel, bedret seg betraktelig. Vi endret også begrepet de gamle til de eldre, men det hjalp ikke, for de dør likevel.
Promenading up and down on the Brighton seafront
Utålmodige er vi også med Chelsea. Det går ikke bra med laget, og de har tapt noen kamper. Etter det siste årets begivenheter i klubben, er ikke det så rart. Den nye manageren Graham Potter må gis sjansen til å bygge sitt lag, men det er ikke lett å si.
Særlig etter kampen Brighton-Chelsea 4-1.
Min bloggkollega Chris Axon i England, ga uttrykk for denne utålmodigheten etter Brighton-kampen i sin blogg Chelsea/esque. Han syntes ving/vingbackene Pulisic og Sterling gjorde en dårlig defensiv jobb i den første halvtimen, og det er lett å være enig.
Chris gjorde det med humor, og da forsvinner fordømmelsen:
But the shape seemed to be shapeless. From my far-from-ideal position in row two, it looked like the two appointed wing backs Sterling and Pulisic were never part of our defensive plan. Where were they?
They were so far forward in that opening spell that they might well have been promenading up and down on the Brighton seafront, and just about to dip into the Royal Pavilion. Or maybe having a flutter at the Brighton racecourse. Or re-enacting a few scenes from “Brighton Rock” or “Quadraphenia.” I can just see Pulisic as a bell-boy.
Had they been told to play so forward or were they too lazy to track back? It was a mystery. Answers on the back of a Donald McGill postcard.
Fantastisk, Chris!
The things we do for love
I morgen skal Chelsea spille kamp mot Newcastle, og følelsen av et tap er nærliggende. Å spille kamp på St James’ Park i Newcastle langt i nord, er ikke bare en bortekamp for spillerne, men som å spille på en annen planet.
Og Newcastlefansen er lidenskapelige, og kan forveksles med romvesener.
Chelsea er i tillegg ikke i sin beste form. De kommer til å bli løpt ned av de fysisk robuste og intense Newcastle-spillerne. Pulisic kommer ikke til å delta i forsvarsarbeidet i morgen heller, og vil få tid til å Walk the dog som det heter i Newcastle. Deres kjente Newcastle Brown Ale kalles The Dog.
Det kommer til å bli tap.
Før jeg setter på kampen på TV i morgen, vil jeg spille 10CC`s låt: The things we do for love.
Motor og kreativitet trengs
Chelsea Women spiller ikke i helga, men de er fortsatt gode.
Mot United sist søndag var det en fryd å se den skotske motoren Erin Cuthbert og den norske kreative spilleren Guro Reiten i aksjon. De kommer fra henholdsvis, den lille byen Irvine på vestkysten av Skottland og den lille plassen Sunndalsøra vest i Midt-Norge. Det er ikke de stedene du forbinder med en spesielt liberal holdning til likestilling, og jenter, dere ser det er mulig.
Om det å tørke seg i ….
Etter helgens kamp mot Newcastle, blir det VM i fotball. Kampene i England tar en pause, og starter ikke opp igjen før i jula. Dette blir derfor den siste bloggen i Ossie`s Corner før jul, men er tilbake etter VM og juleferie, fredag 20/1-23.
Pausen vil jeg bruke på å ferdiggjøre manuset til boka mi: Never Mind The Ball – The Bad against The Dirty – en fortelling om den legendariske cupfinalen i 1970 mellom Chelsea og Leeds.
Jeg trodde jeg var ferdig med manuset da jeg sendte det inn for andre gang til min redaktør. Det var jeg visst ikke. Jeg ble så forbanna da jeg fikk manuset tilbake med hans kommentarer, at jeg stod opp midt på natta, og skrev et utkast til en e-post til ham. Det var ikke mange rosende ord om hans arbeid, og jeg ba ham om å tørke seg … (du vet hvor) i kraftige ordelag.
Det var ikke utålmodighet.
Jeg viste bare handlekraft.
Heldigvis sendte jeg ikke e-posten. Nå bearbeider jeg manuset etter hans kommentarer, og ser at han har rett. Det er mye arbeid, men morsomt når du ser hva du må gjøre, og det blir bra.
Blakk eller økonomisk likviditetsskvis
Jeg er blakk for tiden, men det hjelper at det ikke heter blakk lenger. Jeg er ikke blakk, men har kommet i en økonomisk likviditetsskvis. Statusen bedrer seg, og jeg smiler med hodet høyt i sky. Dessverre har jeg fortsatt ikke penger. Har prøvd å være tålmodig, men skjønner at det alene ikke hjelper.
Kona sier at jeg må slutte å bruke penger på øl og fotball. Hun har rett. Heldigvis sier hun ikke noe om når jeg skal slutte.
God helg, god jul og godt nyttår og så ses vi på nyåret.
Eirik
