Jeg ble så forbanna ……
Ja, jeg er blå; – virkelig blå; – det er det jeg er. Vår kaptein John Terry (there is only one England captain) uttalte i det siste kampprogrammet at han ikke fikk sove etter det fryktelige tapet mot QPR 2. nyttårsdag. Det fikk ikke jeg heller. Jeg lå og vred på meg hele natta, og jeg kunne ikke forstå, at jeg ikke kunne få sove etter et tap for våre blå. Kjempeskuffet var jeg, men himmel så mye viktigere ting det er her i livet enn fotball og Chelsea, tenkte jeg, for å avlede meg selv der jeg lå; – men ikke faen, det var kul umulig å få sove. OK, blått kan det være, tenkte jeg videre, og vred meg over på den andre siden, lys våken; – og så forbanna, så forbanna.
Det har vært noen flotte oppturer i jula og på nyttåret, men sannelig har det vært noen nedturer også. Fra 8-0 over Aston Villa, til 0-1 tap mot QPR, og til 0-2 tap nå på onsdag mot Swansea; – ja, det er nesten helseskadelig for en blå å oppleve slikt, midt i det spise- og drikkegilde som julen og nyttåret er.
I morgen har vi bortekamp mot Stoke. Det kommer ikke til å bli lett. Stoke er et svært vanskelig lag å ”hanskes” med på deres hjemmebane, og samtidig har vi et stort press på oss for å vinne i morgen, skal vi henge med i kampen om en Champions League plass neste sesong. Kampene mellom Stoke og Chelsea har alltid vært tøffe oppgjør. Chelsea var en sesong i begynnelsen av 60-åra nede i 2. divisjon (sesongen 1961/1962), men vi rykket rett opp igjen. Det andre laget som rykket opp den samme sesongen, var Stoke (Stoke ble nr. 1 og Chelsea nr. 2). Chelsea var da under ledelse av den tøffe suksessfulle skotten Tommy Docherty, og Stoke var under ledelse av den joviale og sympatiske manageren sin gjennom mange år Tony Waddington. Utover 1960- og 1970 åra ble det siden mange flotte og tette oppgjør mellom Chelsea og Stoke.
Sesongen 1965/1966 endte kampen mellom Stoke og Chelsea i Stoke 2-2. For Chelsea scoret vår toppscorer gjennom alle tider Bobby Tambling et av målene, og han var alltid godt med i denne kampen med sin fart og sin gode teknikk. Bobby hadde en super evne til å skjerme ballen fra forsvarerne under sine mange løp rett mot mål, og han scoret da til slutt også mot Stoke. På Stoke hadde de den dagen også en svært målfarlig spiss på laget Roy Vernon. Han hadde et slapt, litt umotivert vesen på banen, og han var like atletisk som Pinocchio. Imidlertid var han en luring som hadde både fart og teknikk, og han scoret både titt og ofte. Heldigvis lot ikke de to stopperne våre i kampen i 1965 Marvin Hinton og John Boyle seg lure, og de greide å hindre Roy fra scoring. Sesongen 1965/1966 kom Chelsea på 5. plass og Stoke på 10. plass i ligaen. Dette kan jo faktisk bli utfallet i årets liga også.
Roy Vernon avsluttet senere sin karriere i amatørfotballen. Treneren på amatørlaget Roy spilte på da, uttalte etter en kamp de hadde tapt, at hans midtbanespillere ikke kunne finne Roy, fordi han stod stille hele tiden. Roy skal da raskt ha svart: ”Hvis de ikke kan finne meg når jeg står stille, hvordan i helvete kan de da finne meg når jeg løper”.
Bobby Tambling lever enda, og er vår blå toppscorerlegende. Han har vært mye syk i de senere åra, og han har vært svært takknemlig for den støtten Chelseafansen har vist ham i den forbindelse. Den dag i dag kan du enda møte ham på en shopping i Megastore, og den dag i dag vil du bli sjokkert over hvor tettbygd han er, selv så gammel som han har blitt. Det lyser enda toppscorer av denne lille, tette, kraftige, eldre herren, og du må bare stoppe å se på ham, selv i dag. På andre plass på toppscorerstatistikken i Chelsea sammen med Kerry Dixon, finner vi nå Frank Lampard med 193 mål. Helt utrolig er det at Frank som midtbanespiller, har greid å score så mange mål for oss. Fremdeles har han muligheten til å slå rekorden til Bobby Tambling på 202 mål.
Frank Lampard er på mange måter litt lik Bobby Tambling i spillestil og i fysikk. Selv om Frank selvsagt løper mye mer enn Bobby gjorde på 60-tallet, har Frank den samme tette kroppsbygningen som Bobby hadde (har). Frank har også mye den samme unike evnen til å skjerme ballen under løp – og til å være inne i boksen til rett tid – slik som Bobby.
Super Frank kan også bli en sentral spiller for oss i morgen mot Stoke, og det er nærmest rørende å se den hyllesten Chelseafansen gir ham i kamp etter kamp nå, og den takknemligheten Frank tydelig viser tilbake til dem for dette. Jeg blir blått stolt av disse øyeblikkene.
Etter de mange oppturer og nedturer i det siste, gleder vi oss allikevel til kamp igjen. Stoke har på mange måter fått det gamle ”råddalaget” Wimbledon sitt image om å ha et i overkant tøft fysisk spill. Som vår manager fra oppgjøret Stoke-Chelsea i 1965 – frittalende Tommy Docherty – en gang uttalte: ”The Liverpool theme song is ”You´ll Never Walk Alone”. The Wimbledon one is ”You´ll Never Walk Again”. Stoke er imidlertid på langt nær så tøffe som Wimbledon var det, og de kan faktisk noen ganger spille god fotball.
Vi satser på å slå Stoke i morgen. Vi får bare brette opp våre blå skjortarmer etter den fatalt dårlige kampen mot Swansea i ligacupen på onsdag, og gyve løs på den neste ligakampen. I bortekampene våre vil vi ikke møte lag som legger seg så bakpå som de gjør på Stamford Bridge, og heri ligger våre muligheter også i morgen.
Vi ligger for tiden på en litt skuffende 4. plass i ligaen (dog med en kamp mindre spilt enn de fleste andre topplagene), med en Torres som enda ikke helt får det til i alle kamper, og med en manager vi ikke ønsker. Både i mediebilde og i diskusjoner med andre lag sine fans merker vi derfor (som vanlig) at det er tøft å være på toppen. Imidlertid som den mangeårige Newcastlemanager Joe Harvey en gang sa det: ”Those who tell you it`s tough at the top have never been at the bottom”.
Fredagens øltips er Ægir`s India Pale Ale. Den er nettopp kåret som årets øl i Norge, og er helt ut sagt en nydelig IPA. Passe fruktig, passe bitter, og med en flott friskhet er dette en meget god ale. Stolt sjefsbrygger Ewan Lewis hos dette lille bryggeriet i Flåm i Sogn, sier at han har brukt over 12 år på å utvikle denne IPA`n.
Prøv den; – kos deg; – og lykke til i morgen.
Ha ei riktig god blå helg!
