Fredag morgen, åtte pluss, grå himmel som er mer et overrislingsanlegg. Jeg har trilla fram søppeldunkene, henta avisa, trakta kaffe, dusja og funne fram klær og i stolen på trammen ligger ei nabokatt og sover, så her er alt bra i rute. No kjører vi på, folkens, det går helst bra! (Tove Lindseth).
Det er alltid deilig å starte dagen med en kopp kaffe og twitrer Tove Lindseth sin morgenstemning. Lindseth maler morgenbilder med ord på Twitter, og jeg er fast leser av hennes fargerike «malerier» hver eneste morgen.
Da tenker jeg som Benny Andersen i visa Svantes Lykkelige Dag: Og livet er ikke det verste man har, og om litt, er kaffen klar.
Morgenkaffe
Kaffe er jo den mest den livgivende del i alle «morgenmalerier», selv om den er helt svart. I et tyrkisk ordspråk heter det om kaffe: Kaffe skal være svart som helvete, sterk som døden og søt som kjærlighet.
Pave Klemens VIII sa om kaffe: Denne Satans drikk er så god at det ville være en stor synd om bare de vantro skulle få nyte den. Vi skal lure Satan og døpe den, slik at den blir en sann kristelig drikk, ufarlig for sjelen.
Og når det gjelder å lure Satan, kan kanskje kaffeprodusent Herman Friele Jr. ha vært den som har bidratt mest til det, med sitt utsagn: Søvn er bare et symptom på koffeinmangel.
Tøffe tider i England
I England drikker de også kaffe på morgenen.
I går morgen våknet engelskmennene opp med kaffe, og med nyheten om at den britiske staten, skal bruke like mye penger, på å komme på fote igjen etter pandemien, som de brukte i 1970-årene før Margareth Thatcher ble statsminister.
Ulempen med det, for britene, er imidlertid at skattene for vanlige mennesker, økes til det nivået det var rett etter andre verdenskrig. En gjennomsnittlig husholdning i England, skal betale ca. 30.000 kr mer i skatt.
Her i Norge sier statsminister Jonas Gahr Støre imidlertid at det nå er vanlige menneskers tur. Det kan hende Støre må svelge i seg de ordene etter hvert, men med de inntektene Norge har fra salg av gass, først og fremst gjennom salg nettopp til engelskmennene, kan det hende, vi i Norge, ikke vil merke kostnaden med pandemien like godt som britene.
Fotballen går imidlertid som vanlig i England.
En keeper som er tankeleser
På tirsdag spilte Chelsea mot Southampton i Ligacupen, og det var stor stemning på Stamford Bridge.
Sangen fra begge lags fans var høylytt og morsom.
Chelsea-fansen sang: Champions of Europe, you’ll never win that, og fikk godt sang-svar fra Southampton-fansen: Johnstone’s Paint Trophy, you’ll never win that.
Herlig!
Chelsea vant til slutt kampen på straffesparkkonkurranse, og laget gikk dermed videre i cupen.
Og i denne straffesparkkonkurransen blomstret den spanske Chelsea-keeperen Kepa opp. Det er ikke første gangen Kepa avgjør en straffesparkkonkurranse for Chelsea. Man kan lure på om denne spanske unggutten kan lese tankene til motstanders straffespark- eksekutør, så god er Kepa, og Kepa redder vanligvis alltid, minst et straffespark, og sørger for at minst et straffespark også, går over eller til siden for mål.
Som twitter-profilen GianfrancoZola skrev etter kampen: Ren og skjær underholdning å se Kepa i en straffekonk. Full av selvtillit, som smitter både på lag og meg. Det psykologiske spillet hans er helt på grensen til Veum. Elsker det.
Mendy den magiske skuddstopperen
Chelsea har jo en fantastisk keeper-duo. Førstekeeper i Chelsea er senegaleseren Mendy.
Mendy er jo en skuddstopper magiker. I kampen mot Brentford er jeg sikker på at om Brentford hadde fått en time til, så hadde de ikke greid å score på Mendy. Stor og svær er Mendy, en autoritet i feltet, er han – og med en hastighet, i alt han gjør, som verden neppe har sett maken til før.
Å ha en slik fantastisk keeper-duo som Mendy og Kepa, kan være en viktig del av det å vinne flere mesterskap, for Chelsea denne sesongen.
Verdens største fotballkamp i Norge
Her i Norge raser debatten etter at Manchester United tapte hele 5-0 for Liverpool på Old Trafford søndag. Ifølge norske medier er kampen Manchester United-Liverpool den største fotballkampen i verden. De glemmer å skrive: i Norge, at det er den største fotballkampen i verden i Norge. Kampen er jo ikke den største fotballkampen i verden i England en gang.
Men Manchester United og Liverpool hører på en måte med i norsk fotball, og ikke i engelsk fotball, her i Norge.
Skulle ønske at kampene til Manchester United og Liverpool gikk under samme mediekontrakt som norske fotballkamper. Det ville ha styrket norsk fotball. Tenk om norsk fotball hadde fått gleden av å få litt inntekter fra TV-kampene til Manchester United og Liverpool. Da hadde klubber som Ålesund, Bodø/Glimt og Tromsø, operert med langt større inntekter fra sitt lokalmiljø enn nå.
Bodø/Glimt mot italiensk rengjøringspersonell
Og hadde Manchester United og Liverpool vært tilknyttet TV-kontrakten om norsk fotball, ville man kanskje måttet ha 100 filmkameraer på norske fotballkamper også, og ikke tre kameraer slik som nå.
Av kvalitetsforskjellen på TV-produksjonene av norsk og engelsk fotball, kan man jo tro at engelsk fotball er mye bedre enn norsk fotball. Både i norsk og engelsk fotball er det imidlertid mennesker som driver idrett, og som i all idrett, er marginene små mellom de som driver profesjonelt.
Og Bodø/Glimt kan i et heldig øyeblikk slå selveste Roma.
Mye på grunn av den lave kvaliteten på TV-produksjonene av norsk fotball, blir det imidlertid en kjempenyhet i Norge når Bodø/Glimt slår Roma 6-1. Selv om Roma stilte med så mange omrokkeringer på laget, at rengjøringshjelpen spilte venstreback.
På grunn av det store tapet mot Liverpool, får Ole Gunnar Solskjær også større medie-oppmerksomhet her i Norge, enn Fridtjof Nansen i sin tid.
Jeg vurderer derfor å kle meg ut som Solskjær på Halloween.
Skumlere kan jeg ikke bli.
Chelsea i helga
I morgen spiller Chelsea mot Newcastle på St. James Park i Newcastle. Det blir helt sikkert en vanskelig kamp for Chelsea. Å reise til Newcastle i England for å spille fotballkamp, er nemlig det å spille en skikkelig bortekamp. Jeg har vært og sett Chelsea spille på St. James Park, og da tapte Chelsea. Jeg kan egentlig ikke huske når Chelsea vant siste kamp oppe i Newcastle.
Men Chelsea har altså Mendy som keeper, og det kan faktisk avgjøre kampen for Chelsea. Både i forsvar og i angrep, blir Chelsea mye bedre med en slik sisteskanse som Mendy.
På søndag møter Chelsea Women Manchester City Women i semifinalen i FA-cupen (fjorårets FA-cup). Her er Chelsea stor favoritt slik laget spiller nå, og Manchester City er langt dårligere i år enn i fjor.
En homofil fotballspiller står frem
Denne uken har den australske fotballspilleren Josh Cavallo valgt å stå frem som homofil. Det er et viktig bidrag til likestilling med hensyn på ulike typer sexualitet i fotballen, og all ære til Josh.
Syngingen på engelske fotballbaner har også bedret seg betydelig, med hensyn på likeverd for begge kjønn, likeverd for alle med forskjellige hudfarge, likeverd for alle typer livssynsretninger og likeverd for alle typer sexualitet.
Moro vil engelskmennene ha det når de går på fotballkamp, uansett, men moroa nå er heldigvis langt fredeligere enn i 1970-åra.
Ofte når engelskmennene synger på fotballbanen, synger de om en av sine spillere. Et eksempel på det, kan hentes fra Stamford Bridge: There is only one Mason Mount, one Mason Mount, there is only one Mason Mount.
Da det ble kjent at keeperen Andy Goram på Glasgow Rangers, led av schizofreni, sang fansen: There is only two Andy Gorham, two Andy Gorham, there is only two Andy Gorham.
Å lide av schizofreni er jo fryktelig, men jeg greier allikevel ikke å la være å flire. Vi kan jo ikke ta alt like høytidelig, og så langt jeg vet, ble Andy Gorham frisk igjen.
En fet kvinne som ikke synger og et bilde av meg tatt i 2083
Strømmen ser dessverre ut til å rykke ned denne sesongen. Imidlertid er det noen kamper igjen, og det er fremdeles et ørlite håp. I den forrige kampen mot Sogndal på Strømmen stadion, registrerte jeg en viss oppgitthet blant Strømmen-fansen. En av dem ropte til Strømmen-spillerne: Nå må dere gå opp i duellene. Da svarte en av de andre: Vi vinner jo ikke duellene. Hva skal vi da opp i duellene for?
Vi er ikke mange trofaste igjen på Strømmen stadion. Her sitter jeg på nederste rad, litt til høyre på bilde, tatt fra kampen mot Sogndal:
Jeg gir aldri opp until The Fat Lady Sings.
Siden jeg ikke går i operaen, så blir det lenge til. Her er derfor et bilde av meg, tatt litt frem i tid, på The Shed End Lower på Stamford Bridge i 2083:
Jeg kan virke litt livløs, men det er fordi det er en mandagskamp, og ikke en helgekamp.
Det hadde du kanskje ikke ventet, å se meg SLIK på en tribune. Ikke har jeg noe svart kaffe heller. Men så hadde du vel ikke trodd noen gang, at du skulle sitte å se på et TV-program som handler om noen som ser på TV, heller.
God fredag og god helg!
Eirik
