Det ble en fantastisk kveld på puben The Atlas i West Brompton i London forrige fredag.
Fotballens Venner Trøndelag var på London-tur, og jeg møtte dem på The Atlas på fredag kveld. Gruppen var på hele 24 stykker, og alle bød de på en slags kjærlighet til alt og alle som bare tidligere aktive fotballspillere og liketille mennesker kan gjøre (jeg blir glad når jeg tenker på dem).
Jeg hadde fått i oppdrag av dem å intervjue den engelske fotballegenden fra 1970-årene Alan Hudson. Tilstede under mitt intervju var også Alans venn forfatteren Martin Knight (han har skrevet biografiene om Peter Osgood, Charlie Cooke, Dave Mackay og Georg Best).
Alan Hudson er «hot» som fotball-legende i England for tiden, men han hadde tatt seg tid til å møte de trønderske fotball-vennene på en travel fredagskveld rett før jul.
Og for en kveld vi fikk sammen.
Og for en kveld Alan Hudson fikk.
Både Alan Hudson, Martin Knight og jeg trivdes svært godt sammen med gruppen av trønderske fotballinteresserte venner.
England- Vest-Tyskland, engelsk øl og byvandring
Under en lett og glad atmosfære som bare ekte fotballvenner kan skape, fortalte Alan Hudson om sin karriere på 1970-tallet; om da han spilte Europacupfinalen i Athen i 1971, om da han spilte mot Franz Beckenbauer i landskampen mot Vest-Tyskland i 1975 som England vant 2-0 (vi viste også video fra den landskampen) og om sitt vennskap med Georg Best.
Jeg har sett Alan Hudson i mange slike treff her i London, men slik som han trivdes på The Atlas forrige fredag har jeg ikke opplevd.
Alan Hudson takket nesten hver og en før han gikk for kvelden.
Etter en kort pause etter at Alan var ferdig, fortalte jeg også fotball-vennene fra Trøndelag litt om engelsk øl- og pubkultur. Jeg la vekt på å fortelle dem om humoren som engelskmennene er så flinke med, både på pubene og under fotballkampene.
Tidlig lørdag morgen gikk jeg en byvandring sammen med dem i Fulham-området. Under vandringen fortalte jeg etter beste evne litt om London, Londons historie og om fotballens historie i England.
Kjempetrivelig var det å ha dem med seg.
Skal vi synge en sang for dere?
På lørdagen så Fotballens Venner Trøndelag kampen Tottenham-Burnley sammen på nye White Hart Lane. Søndagen reiste noen av dem til Brighton for å se Brighton-Wolverhampton, mens andre så kampen Chelsea Women-Manchester City Women på Kingsmeadow ute i Wimbledon.
Jeg reiste sammen med de som så Chelsea Women på søndag.
Og det ble en fornøyelse!
For en stemning Chelsea har greid å lage rundt hjemmekampene til damelaget på Kingsmeadow. På en liten intim bane med 3.500 tilskuere (nesten fullt) ble det virkelig en folkefest på søndag. Jeg satt på North End, og der satt Manchester City fansen også. Når Manchester City ledet 1-0 i kampen, sang City fansen slik at de nesten overdøvet de mange flere Chelsea fans (som også var i toppform).
Når Chelsea snudde kampen til 2-1 (som også ble sluttresultatet), ble City fansen stille.
Da sang Chelsea fansen: “Shall we sing a song for you”.
Etterhvert siden Chelsea ved å lede denne kampen også var på toppen av tabellen, sang Chelsea fansen: «Top of the League», og da svarte City fansen med å synge: Have you got a new song?».
Fantastisk var det!
Her fra et intervju med Manchester City manageren Nick Cushing etter kampen: “What Chelsea are doing with their match day is incredible,” he said. “The atmosphere is pretty unique in the WSL. With the noise, the stadium is full — if you allow them to get the crowd onside then it is going to be difficult.”
Fotball og glede
For meg var dette samværet med Fotballens Venner Trøndelag og denne fantastiske atmosfæren under kampen på Kingsmeadow, en glede som står i sterk kontrast til mine mange dårlige fotballopplevelser på hjemlige trakter og på kamper her hjemme.
Før jeg reiste til London, var jeg på Åråsen for å se nedrykks-dramaet mellom LSK og Sarpsborg 08. Det ble en kald fornøyelse, og jeg hadde tatt på meg en stor topplue og et varmt skjerf; begge med Chelsea logo på. Mens jeg satt på tribunen før kampen, kom en far og en sønn og satte seg rett bak meg. Faren ba meg veldig vennlig og svært hyggelig om å ta et bilde av dem med hans mobiltelefon, og det gjorde jeg selvfølgelig.
Straks faren så Chelsea-logoen i lua mi, forsvant vennligheten, og det var så vidt han snakket til meg når jeg spurte om bilde ble bra.
Og da jeg reiste til London møtte jeg en lite trivelig politibetjent i passkontrollen. Da jeg viste frem passet mitt, spurte han hyggelig: «Hvor skal du?». Jeg svarte: «London». «Er det fotball eller fornøyelse?» fortsatte han. Jeg svarte: «Fotball – jeg er Chelsea fan og skal se kampen Chelsea-Aston Villa». Da forsvant vennligheten hans som dugg for solen som det heter. Jeg ble så forfjamset av det sinte blikket hans, at jeg skyndte meg å si: «Vi er ikke så mange Chelsea fans her i Norge». Hvorpå han straks svarte: «Og færre skal dere bli».
Jeg slapp heldigvis gjennom kontrollen slik at jeg kunne reise til London.
En av de fra Fotballens Venner Trøndelag som jeg reiste sammen med til Kingsmeadow for kampen Chelsea Women – Manchester City Women, spurte meg etter kampen: «Hvorfor er det ikke humor i fotballen i Norge?»
Og det kunne jeg ikke svare på, dessverre.
Men blant bluss, røykbomber og hatsk sang og oppførsel på norske tribuner, tror jeg det finnes mye ekte humor også. Men humoren kommer ikke frem, dessverre – og det tror jeg er virkelig synd for både tilskuertall, TV-seerantall og stemning i fotballen her i Norge.
Takknemlighet
Det er fredag og det nærmer seg jul.
Her i Ossie`s Corner tar vi nå en liten juleferie.
Jeg ønsker å takke Fotballens Venner Trøndelag for en fantastisk tur sammen til London forrige helg. Jeg setter utrolig stor pris på å ha møtt hver eneste en av dere (jeg skal hilse dere fra Alan Hudson og Martin Knight også). Dere var alle ekte og liketille mennesker og fotballvenner, og dere var alle en flott reklame for Trøndelag og Norge.
Som stolt bestefar ønsker jeg nå også å vise frem mitt tredje barnebarn:
Han heter Lukas og skal selvfølgelig snart på tur til Stamford Bridge. Jeg tror Lukas kan bli en meget god høyreback.
Da ønsker jeg deg ei riktig god jul og et godt nytt år!
Tusen takk for at du har fulgt meg i 2019.
Blått lykke til mot Bournemouth i morgen og i julens kamper!
Ha ei riktig god helg, og husk å smile og synge når du er på fotballkamp.
Eirik
PS! Hvis du mener det er pengene som ødelegger fotballen i dag, så husk at det var problemer med pengene før også:
PS! VIP-plassene på tribunene var tidligere ikke så mye å skryte av:
PS! Igjen; riktig god jul!!!
