Tapet mot Newcastle var ydmykende, og det var sjokkerende at spillerne kunne senke seg ned på et slikt lavt nivå.
Chelsea ble rett og slett rundspilt og utspilt.
Det har ikke vært mange ganger i nyere tid at Chelsea har blitt spilt av banen, men det skjedde altså nå – akkurat når vi hadde begynt å få litt troa på det igjen. Antonio Conte har selvfølgelig det objektive ansvaret, men i denne kampen kan det ikke ha blitt tydeligere at ansvaret egentlig lå fullt og helt på de spillerne som var ute på banen.
Min påstand er at dette ville ikke ha skjedd med John Terry på laget.
John Terry ville først og fremst gjennom sin sterke personlige tilstedeværelse på banen, aldri ha tillatt at spillerne slapp seg ned på et så giddeløst nivå som mot Newcastle. John Terry sin naturlige autoritet vil ha sørget for at ingen av de andre spillerne en gang ville ha tenkt tanken på ikke å takle, ikke å løpe og bare gi etter, liksom.
Faen, så skuffende det var.
Savnet av vår tidligere kaptein og levende spillerlegende John Terry har vært stort gjennom hele denne sesongen.
Vi får stadig eksempler hvor viktig slike personligheter er i et spill som fotball.
For tiden er John Terry (hele 37 år gammel) i ferd med å føre Aston Villa tilbake til Premier League. Den fysiske kapasiteten hans er selvfølgelig redusert med alderen, men hans sterke tilstedeværelse, hans klokskap og hans lederegenskaper er der i beste velgående.
Vi feiret han kraftig i den siste hjemmekampen forrige sesong, og det har vist seg å være med god grunn. Ikke bare har han vært vår store spiller gjennom de siste 20 årene, men han vant oss rett og slett et ligamesterskap forrige sesong – nesten alene.
Mot Newcastle kan vi finne mange unnskyldninger for tapet; sjansene for å greie en plass blant de fire beste var vel kun teoretisk, det var en vanskelig bortekamp på St. James Park mot et Newcastle i fremgang og ingen av spillerne ønsket å bli skadet nå rett før FA-Cupfinalen …..
Men ingen av de unnskyldningene er gode!
En dårlig generalprøve gir en god finale, heter det – men Chelsea er absolutt ikke favoritt til å slå Manchester United i FA-Cupfinalen i morgen på Wembley.
Det skal et lite under til, tenker vi – men det har skjedd under før; særlig i fotballen.
Her i Ossie´s corner er det i dag sesongavslutning.
Denne sesongen har vært opp og ned her i dette fredagshjørnet, slik det har vært for Chelsea, selvfølgelig.
En femteplass i ligaen, finale i FA-Cupen og utslått bare av Barcelona i Champions League er jo ikke dårlig på noen måte, men det er langt unna forventningene, dessverre – og det er jo det som blir målestokken for oss når vi skal summere opp.
Chelsea Ladies har derimot prestert langt over forventningene, og det er med flott blå stolthet og glede vi registrerer at det ble «The Double».
I mange av bloggene her i Ossie´s corner denne sesongen har vi kritisert den moderne underholdningsjournalistikken som setter sitt sterke preg på fotballen for tiden.
De nye TV-avtalene har medført en type svært forretningsmessig og kynisk journalistikk som er tilpasset markedet, og det er derfor med stor undring og ubehag vi følger med på TV2, Viasat og særlig VG og Aftenposten sin formidling av engelsk fotball.
En nyhet eller uttalelse der i gården må på en måte ha sin egen finansiering.
Enten må nyheten gi journalisten/eksperten/kommentatoren personlig oppmerksomhet og profilering, eller så må mediet selv ha en kommersiell nytte av nyheten gjennom antall klikk, seere og lesere.
Skildring av fotballkultur, fotballhistorie og det mangfoldet fotballen representerer i samfunnet (gjerne også sett med litt kritiske øyne) har dessverre stort sett ingen slik medfølgende finansiering, og forekommer derfor nesten ikke lenger.
Imidlertid er det en enslig «due» igjen i Norge som driver faglig journalistikk innen fotballen, og det er fotballbladet Josimar. «Alle fotballentusiaster trenger lektyre som går i dybden med kvalitet. Josimar er et slikt magasin” uttaler Ståle Solbakken – og dette slutter vi oss 100% til.
Om ikke lenge kommer bladets VM-bibel ut, og det er med store forventninger vi imøteser å motta dette lesestoffet. Det blir ikke VM i fotball uten Josimar sin VM-bibel, og det blir ingen ny sesong i Premier League uten Josimar sitt store Premier League magasin.
Josimar har ingen enkel oppgave med å overleve som et kvalitetsfagblad innen fotball-kultur i dagens enorme mediemarkedstilbud, og jeg anbefaler derfor alle å abonnere på bladet. Du kan i tillegg også støtte dem økonomisk gjennom bidrag på deres hjemmeside.
I morgen dreier det seg kun om FA-Cupfinalen, og jeg gleder meg stort!!!
Det er fantastisk å få se Chelsea spille finale på Wembley, og som alltid er forhåpningene der. Chelsea vinner 2-0, og begge målene scores av kapteinen; enten det er Gary Cahill eller César Azpilicueta.
Som vanlig avslutter vi sesongen med en London Pride fra Fullers Breweri. Bryggeriet ligger idyllisk til like ved Themsen i Chiswick i London.
Du blir lykkelig av å drikke London Pride.
Det er på mange måter ølets kaptein.
«Øl er, uten sammenligning, den største oppfinnelse i menneskehetens historie. Hjulet var også et fint påfunn, men det passer ikke på langt nær så godt til pizza» uttalte den amerikanske forfatteren Dave Barry, og det er lett å slutte seg til den påstanden her i Ossie´s corner.
Takk for følge denne sesongen.
Ha en strålende sommer, lykke til i morgen og ha ei riktig god helg.
Eirik
PS! Og som vanlig i siste blogg for sesongen, avslutter vi med en av musikken og kunstens kapteiner musikkvideoen «We Are The People» med Empire Of The Sun:
