«Det dreier seg ikke bare om fotballbaner, taktiske disposisjoner, teknikk og fysikk, men også om hva du har i ditt hjerte» sa David Luiz etter kampen mot Liverpool.
Intervjuet med ham på Chelsea-TV, er et av de beste fotballintervjuer jeg har sett.
Og det skyldes ikke intervjueren, men David Luiz selv.
David Luiz fortalte i intervjuet om Chelsea og Chelsea sine prestasjoner hittil i denne sesongen på en meget moden og voksen måte.
I intervjuet viste han seg frem som en leder som ikke er sjef, et menneske som har moral, men som ikke er moralistisk og et menneske som leder deg på rett vei bare ved å være et medmenneske.
David Luiz stod der rett etter kampen på fjernsyn, full av glede og kjærlighet til alt og alle, i sterk kontrast til medienes kyniske markedstenkning og de sosiale medienes sterke negative ordbruk. «Vi elsker Chelsea, jeg elsker Chelsea» avsluttet han intervjuet med, før intervjueren til slutt avrundet det hele med å si: «Og vi elsker deg».
Vi liker det når vi ser og hører deg slik, David Luiz!
Hva kan denne gleden over fotballen, gleden over livet og denne visdommen fra en 31-årig fotballspiller skyldes, kan vi lure på i en fotballens verden som mer og mer ligner på et gresk drama.
Og er fotball et gresk drama, så er protagonisten (hovedrolleinnhaveren/helten) David Luiz.
Han kom til Chelsea samtidig med, og i skyggen av, Torres i 2011. Han imponerte fra første kamp med å legge hele sitt hjerte og sin sjel i Chelsea som om han ikke var av denne verdenen, men en slags gudelignende skikkelse; en slags moderne avatar (fra hinduismen) som hadde tatt steget ned fra himmelen for å spille fotball for Chelsea.
Vi tilba ham fra første stund.
Han hadde en fantastisk teknikk, leste spillet nesten som ingen andre her i verden, hadde et fantastisk hardt og godt skudd og han taklet så hardt i duellene som ingen hadde gjort i Chelsea siden Ron «Chopper» Harris.
Man kan like godt si om David Luiz som Tommy Docherty sa om Ron Harris: “If he tackled you, you stayed tackled».
Men som i alle greske drama måtte det ta en vending.
Nedturene kom!
Først ble det noe for risikofylt spill til tider som motstanderlagene visste å utnytte, han kunne vise sitt sinne mot alt og alle når spillet gikk ham i mot i enkelte kamper (litt som Akilles under Trojakrigen), han ble utskjelt av eksperter og på sosiale medier, han ble solgt til Paris St. Germain som verdens dyreste forsvarsspiller, men trivdes ikke helt der og han hadde et dårlig VM for sitt Brasil på deres hjemmebane i 2014 (særlig semifinalekampen mot Tyskland ble en nedtur for ham).
Så var han tilbake i Chelsea i 2016.
Med et brak.
Han var der igjen med sitt blå hjerte for oss.
Vi visste om hans svakheter, men det er noe med personen (eller guden/avataren) David Luiz som tiltrekker oss. Vi elsker både hans styrker og svakheter. Han er litt som oss selv: Fantastisk i det ene øyeblikket, men feiler totalt i det neste.
Så fikk han et nytt ligamesterskap med Chelsea i 2016/2017. Vi opplevde igjen den hardtarbeidende spilleren og gjøgleren David Luiz på sitt beste, og han imponerte på nytt en hel fotballverden.
Deretter en ny nedtur.
Mot Roma i Champions League høsten 2017, gikk spillet så sterkt imot ham at han nærmest ga helt opp der og da.
Og det midt under kampen.
Antonio Conte ble rasende, og David Luiz var ute i kulda fullstendig.
Vi lurte alle på om det nå var slutt for David Luiz.
Men nei da, så ble Sarri ny manager – David Luiz var tilbake på laget; dog var vi vel alle litt skeptiske, men så begynner han å storspille igjen, og mot Liverpool forrige helg var han Man of The Match. Etter kampen mot Liverpool stod han så frem i igjen på scenen (Chelsea-TV) i den hovedrollen han alltid har (selv når han ikke er på laget), og fremførte en dialog med intervjueren som ethvert gresk drama kunne ha misunt.
I et gresk drama er det alltid en antagonist (motstander); en som motarbeider protagonisten (helten) og som dermed kan skape en tragedie. Når det gjelder David Luiz sine nedturer, tyder alle på at han også er sin egen antagonist.
Det gode humøret hans og spillegleden hans kan plutselig gå over i et sterkt sinne eller i en ren apati.
Antagonisten David Luiz må derfor overvinnes av protagonisten David Luiz for at dette skal bli et godt blått drama.
Mye tyder på det nå når han viser frem den siden han gjør på banen samt viser en slik voksenhet/modenhet i et TV-intervu.
Men det blir spennende å se.
David Luiz sin meget sterke personlighet både på og utenfor banen, viser en autoritet som Chelsea ikke har hatt på laget siden John Terry, og som faktisk nesten kan sammenlignes med selveste Peter Osgood – The King of Stamford Bridge.
David Luiz har fått helt nye rammevilkår under Sarri; han trives med mer frihet og tillit som den avataren han er, og han er akkurat nå den blå guden i en blå menneskeskikkelse som vi alle håper på i våre egne blå dramaer.
David Luiz – den troende – har funnet igjen gleden ved å spille fotball. Pass dere Southampton på søndag; David Luiz kommer med sitt blå kor.
Lykke til (eller som man sier på gresk: «Καλή τύχη») på søndag mot Southampton.
Ha en super fredag og ei riktig god helg!
Eirik
PS! Fredagens øltips er også denne fredagen en porter. I dag velger jeg en norsk porter fra Nøgne Ø. Denne får du også kjøpt på Vinmonopolet.
