Jeg møtte en god venn Hans Otto på gata i London en søndag formiddag.
Vi kom i prat, og jeg sa: «Tror jeg skal se kampen Arsenal-Tottenham i ettermiddag.»
Hans Otto svarte: «Det må vel være som å velge mellom pest eller Liverpool.»
Hans Otto hadde altså endret litt på uttrykket «pest eller kolera», og han fortsatte med et smil: «den får du gratis» (som et forslag til overskrift i Ossie`s Corner).
Takk, Hans Otto!
Men jeg spanderer en pint London Pride for den der.
Så upopulær har altså den gamle storklubben Liverpool blitt at mange tilhengere av andre klubber sammenligner klubben med kolera.
Dette har vel ikke akkurat noe med fotballklubben Liverpool å gjøre, men mer med Liverpool-fansen sin utskjelling av tilhengere av andre klubber på sosiale medier nå i snart 20 år.
Marked og fotball
Lidenskap kan noen ganger bikke over i galskap og utskjelling av andre, og det gjelder for fotball-fans i ALLE klubber.
Ingen engelske fotball-klubber har imidlertid flere fans enn Liverpool her i Norge; de fleste av deres fans har også tilhold i distriktene, og mange av dem i distriktene synes å ha et noe saftigere språk når de skjeller ut noen enn andre.
Liverpool er markedsledende i dette nye underholdningsmarkedet som fotballen er blitt for mediene. Nettopp derfor er Liverpool-fansen sin utskjelling av fansen til andre klubber ikke på dagsordenen til mediene.
I et marked snakker nemlig ikke leverandørene negativt om den største kunden.
I dette markedet ser TV2 konsernet ut til å ha valgt seg Liverpool og Schibstedgruppen (VG og Aftenposten) Manchester United; det ligger økonomiske og forretningsmessige vurderinger bak valgene, selvsagt – og at fotball KUN er underholdning.
De to store mediekonsernene i Norge har altså rett og slett delt markedet mellom seg, og alt dreier seg nå om salg og mer-salg. Faglige journalister forsvinner innen fotballen og erstattes med selgere (gjerne kjendiser) slik et underholdningsmarked krever.
Det merkes derfor godt at kvalitetsjournalistikk har blitt borte innen den store folkelige idretts- og kulturbevegelsen som fotball er.
Sportsredaksjoner som supporterklubber
Også kommentator Andreas Selliaas på nettstedet Idrettspolitikk.no er skeptisk til medienes rolleblandinger mellom journalistikk og markedsføring, og han spør derfor i en artikkel på nettstedet «Er sportsredaksjonen den nye supporterklubben?».
Han skriver: «Vi får nesten inntrykk av at disse redaksjonene ønsker å utkonkurrere supporterklubbene til de forskjellige lagene».
Selliaas mener dette er en form for heiajournalistikk som skaper mange dilemmaer og faktisk kan grense mot dobbeltmoral.
Et av dilemmaene som skapes er etter min mening medienes manglende søkelys på Liverpool-fansen sin voldsomme utskjelling av tilhengere av andre klubber på sosiale medier.
Og dermed blir Liverpool en slags kolera for oss andre.
Fotball handler nå mer om utskjelling av andre og mindre om lidenskap, glede, mangfold, etikk, historie og kulturutvikling, og det gjør dessverre kanskje også at fotball blir mindre interessant etterhvert for mange av de unge.
Spørsmålet er jo om mediene med dette underholdnings-salget sitt av fotballen på en måte gjør at de «sager over den grena de sitter på».
Oyster Rooms
Noe av det som ofte går igjen i utskjellingen av oss Chelsea-fans, er at Chelsea ikke har noen historie.
Tidligere talsmann for norske Liverpool-fans og samtidig TV-kommentator på TV2 Øyvind Alsaker uttalte plutselig midt i sin kommentering av en TV-sendt Chelsea-kamp: «De sier jo at Chelsea ikke har noen historie».
Chelsea ble stiftet i 1905; det visste journalisten Øyvind Alsaker helt sikkert godt, men tydeligvis ikke selgeren Øyvind Alsaker.
I slutten av august var jeg så heldig å få være med på en liten byvandring i Fulham Road arrangert av den offisielle Chelsea-historikeren Rick Glanvill.
Det ble en super og interessant formiddag i Fulham Road.
Stiftelsen av Chelsea FC skjedde i et lite, men aktivt småindustri-, teater-, show- og restaurant miljø ved Walham Green Undergrunnsstasjon (navnet ble endret til Fulham Broadway Undergrunnsstasjon i 1952) på begynnelsen av 1900-tallet.
Hele dette området hadde vært preget av å ligge godt ute på landet med mye landbruksaktiviteter (særlig grønnsaksdyrking) på hele 1800-tallet.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet skjøt det opp ny industri der; og med det kom mye kunst og kulturaktiviteter.
Fotball på Stamford Bridge ble en av de aktivitetene.
På Fulham Broadway Undergrunnsstasjon ligger det i dag en populær pub for Chelsea-fansen som heter The Oyster Rooms.
Østers og øl var veldig populært på begynnelsen av 1900-tallet og dagens pub har derfor tatt navnet til en populær østers-restaurant som lå akkurat der i 1920- og 1930-årene.
På kampdager før kampen er det et fantastisk liv på puben Oyster Rooms.
Bord og stoler er tatt bort; og folk står og drikker øl, mens de diskuterer dagens kommende kamp.
Det er en summing der da som gjør at du nesten ikke hører din egen stemme.
Dine egne forventninger til kampen og en god øl sammen med like forventningsfulle gode venner, gjør dette folkelivet og denne summingen på Oyster Rooms til en virkelig rikdom som er med deg for livet.
Egeninnsats
På søndag møter Chelsea Liverpool til kamp på Stamford Bridge.
Chelseas unge lag svinger i prestasjonene.
Det er ikke så rart for de unge må lære, og det gjør de dessverre best ved å gjøre feil. Imidlertid har de unge også en fantastisk energi og spilleglede som gir oss perioder med virkelig fin fotball.
Antageligvis må Chelsea klare seg uten unge Mason Mount på midtbanen på søndag.
Mason Mount besitter en helt enorm energi, vilje og løpskraft som sammen med en flott kreativitet gjør nesten alle Chelsea-angrep farlige. Chelsea vil derfor savne den kreative spilleren Mason Mount i morgen; i sin frie rolle som en av de to rett bak spissen i en 3-4-2-1 formasjon.
Det er ikke mange andre Chelsea-spillere som har den type kreativitet som Mason Mount besitter.
En annen ung spiller på Chelsea som har gjort et veldig positivt inntrykk er Fikayo Tomori.
Han leser spillet godt, er rolig, tar gode beslutninger og når han gjør feil er han hurtig nok til å rette dem opp selv.
Ross Barkley bommet dessverre på straffesparket mot Valencia for Chelsea på tirsdag i Champions League.
Det gjorde nok vondt der og da.
Du scorer neste gang, Ross!
Det er deilig fredag; jeg gleder meg til kamp, tar meg en øl og skal jeg beskrive mitt liv i dag, sier jeg som den gode kommentator på Twitter Miriam Håland:
«I dag ble jeg spurt om hvordan jeg vil beskrive livet mitt så langt. Jeg svarte med en setning jeg har lært av eiendomsmeglerne: «Bærer preg av egeninnsats.» Det er tydelig at det ikke har vært fagfolk inne i bildet, liksom, men det funker.»
Tipper det funker for deg også.
Skål!
Ha ei riktig god helg!
Eirik
PS! Under opptellingen etter kommunevalget ble det tidlig klart at Bompengepartiet ville gjøre det godt i Bergen. Følgende kommentar kom da på Twitter: «Foreløpig opptelling viser at vi må avskaffe Bergen».
Kan det gjelde for Liverpool også?
