Jeg føler skuffelse, jeg føler sorg, jeg føler sinne, men jeg føler også kjærlighet. Det bobler av kjærlighet i meg, heldigvis. Den eneste forskjellen mellom en forelskelse og evig kjærlighet, er at forelskelsen varer litt lenger, sa Oscar Wilde, bydelen Chelsea i London sin store dikter. Jeg ble forelsket i fotball og Chelsea FC som 13-åring, og jeg vet hva Oscar Wilde prater om.
Nå over 50 år senere, og akkurat 117 år etter at Chelsea FC ble stiftet, kom altså sanksjonene mot den russiske eieren Roman Abramovich. Det har aldri vært, og det blir aldri, en kjedelig i dag i den fargerike, livlige og spennende fotballklubben. Chelsea ble stiftet 10. mars i 1905 av den rike eieren Gus Mears. Klubben kjøpte seg plass i ligaen, og siden har det vært et fotball-eventyr. Roman Abramovich har vært en god eier i lang tid, og akkurat så kontroversiell som Gus Mears.
Nå er det andre tider.
Fotball er ikke fotball lenger.
Når hatet spys ut
Miljøkrise for planeten, pandemi og krig i Europa er tilstander vi knapt hadde i tankene for et par år siden. Nå kommer virkeligheten inn i våre hjem. Sakte, men sikkert, blir vi klar over at vår sikkerhet og vårt velstandsliv ikke er selvsagt lenger. Alt vi har tatt for gitt, er i ferd med å smuldre opp rundt oss, og det skjer i sakte kino, foran øynene på oss, og ironisk nok, i medienes kjendis- og underholdningsverden.
Vi prøver å beskytte oss mot det samlede enorme mediebilde, men samtidig har vi behov for informasjon, og vi blir syke, ikke av korona lenger, ikke av at det foregår en krig i Europa, ikke av at vi må ta opp plasten etter oss i naturen, men syk av den vanvittig sterke fordømmelsen som spys ut i det daglige mediebildet (inklusive de sosiale mediene), og som samlet blir et retorisk hat verden knapt har sett maken til.
Du må beskytte deg selv.
Det er eneste mulighet.
Det er ingen andre som beskytter deg.
Håpet
Poeten Helge Torvund er en trøst på Twitter. Her skriver han: Eg prøvde å tenkja på kva som er det motsette av bomber og enda opp med å tenkja på korn. Korn som veks så stille og som kan vaia så vakkert i vinden og som kan gje oss brød.
Det hjelper dessverre ikke å tenke på korn heller; en tredjedel av verdens kornproduksjon skjer i krigsområdet.
Men det er fredag. Vi må bare komme oss gjennom det. Vi har et håp om at det skal bli fred, at entusiasme og glede skal komme tilbake og at verden blir normal igjen. Det farlige viruset med den tøffe pandemitiden og den voldsomme retoriske aggresjonen, og invasjonen i Ukraina ble skapt på et kort sekund. Det samme kan forsvinne på et kort sekund også.
Kings Road blues
I Kings Road hvor det fargerike nye livet yrer, våren er på vei og det er folk av alle raser, alle typer religioner, kledd i lette fritidsklær i mange farger, ser de at et politisk mediesirkus er i ferd med å ta over verden, og alle lurer på hvordan dette skal ende.
Skjønt, nettopp, det er fredag.
I Kings Road koser de seg med en pint på puben sammen med gode venner. En pint kan enda nytes, og det er håp. Det er håp i et hengende snøre om at hatet og fordømmelsen må ta slutt, at det blir fred i Ukraina, og at vi kan samles igjen på kafeene, pubene og vinbarene etter pandemien, også sammen med russere, og bare være gode venner som drømmer om vår og sol, om å gå på konsert, en tur til vakre Hellas og om ikke å se fotball på TV, men å gå på en fotballkamp uten hatefull sang, og med idrettsutøvere (ikke kjendiser) som spillere på begge lag, ute på banen.
Julenissedrakt må til
La oss ikke se ned på mobilen et kort stund, men bare håpe og drømme sammen. La oss rose et menneske i nærheten av oss, la oss begeistre av noe eller noen, la oss være rare sammen, for det er det vi er, vi er rare, og det er ikke rart, men vi kan både hate sammen og elske sammen, og i dag elsker vi, vi elsker håpet om fred sammen, og vi vet at det håpet kan berge en hel verden.
Fotballklubben Southend United som spiller i National League, hadde gjort det dårlig en periode. En tilhenger hadde kledd seg ut som julenisse i kampen rett før jul, og Southend United vant kampen. Siden klubben vant da han hadde på seg nissedrakt, bestemte han seg for å ta den på i kampen etter jul også. Southend har ikke tapt en kamp enda, og tilhengeren er derfor kledd i julenissedrakt på hver eneste kamp.
Jubileum Chelsea Women
I år er det 30 år siden fotballaget Chelsea Women ble stiftet, og laget har vokst ut ifra ingen ting til å bli et flott lag, et lag i beste Kings Road ånd, med unge spillere fra alle nasjonaliteter og med et profesjonelt opplegg både på og rundt banen. På kvinnedagen 8. mars hadde Chelsea en fin markering av damelaget sitt, og lagets historie og prestasjoner ble hedret. Fortellingen er viktig å ta vare på, spesielt når vi ser at krig kan ødelegge alt, og føre til at man må begynne på nytt.
En supporter av damelaget til Chelsea skrev entusiastisk om spillerne på laget. Da han beskrev norske Guro Reiten, skrev han: She lives life with a smile on her face that is so infectious that whenever you see her you smile too. That’s a rare quality to have and she always makes supporters feel good.
Både herrelaget og damelaget til Chelsea spiller på søndag. Ikke langt unna Kings Roads spiller de, Chelsea Women mot Aston Villa Women på Kingsmeadow og Chelsea mot Newcastle på Stamford Bridge. Stor var gleden i går kveld, da Chelsea slo Norwich og Chelsea Women slo West Ham Women, etter en dag med mye uroligheter for Chelsea. Begge lagene spilte mot det mektigste som finnes i det kapitalistiske samfunnet, Markedet. Chelsea kom inn på banen mot Norwich til sangen «Chelsea get sanctioned everywhere they go … everywhere they go», men vant. Det gledet mitt flokk-immune hjerte, jeg fikk tårer i øya av det.
Vi trenger kjærlighet
Jeg håper det kan finnes løsninger for Chelsea under sanksjonene, og at vi vil kunne reise på kamp fremover på Stamford Bridge. Sanksjonene innebærer så langt jeg kan forstå når dette skrives, at klubben kan selges på en spesiell lisens. Jeg krysser fingre for at det blir funnet løsninger, slik at klubben kommer seg gjennom dette.
Dersom det går mot dårligere tider, kan vi greie det også.
Blue Forever, som det heter, eller blå kjærlighet.
Jeg kommer til å følge Chelsea til The End, om så i 8. divisjon og gjerne med nissedrakt på. På bildet nedenfor finner du noen av de blå flotte gutta som spilte på laget i 1970-årene, da var Chelsea på topp; det kom vanskelige tider etterpå, men vi kom oss blått gjennom det også:
Det er rart å si det, men husk å beskytte deg mot mediene, følg et medium du synes du kan stole på, og ikke med for tett frekvens, bare nok til at du er godt informert og oppdatert. Når du selv skriver i mediene, skriv om din begeistring, entusiasme, håp og kjærlighet. Kjærlighet avler kjærlighet.
Verden trenger kjærlighet, ikke hat, akkurat nå.
La oss nyte smilet til Guro Reiten:
God helg!
Eirik
