Ossie`s Corner

Fotball

One Di Matteo

by

Satan for et rot!
 
Er det egentlig mulig å rote det til mer nå? Hvordan kunne det i det hele tatt ha vært mulig, å ansette den gamle Liverpool- og medieyndlingen Rafael Benitez som manager for oss blå? – Vi som kanskje er verdens mest omtalte og kritiserte fotballag. 
 
Også, midlertidig ansatt, da – ble han, Rafael Benitez – tenk, de skulle bare prøve det, for å se hvordan vi tok det, kanskje?

 

Få av deg den jakka
Få av deg den jakka, Benitez
Benitez som kritiserte oss for at vi hadde flagg på Champions League kampene; – som uttalte svært bombastisk at han aldri ville bli manager i Chelsea; – som bare hadde negativt å si i sin Liverpool periode om oss Chelseafans, om klubben vår, om spillerne våre; – ja, og som brukte det han kunne av ufine midler fra sin merkevare- og media posisjon i den ”synkende” røde gamle storklubben; – for å holde oss nede, for å motarbeide oss, for å psyke oss ut, for å ….
 
Faen, jeg går tom for ord.
 
En ting er sikkert nå i alle fall. Rafael Benitez kommer aldri til å omtale oss som plastikkfans noe mer. Og nå kommer han i alle fall ikke til å ville bli manager i Chelsea igjen; – heldigvis!!!
 
Vi møter West Bromwich hjemme i morgen, og det etter å ha blitt skjøvet ned på 4. plass på tabellen av Tottenham i forrige runde. Arsenal ligger like bak oss på 5. plass, og det ser ikke lyst ut akkurat nå, for å greie å kvalifisere oss for Champions League spill til neste sesong. Manager Benitez sitter på oppsigelse, mildest talt; – de nye gutta på laget er ikke klare for tøft duellspill enda, og alt for mange av spillerne våre som er fantastisk i spillet med ball, er enda alt for dårlige i spillet uten ball. 
 
Jose Mourinho; – hvor er du?
 
Vi savner deg
Vi savner deg, Jose

Kan du tenke deg å komme tilbake? – Vi savner deg virkelig. Vi minnes så vel at vi i slutten av august 2005 (etter seiersesongen 2004/2005) møtte West Bromwich på Stamford Bridge, og slo dem 4-0. Frank Lampard scoret to mål (det kan han jo gjøre i morgen også), Drogba scoret et mål, og Joe Cole scoret et mål. En nydelig augustdag i begynnelsen av vår back-to-back sesong 2005/2006 var det, og Mourinho var i toppform på sidelinja under kampen. Som assistent hadde Mourinho vår blåe Steve Clarke da (som i morgen er manager for West Brom), og vi var jævlig gode, vi var best; – det var det vi var, den gangen.

Nathan Ake, meget lovende
Nathan Ake, meget lovende
Det er fredag, og vi får glede oss over det vi kan, og ikke ”grave oss ned” i gamle minner. Sjansen for at Mourinho skulle komme tilbake er vel minimale, og vi har et blått lag med mange gode og lovende unge spillere. Unggutten Nathan Ake fikk en hel kamp på onsdag da vi slo Middlesbrough i FA-Cupen, og han viste meget lovende takter. Bare 18 år gammel spilte han defensiv midtbane sammen med Ramires, og han spilte på det sikre, var god med ballen, energisk i det defensive arbeidet, og lå ikke noe tilbake for de eldre og mer meritterte gutta våre i den kampen.
Ian Britton samme frisyre
Ian Britton som lovende unggutt
Topp, Nathan – for en som har vært blå så lenge som meg, og med den frisyren din, er det naturlig for meg å tenke på en annen blå unggutt på laget vårt i begynnelsen på 1970-åra, Ian Britton. Noe av den samme spillestilen har Nathan Ake som Ian Britton hadde, og Nathan debuterte sammen med Fernando Torres på topp, på samme måte som Ian Britton debuterte med The King of Stamford Bridge Peter ”Ossie” Osgood på topp.
 
I dag er det akkurat 7 år siden vår blå konge Peter Osgood døde. Denne bloggen som skrives til Ossie`s ære, minnes Ossie i dag, og vi håper du har det bra, Ossie – der fra din plass under straffesparkmerket på The Shed End. Vi hadde trengt deg i morgen, Peter – vi hadde hatt bruk for dine vanvittige avslutterferdigheter i kampen i morgen. Hvil i fred der du ligger, men sørg bare for at det blir straffespark for oss i din ende i morgen. Jeg stoler på deg, Peter – du er den absolutt blåeste av oss alle. Jeg må bare vise bildet av deg igjen herunder, når du scorer mot Arsenal, liggende i lufta, rett over Arsenalmålvakt Bob Wilson, og foran din gamle venn og tidligere medspiller, Arsenalstopper Georg Graham.
Helt konge.....
Helt konge…..

Så svær du var akkurat her, Peter Osgood – det er rart å tenke på, at da du kom til oss som unggutt, så du akkurat så lett ut som Oscar gjør det nå. Du var også like slepen teknisk, Ossie – da du kom. Mange kalt deg for en ”brasilianer” den gangen, men du ble etter hvert den kjempen også i selve duellspillet. Det gir oss forhåpninger om at vår teknisk brilliante Oscar på midtbanen, kan bli like god også i duellene som deg, og like god i spill uten ball; – stå på Oscar, du har det samme i deg som Osgood hadde; – gi ikke opp, og du kan bli en ny blå legende.

Ha en god Benitez fri helg; – med seier mot West Bromwich i morgen, hvor Oscar scorer hattrick, og hvor for øvrig Tone Damli Aaberge finner tilbake til sin Axel Hennie, og Petter Northug vinner 5-mila i VM.
 
Eirik
 
PS! Skulle ikke Tone Damli Aaberge og Axel Hennie finne tilbake til hverandre igjen, så overlever vi det. Litte verre for VG og Dagbladet i tilfelle, kanskje – skjønt Dagbladet har jo flåtten, og VG har jo Tone Damli Aaberge uansett.
–
Vant ølets Oscar
Vant ølets Oscar
PS! Fredagens øl er Nøgne Ø sin Brown Ale. Dette ølet har nettopp vunnet en gjev pris ”International Brewing Award” (ølet`s Oscar”) i England. Gratulerer!!!
 
PS! Kan vi ikke kose oss på en fredag med ”One Di Matteo, one Di Matteo”:
One Di Matteo (16)
One Di Matteo (16)
PS! La oss for helvete også bare ”grave oss ned” i de gode minnene om Mourinho i dag. Mourinho var selve symbolet på uttrykket ”The Winner takes it all”, et uttrykk som den gamle Wimbledonspilleren (også Chelseaspiller i en kort tid) Vinnie Jones så flott en gang satte ord på det i et intervju:” Winning doesn`t really matter as long as you win”:
–

Abonnement og nettbutikk Ossie`s Corner

Få bloggene på e-post gratis (se nederst på siden).

I nettbutikken kan du kjøpe bøkene Carefree og Never Mind the Ball, og støtte driften av bloggen med kr. 150,- pr. sesong.

Never Mind the Ball – en fortelling på norsk om mennesker i kamp, Chelsea mot Leeds i den heftigste fotballkampen noensinne, gudene blander seg inn, en trojansk hest avgjør og en trettenåring og hans far får livet endret.

Carefree – en fortelling om kjærligheten til et engelsk fotballag, en Chelsea-supporters lidenskapelige hyllest til klubben, fansen, supporter-livet og London.