Farsan er rasende.
Etter landslagsspillerne John Arne Riise og Rune Almenning Jahrstein sine utbrudd mot media (og media sine utbrudd mot dem), er det nå bestemt at alle som skal spille fotball må ha grunnfag i retorikk og etikk. Er det rart farsan er forbanna.
Med sin ettårige jern- og metallutdannelse fra Lade Videregående Skole, er han ikke lenger kvalifisert til å spille fotball. ”De må også ha avlagt eksamen filosofikum for å få spille på Tottenham”, sa jeg til ham bare for å terge ham ekstra. Farsan er Tottenhamfan, og det er nok for seint å gjøre noe med det nå. Ikke at farsan kunne ha spilt aktivt lenger på noe som helst lag, misforstå ikke – nei, da – det er bare at det ergrer ham noe så jævlig; – at det fra nå av, kun er akademikere med bestått eksamen fra universitetet, som kan spille på hans gamle plass høyre back.
Farsan løp ikke så mye da han var aktiv spiller. Det var ikke det som var hans force. Han stod back, farsan – men han var stor og stødig, og han var ikke lett å få has på, for de som prøvde å passere ham. En gang spilte presten mot ham på vingen på det andre laget, og da presten skulle passere farsan, var det som om presten løp på en vegg. Farsan utbrøt straks han fikk se presten liggende som en haug av løse kroppsdeler foran seg: ”faen, jeg så ikke at det var du?”.
Spørsmålet fra farsan til presten syntes å være ganske relevant ut i fra den kampsituasjonen de var i, men igjen – det var dette med denne søndagsskoleretorikken under kamp, som farsan hadde store problemer med. Hva hjelper det å vinne på fotballbanen, når du ikke er et ”godt” menneske, sier og mener ekspertene og kommentatorene.
Sensor til eksamen i retorikk og etikk for fotballspillere som skal spille på høyre back, er Elisabeth Skarsbø Moen i VG. Jeg kan si det her og nå, at farsan er sjanseløs. Skarsbø Moen vil rett og slett ikke ha folk på en fotballbane som for det meste ellers, «oppholder» seg i gjørma i kommentarfeltet i VG.
Det har vært en slik landskamppause igjen, og det er både med glede og bekymring jeg ser frem til en ny kamp i PL igjen for våre blå. Det er jo fredag og jeg gleder meg til kamp i morgen, men….? Vi skal spille borte mot QPR, og det etter at de fleste av våre blå spillere har vært bortreist i 14 dager. Vi har hatt det vanskelig etter landskamppauser tidligere, og vi har hatt det vanskelig borte mot QPR før også. Etter en flott start i PL fikk vi dette pauseriet ”midt i fleisen”; – først med det de kaller Supercupen (og som du husker, det gikk ikke jævlig bra), og deretter kom landskamppausen.
Sørgelige saker, og vi har både Terry og Cole småskadet etter disse forbanna lands-kampene.
Min utflytting fra morsan i vår har gått stort sett bra. Hun ringer et par ganger i uka (bare for å høre om jeg får mat, tror jeg), men hun er for tiden svært opptatt med at det er full sesong igjen i ”Nytt på Nytt” på TV og i ”Dagsnytt Atten” i radioen. Hun har kjøpt nye lommetørklær som en forberedelse til programmene, siden hun gråter litt i ren beundring hver gang når Harald Stanghelle og Kyrre Nakkim opptrer på direkten. At både farsan og jeg skulle havne i gjørma i kommentarfeltet i VG i stedet for i ”Nytt på Nytt” på TV, er og blir hennes store skuffelse her i livet. Etter at jeg flyttet til farsan, kan hun imidlertid nå i ro og fred dyrke den store nytelsen det er å se og høre på de store kjendistenkerne i ”Nytt på Nytt” og ”Dagsnytt Atten”. Morsan er sikker på at farsan ikke får spille fotball igjen, og sier: ”Tro bare ikke at den flotte retorikeren Elisabeth Skarsbø Moen noen gang slipper farsan tilbake på en fotballbane”, og så begynner hun straks å gråte når hun husker farsan sin takling av presten.
Farsan ble altså så forarget over mediaeliten sine nye kompetanse-krav til retorikk og etikk for fotball-spillere, at han drakk opp alle mine 8 flasker London Pride (i en ren tankemessig overanstrengelse, antar jeg). De 8 flaskene synes imidlertid for så vidt å ha gjort ham i godt humør igjen, men han virker noe virrende i blikket (ikke helt sjelden for Tottenhamfans (og også deres manager) slik rett før helgas kamper).
Der sovnet farsan.
Enten er det på grunn av hans ”overoppheting” etter noen saftige kommentarer i VG sitt kommentarfelt om de nye kompetansekravene for høyrebacker, eller at 8 flasker London Pride på ca. 20 minutter er noe i overkant (eller begge deler?).
Vi skal spille kamp i morgen mot vår nabo QPR borte på Lofthus Road. Midt mellom Stamford Bridge og Lofthus Road, men noe lenger vest i London enn de to banene, ligger bryggeriet Füllers i Chiswick. Jeg foreslår derfor at vi tar oss en London Porter fra Füllers i dag, siden lokalderbyet i morgen spilles rett i nærheten av bryggeriet. Det er lett å finne bryggeriet dersom du er på besøk i dette området. Du tar District Line på Tuben, og går av på stasjonen Turnham Green. Spaser ned i sentrum av Chiswick, så er det bare å spørre seg frem. Det er ikke langt å gå. På bryggeriet har de også en flott bryggeripub som serverer alt av Füllers sitt øl på en utmerket måte.
Füllers London Porter er bare helt i toppklassen når det gjelder øl. Mørkt og fyldig er det med en flott gulaktig skumtopp. Dette ølet er noe av det beste du kan få. Jeg tror vi trenger en slik Porter rett før nabooppgjøret i morgen. QPR har fått mange nye spillere i troppen sin (det er lettere å liste opp spillere som de ikke har kjøpt, enn alle spillerne som de har kjøpt), og de har nå hatt anledning til å forberede seg godt sammen på kampen i morgen. Våre spillere har stort sett vært bortreist alle sammen i to uker, og det skal bli et tøft møte med virkeligheten igjen for dem, når de løper ut på det ”fiendtlige” Lofthus Road. Det har vært en rivalisering mellom de to klubbene helt tilbake siden 60- og 70-tallet. Fiendtligheten er nok større fra QPR mot Chelsea, enn den andre vegen.
Vår kamp forrige sesong mot QPR på Lofthus Road ble jo et mareritt for oss. Vi fikk to utvisninger på Drogba og Bosingwa (Bosingwa kan gjerne bli utvist i morgen også), vi fikk hele sju gule kort, og vi tapte kampen 1-0. Terry og Ferdinand ble uenige om noe under kampen, og dere uttalelser i ”kampens hete” ble av media ikke betraktet til å være velmenende og almenoppdragene samtaler (noe de vel heller ikke skulle være?). Fansen til QPR var så fiendtlige under denne kampen, at det var like før de stormet banen og slo ned både Chelseaspillere og Chelseafans (det var bare synet av Ivanovich som stoppet dem, tror jeg – de ville ikke utsette seg for livsfare heller).
Da vi spilte mot dem i returoppgjøret hjemme på Stamford Bridge i slutten av april, viste ikke Chelseafansen den samme fiendtligheten mot QPR fansen. Det kan jo ha sin grunn i at vi vant 6-1, selvfølgelig. Vi får bare ”trå til” i morgen, håpe at Torres og Hazard er tilbake i god form, og at spillerne våre ikke lar seg påvirke av den ”fiendtlige” atmosfæren på Lofthus Road
Dette blir utrolig spennende. Er det ikke deilig at det er kamp igjen?
Lykke til; – come on you blues; – god helg!
Eirik
PS! TV2 har ved en feiltakelse invitert den gamle Tottenhamkjempen Garry Mabbut til studio i helga. De hadde ikke gjort en grundig nok research, og hadde derfor ikke oppdaget at han ikke hadde spilt for Liverpool.
PS! Der våkna, farsan – skal hilse fra ham. Han tror Tottenham kommer for fult mot Reading på søndag, sier han.
PS! Det kaller jeg å være sterk i trua.
PS For noen selvforherligende tufser Tottenhamfansen er.
PS! London Priden var nok god. Nå vurderer farsan å prøve få navnet sitt på en statue.
PS! I følge morsan så er farsan en statue.
PS! Vi fyller oss et godt pintglass med Porter fra Füllers, og nyter at det er fredag. La oss se og høre på Mark Knopfler (som bor i Kings Road i Chelsea), spille en av de flotteste og hardeste rockelåter som noen gang er laget: ”Money for Nothing”:
