Hele Kings Road er fylt av vår; blomster i alle farger, trær med løv så lysegrønt at det gir håp for alt, mennesker som myldrer i gatene i sommerlige fargerike klær, smilende og imøtekommende sitter de på små kafeer med leskende juice, så oransje og friskt i glassene på bordene foran seg, at man nesten glemmer at det har vært vinter. Duke of York Market ligger foran deg med sine små travle handlegater, restauranter fra Libya, Marokko, Italia og India, og med folk av alle nasjonaliteter og kulturer; det snakkes i alle språk, det drikkes, spises og handles mens vårsola varmer, liksom tiner oss opp fra høst, vinter, pandemi og krig.
Alle smiler på Kings Road når det er fredag og vår.
Kjærlighet og glede velges fremfor sinne og hat. Selv når folk ser på den ulykksalige mobiltelefonen sin som synes å spre bare hat og faanskap, ser de raskt opp igjen fra dette øyeblikkets terror, og kan ikke annet enn å merke det sterke nærværet som den vårlige stemningen i Kings Road gir. Dette gatebildet gir en ubegripelig glede og en deilig følelse av tidløshet, på denne solrike fredagen i mai i London.
Churchill Arms – puben som er symbolet på våren
Logikken og rasjonaliteten har tatt pause en stund. Det er varm solrik kjærlighet som strømmer både inn og ut av hjertene på menneskene i Kings Road. Hva kan vel være bedre en å ta en pint London Pride på Fullers berømte pub Churchill Arms like i nærheten, i Notting Hill?
Jeg bare elsker denne puben som har alt; den har vennskap, kameratskap, vår både inne og ute, deilig asiatisk mat, masse gode viner og øl av alle typer; bare forsyn deg, synes å være mottoet fra puben med selveste Sir Winston Churchill som alltid tilstedeværende gjest. Churchills sigar lyser rett imot deg, som om den peker på deg, Churchill peker på deg, og hans budskap er: Kos deg, det er vår, og med sin alvorlige mine forstår du på ham at det kommer til å bli vinter igjen.
Demeter gir oss vår og sommer
I de greske mytene heter det at det en gang ikke fantes høst og vinter, alt var evig sommer, men så ble gudinnen Demeter sin vakre datter Persefone tatt av dødsguden Hades og ført ned til hans dødsrike. Demeter, fruktbarhetens gudinne, var fra seg i sorg, og glemte sitt ansvar for naturen, alt visnet og døde, alt ble bare trist. Sjefsguden Zevs kunne ikke sitte å se på dette, og forhandlet frem en avtale med sin bror Hades. Persefone skulle bo halve året hos sin mor Demeter, og halve året hos Hades i dødsriket.
Demeter elsker livet i det halve året hun har sin datter, hun pleier naturen på den aller beste måten, det blir vår og sommer, og Demeter sørger over fraværet til sin datter slik at det blir høst og vinter, i det halve året datteren er nede i dødsriket hos sin mann og bortfører dødsguden Hades.
Persefone er hjemme nå
I dag på denne deilige fredagen i Kings Road, er Persefone hjemme hos sin mor Demeter, og du kan merke våren og fruktbarheten på alle de travle, men allikevel tilstedeværende menneskene i gata; Persefone, vi elsker deg like mye som din mor, la bare den varme vårsola fra din mors hender, prege våre hjerter og våre sinn; i dag tolererer vi alt og alle, vi prater med alle, tar oss en deilig pint med London Pride på Churchill Arms, og vi føler våren som den ekte fruktbarhetsgudinnen den er.
Litt fotball må vi ha med oss, det spilles cupfinaler, avgjørende ligakamper og kvalifiseringskamper for opprykk som er så viktige at det påkaller dødsguden Hades, dersom man mislykkes. Skjønt, heldigvis er ikke dødsguden Hades involvert i fotball enda (noen ganger kan man bli i tvil når kjærlighetens motstykke hatet, slår seg løs i sosiale medier), men det er gjerne festguden Dionysos og krigsguden Ares som preger fotballkampene, hver på sin måte.
Kings of the Kings road
For Chelsea-fansen i Kings Road og Notting Hill er det cupfinale både for damer og menn denne våren. Gatene rundt det praktfulle fotballstadionet Wembley, vil være preget av en blå fest i de dagene.
En vårdag i 1970-årene ble tre av mine Chelsea-fotballhelter avbildet på Kings Road. Chelsea-spillerne var ikke bare fotballspillere den gangen, men også Kings of Kings Road. Det var en fest å spille fotball i 1970-årene, spillerne var både hippier, moteløver, festløver og fotballspillere på samme tid. Mens dagens unge spillere må oppleve forsakelse som noe av det viktigste i sitt liv, var dette helt utenkelig for spillere i 1970-årene. Som en av mine venner Øystein sa til Chelsea-legenden fra 1970-årene og forfatter Alan Hudson: Det er bra dere skriver bøker, for de som spiller i dag, kan bare fortelle om vegetarmat og treningsøvelser.
Glede og smerte
Dette er den siste Ossie`s Corner denne sesongen, og jeg takker dere som har vært med meg på fredagene. Mitt blå Chelsea-hjerte fikk gledelig oppleve at denne sesongen, ble den første sesongen for Chelsea sitt Cerebral Parese lag. De endte på en hederlig fjerdeplass i National Cerebral Palsy League. Gratulerer; dere er et bevis på at alt er mulig når kjærlighet og omtanke er til stede.
Dessverre preger en forferdelig krig Europa denne våren, også Kings Road, og jeg synes det kan være på sin plass å vise den sterke, fortellende og gode tegningen til Sven Norqvist i Klassekampen:
Overraskelser og fotballtrøyefredag
Jeg håper du får en flott varm og solrik vår, og en riktig god og fin sommer.
Takk for at du er med meg her i Ossie`s Corner, og så møtes vi igjen til høsten. Husk at våren (Demeter) kan komme med overraskelser. Min gode venn, Tord i Kvæfjord, tok dette gode bilde forleden – Optimisme som møter virkeligheten:
For alle dere som har en fotballdrakt, vil jeg opplyse om at det er Fotballtrøyefredag hos Barnekreftforeningen i dag. Støtt, dersom du kan. Alt du behøver å gjøre er å vipps `e kr. 50 til 705404, ta på deg drakten til laget i ditt hjerte enten du er på jobb, i barnehagen, på skolen eller hjemme, og ta et bilde av deg som du deler på sosiale medier med hashtag #fotballtrøyefredag. Her er det bilde jeg deler:
Nyt våren!!!
Jeg avslutter denne sesongen i Ossie`s Corner med dette flotte beskrivende og varme vårbilde fra Chelsea i London:
God fredag og god helg!
Eirik
PS! Fortellingen om fruktbarhetsgudinnen Demeter og hennes datter Persefone er hentet fra Inger Merete Hobbelstad sitt praktverk av en bok «De greske mytene». Mytene er gjenfortalt i boka med en fantastisk fortellerglede, og er så godt illustrert av Stella East, at boka er blitt et kunstverk.
