“Rumours that West Ham and Chelsea firms agreed to meet a mile away from the match, unfortunately this was still in the stadium”, ble det skrevet på Twitter etter Ligacupkampen mellom West Ham og Chelsea på onsdag.
Det forteller vel alt om West Ham sin nye hjemmebane, London Stadium.
Vi fikk se skremmende scener fra West Ham – Chelsea.
London Stadium er stor, og har ikke et akseptabelt skille mellom hjemmefans og bortefans. Chelsea-fansen ble nærmest ”låst inne” på sin del av tribunen, mens alt fra mynter til stolseter ble kastet på dem fra hjemmefansen.
Tragisk!
Chelsea tapte også Ligacup-kampen (eller EFL-cup-kampen som den nå heter) mot West Ham.
Imidlertid hvilte Chelsea en av lagets viktigste spillere for tiden, Victor Moses.
Tenk, at vi skulle kunne skrive det, at Victor Moses er en av Chelseas viktigste spillere; han som stort sett alltid har prydet reservebenken, som stort sett alltid har blitt byttet ut hvis han har inngått i startoppstillingen, og det uansett hvilken klubb han har spilt for.
På Chelsea er Victor Moses stort sett kjent for noen god pre-season´r, før han ble lånt ut når sesongene startet.
Det er noe bibelsk over at Victor Moses nå opptrer fast i startoppstillingen på Chelsea, og har blitt en sentral spiller på et lag som gjør det meget godt for tiden.
Akkurat som bibelens Moses ledet sitt folk ut av ørkenen og til det lovede landet, har Victor Moses vært med på å lede Chelsea fra noen ydmykende tap til en 4-0 seier over Manchester United nå forrige søndag.
Jeg gjentar: Chelsea vant 4-0 over Manchester United.
Hadde det ikke vært for ørene, hadde det blå smilet mitt gått rundt hele hodet.
Hva er det så som har skjedd med den lovende, men akk så ustabile, Victor Moses?
Her må det ligge en italiensk genistrek bak.
Antonio Conte har sett hvilken talentfull spiller Victor Moses er; han har satt ham i steinhardt treningsarbeid, og han har gitt ham tillit. Plutselig er Moses den som løper mest, den som takler mest og den som gjerne avgjør kamper.
Vi hadde trodd at Victor Moses kunne spille ving i 55 minutter på en noenlunde stabil måte. Nå spiller han både ving og vingback i 90 minutter (og vel så det), og han er en av banens beste hver gang.
Etter kampene må han ha blodsmak i munnen.
For en innsats!
På søndag venter det en meget vanskelig bortekamp mot Southampton for Chelsea. Et toppet lag må Chelsea da stille med (ikke slik som mot West Ham i EFL-cupen). Ligaen er jevnere enn noen gang, og Chelsea må vinne for holde tritt i toppen.
Spillere som John Terry, Willian og Oscar må vente.
”Never change a winning team”, heter det. På søndag må vi ha både Alonso og Moses tilbake på laget, og det må være full skjerpings mot et Southampton-lag som også er i medvind, og som er råsterke på hjemmebane.
Den tidligere Israelske statsministeren, Golda Meir, uttalte en gang, at den eneste innsigelsen hun hadde mot at bibelske Moses (for ca. 3.200 år siden) ledet hennes folk ut i frihet i ørkenen, var at han ledet dem ut i en ørken uten olje.
For Antonio Conte gjelder det samme for Victor Moses sin innsats i kampene fremover. Conte sier: ”I prefer to win the war, not the battle”.
Siden Chelsea spiller mot Southampton, har jeg en IPA fra Cornwall i dag. Proper Job, heter den, og er brygget av St. Austell Brewery.
Bryggeriet ligger helt på syd-vest kysten av England, og ikke langt fra Southampton. Dette er en vanlig engelsk IPA, men det er brukt litt amerikansk humle i den. Den er derfor noe fruktigere enn de typisk engelske IPA´r.
Skål.
Victor Moses har gud med seg, og scorer to mål i en ny 4-0 seier på søndag.
Come on you blues!
God helg!
Eirik
PS! Drømmejobben: