Jeg er desperat etter konserter, fotballkamper, teater og alt som gir opplevelse av andre lands kultur.
Jeg er helt syk etter å reise rundt, men jeg kan ikke.
Faan, jeg er så lei.
En ting må jeg likevel si meg fornøyd med. Nå kan jeg snu ryggen til folk i heisen uten å være frekk. Det er nesten som en plikt. Når jeg sitter på bussen eller toget med veska på setet ved sida av meg, er jeg ikke uforskamma. Det er et smitteverntiltak. Det kan bli litt vanskelig å venne seg av med. Jeg sier som en venn: Det er så fint at det er helt forferdelig.
Kålhoder, Chelsea, Stamford Bridge og Kings Road
Og vi har tillit til våre myndigheter når det gjelder smittevern her i Norge. Det står i sterk motsetning til slik som det er i England, men som den norske maleren Odd Eidem så godt sier: Det norske systemet er tuftet på tillit. Det er enkelt når du har fem millioner kålhoder som er relativt like hverandre.
Ja, jeg er et kålhode, jeg også, men jeg savner Chelsea …
Jeg savner å være på Stamford Bridge på fotballkamp sammen med venner (venner av alle nasjonaliteter) …
Og jeg savner Kings Road …
Kings Road er jo en fantastisk smeltedigel for folk av alle nasjonaliteter, av alle raser og hudfarger, av begge kjønn og av ung som gammel; folk som er knyttet til alle slags religioner og har ulik seksualitet; folk med alle typer klær og hårfarge, og folk som er både rike og fattige.
Moteskaper Mary Quant (oppfinneren av miniskjørtet og hot-pants) sier: I still like the King’s Road. It is very alive; it is a hustle of things from different countries and so on. It is lovely.
Tommy Docherty og Kings Road
På nyttårsaften døde den legendariske fotballmanageren Tommy Docherty. Over 90 år gammel ble han, og han var en flott manager for Chelsea i 1960-årene. Docherty Diamonds ble hans spillere i Chelsea kalt.
I minneartikkelen om Tommy Docherty på Chelsea sin hjemmeside, skrev de: Docherty was fashioning a sharp, fast, young side that appealed to the showbiz of the King’s Road during the glitz and glamour of the mid-Sixties.
Chelsea, Kings Road, 1960-tallet og Tommy Docherty var jo som skapte for hverandre.
Den fargerike livsnyteren
Chelsea-legenden Pat Nevin sier om Tommy Docherty: We all agreed that it didn’t matter the size of the room, the number of people or indeed how well you knew him, life always felt better, funnier and more real when you were in Tommy Docherty’s company. He loved life so much and not just his own, he felt that way about everyone else’s around him too. He shared his joy of life as only a truly kind person can, and didn’t care what anyone else thought about him.
Carefree wherever you may be Tommy. There will never be another like you.
Tommy Docherty ble senere på 1970-tallet manager for Manchester United også. Han var i nyhetene hele tiden i sin karriere, så fargerik som han var i sine uttalelser og i sine handlinger på alle områder av livet.
En kjent pressemann sa en gang om Tommy Docherty: Han er ikke i nyhetene, han ER nyhetene.
Om å lede
Høsten 1967 fikk Tommy Docherty sparken som manager i Chelsea. Etter en så flott tid i Chelsea på toppen i engelsk fotball, begynte han overraskende rett etterpå som manager i en liten klubb Rotherham. Rotherham lå i andre divisjon. Docherty hadde imidlertid store ambisjoner for Rotherham om opprykk til første divisjon.
Jeg skal lede dere ut av andre divisjon proklamerte Tommy Docherty så flott til den enormt ambisiøse styreformannen i Rotherham.
Som Docherty siden så festlig fortalte: og det gjorde jeg …. ned i tredje divisjon.
Tommy Docherty og Bill Shankly
De to største og mest fargerike managerne i engelsk fotball på 1960-tallet, var skottene Tommy Docherty og Bill Shankly.
De var begge noen knallharde vinnerskaller, og de HATET å tape begge to.
Under et intervju ble Bill Shankly spurt: Someone once said Tommy Docherty would have tackled his own grandmother, og Bill Shankly hadde svart: His grandmother wouldn’t have been as foolish as to get in his way.
Fulham-Chelsea
I morgen møtes naboene Chelsea og Fulham. Begge klubbene holder til i Fulham, og det er vel bare ca. 500 meter i luftlinje mellom de to banene til kubbene. Chelsea trenger poeng etter en svært poengfattig jule- og nyttårsfotball, mens Fulham virkelig har fått sving på sakene etter en treg sesongstart.
Det blir kjempespennende.
Og den som kunne ha vært der på kamp i morgen ….
På et fullsatt Craven Cottage; kunne besøkt puben The Temperance eller The Kings Arms like ved Putney Bridge før kampen sammen med venner, vandret langs Themsen bort til banen for kamp, og opplevd den folkelige stemningen og atmosfæren (helt kjendis-fri) som engelskmennene skaper på en fotballkamp.
Men slik blir det ikke.
Vi må se kampen på TV ….
Med tomme tribuner.
Liverpool og Manchester United er blitt norske i Norge
Dessverre har TV2 etter sikkert godt begrunnede markedsanalyser, sørget for at Liverpool og Manchester United her i Norge er blitt tatt opp i norsk fotball.
Det engelske med fotballen i England selger ikke lenger nok pizza Rustica, og engelsk fotballkultur er derfor helt tatt av kartet hos TV2. For å få engelsk fotballkultur må vi nå over på strømmekanalen Viaplay, men de sender jo ikke Premier League-kampene.
Heldigvis må Liverpool og Manchester United spille mot andre engelske lag i sine kamper, og det gjør jo at vi anglofile i det minste får sett lagene våre i kamp her i Norge på TV2.
Nå tremenningen får besøk
En slik adopsjon av to populære utenlandske lag inn i norsk fotball her i Norge som TV2 har gjort, er ikke uproblematisk.
Mye penger som pøses inn i Liverpool og Manchester United konseptene her i Norge, kunne ha vært brukt i fotballen her hjemme i stedet.
Videre skapes det en vanskelig situasjon for de norske lokalmediene. Når Tidens Krav i Kristiansund endelig finner en tremenning til Ole Gunnar Solskjær på Averøya som de kan fortelle om, har VG og TV2 vært der for lengst.
Chelsea Women-Manchester United Women
På søndag møter Chelsea Women Manchester United Women til et toppoppgjør. Manchester United Women leder ligaen akkurat nå, og det er helt fortjent. Imidlertid er Chelsea like etter på tabellen, og Chelsea er i kjempeform.
Den lille motoren Fran Kirby på Chelsea scoret hele fire mål mot Reading i 5-0 seieren forrige helg.
Et av målene hennes kom etter en assist fra norske Guro Reiten. Guro Reiten har fått merke den knallharde konkurransen om plassene som det er i Chelsea denne sesongen, men hun har tydeligvis taklet dette kjempegodt; og når hun nå får spille på laget, ser vi en mye mer fysisk robust spiller i henne enn i tidligere sesonger.
Dessverre er begge lag plaget med utbrudd av korona, men vi håper virkelig at toppkampen mellom de to lagene på søndag kan spilles; og det med de beste spillerne sine på lagene.
Kampen vises på Viaplay.
Vi kan godt spise salat
Slik situasjonen er rundt om i verden, er det grunn til å sette ekstra pris på at det er fredag i dag.
Heldigvis er de i ferd med vaksinere oss mot korona, og bekjempelsen av pandemien viser jo at en verden i samarbeid kan løse de fleste problemer og utfordringer menneskeheten står over for.
Så Kings Road overlever nok fremover også som det fargerike felleskaps-sentrum det er i verden.
Og myndighetene kan jo sette oss til å spise salat, nekte oss å kjøre bil og tvinge oss til å feriere på Stokmarknes i sommer, men flyet og våre flyreiser kan de ikke ta fra oss.
Så; vi skal reise tilbake til Kings Road og Stamford Bridge igjen; vær du trygg!!!
Ha en flott fredag; må du ta buss, så husk å sette veska di i setet ved siden av deg, gled deg til å gå på konsert igjen og at du skal reise til varmere strøk; spander på deg en porter ale i helga, slå av nyhetene, legg bort telefonen og drøm litt ekstra; du har fortjent det.
Skulle du bestille pizza i kveld, så husk å åpne esken riktig:
God helg!
Eirik
PS! Når alt er bare marked, blir alle selgere. Da blir det noe forfriskende med denne velsignede ærligheten i menyen på restauranten Aunt Day i Montreal:
Takk til Allan Klo for inspirerende tweet om lengselen etter å reise, og takk til Dag og Tid for inspirerende info om et smitteverntiltak som man er fornøyd med.
