Fucking for ei uke, sier jeg bare!
Først tap for West Bromwich (og det under CSN sitt julebord), så tap for Juventus i CL, så får en av de blåeste av de blå Roberto Di Matteo sparken som manager, og til slutt ansettes en av de rødeste av de røde Rafael Benitez som vår nye manager.
Det blir aldri kjedelig å være Chelseafan.
Hva nå, tenker vi – er dette et mareritt, eller er det på virkelig? En morgen tidligere i denne uka drømte jeg så fælt like før jeg våknet. Jeg drømte at jeg gående på gata snudde meg bakover mot Steven Gerrard på Liverpool, og spurte etter resultatet fra kampen Chelsea-Liverpool. Steven Gerrard som var midt i en flokk Liverpoolspillere, så hånende og smilende på meg, og svarte: ”Liverpool vant 1-0”. Jeg våknet opp i senga av ren skrekk og jeg var helt gjennomvåt av svette. Men det var jo bare en drøm, tenkte jeg da; – skjønt nå i ettertid, var det kanskje heller et tegn?; – et tegn på at vi kom til å ansette Rafael Benitez som ny manager?
Rafael Benitez som stod for – og produserte det meste av – alt det negative som hele den forkvaklede Liverpoolkulturen har brukt mot oss i årene helt siden 2003; – plastikkflaggene, pengebruken, aldri bli manager i Chelsea, manglende blå lidenskap hos oss fans, og all den røde negativiteten som vi har hatt over oss siden (og som gjør det nesten like moro for oss når Liverpool taper, som når vi vinner selv). Denne Benitez er altså nå blitt vår nye manager. På søndag ledes vårt flotte blå lag ut på banen av ……………..
Jeg finner ikke ord; – jeg må vel bare svelge en kamel.
Det vil bli piping mot Benitez på Stamford Bridge på søndag før kampen mot Manchester City. For oss som har fulgt klubben gjennom mange år, er dette nettopp et symbol på den sterke blå tradisjonen som er i klubben (og som de røde hevder ikke finnes). Men, hva så? Når kampen settes i gang, er vi kun opptatt av de blå ute på banen. I fotballens verden blir vi alle elleville av seier, og vi svelger gjerne en elefant for en seier (helst en blå elefant). Benitez blir raskt en av oss dersom han sørger for at vi vinner kamper igjen, men hvis ikke …….; – da ber vi ham om å dra til helvete (her vil han jo også lett kunne få møte parkeringsvaktene til Europark, som vi alle har et så inderlig ønske om noen ganger).
Det er fredag. – Ok, mulig det er et mareritt vi er i ferd med å oppleve, men vi har et håp. En vanskelig kamp har vi mot Manchester City uansett hvem som er vår manager; – men plutselig har noe skjedd som gjør at alt kan skje igjen; – absolutt alt; – også at vi faktisk slår City på søndag.
Benitez gjorde et profesjonelt inntrykk på pressekonferansen i går. Han virket avslappet, flink, god med media, virket populær hos media, og han gir oss derfor på en måte en slags positiv image. Annerledeslaget som vi er, som kommer fra bydelen hvor verdens-forfatteren Oscar Wilde ble dømt til fengselsstraff for homofili; – kan vi rett og slett ha litt glede av den seriøse profesjonaliteten til denne spanjolen og hans bakgrunn fra det ”fotballstraighte” Liverpool?
På pressekonferansen i går opptrådte Benitez som en smilende blå; – en smilende blå fotballstraight kar som media liker; – kanskje media kan like oss litt også da? Nei, nei, dette blir altså helt galt. Verden er plutselig snudd opp ned. Er dette fremdeles et mareritt, eller? Beklager min hverdagsschizofreni (typisk for en som har vært blå så lenge som meg).
Benitez er ansatt bare frem til slutten av denne sesongen. Han virker smilende, avslappet, og motivert. Dette er sjansen han har ventet på, sier han; – en sjanse til å få være manager hos ett av verdens beste fotballag. Det er ikke Liverpool han snakker om, det er oss. Benitez holdt en blå drakt opp foran seg på pressekonferansen, og han var kledd i en blå treningsdrakt på bildene fra treningen i går. Er det kanskje noen Liverpoolfans som er litt misunnelig på oss nå? Han kom faktisk til oss og ikke til dere. Vil dere holde litt med oss også fra nå av?
Men, faen – vi ønsker ikke å være fotballstraight. I vår over 100 års historie som klubb, har vi aldri noen gang vært fotballstraight. Vi er ikke Oscar Wilde sine ”rough girls”, men vi er hans ”delicate boys” (som egentlig ikke skulle spille fotball, ifølge Wilde). Som Chelseaspiller Len Goulden (1945-1950) en gang sa: ”Unlike other clubs, Chelsea came from nowhere”.
På søndag kommer vi blå delicate boys til å slå de lyseblå delicate boys fra Manchester. Vår nye manager Rafael Benitez lyser av overskudd, profesjonalisme, erfaring, som gjør at han leder laget vårt til seier. Benitez lignet nesten litt på vår bydels store arrogant Oscar Wilde da det blå seneteppe gikk opp for ham i går.
Ha ei riktig god helg; – lykke til på søndag; – pip gjerne du også når Benitez kommer ut på Stamford Bridge, men husk å heie på våre blå, og glem ikke at du som det blåeste av det blå innen fotballen, – aldri, aldri – kan bli fotballstraight.
Vi unner oss en liten lekkerbisken av en øl på en slik fredag og etter en slik uke; – himmel (blå)!
Skål!!
