“Det heter Premier League, Viasat – inte Zlatan League”, skriver vår svenske søster- og broderorganisasjon, Chelsea Supporters Sweden, i en henvendelse til TV-kanalen Viasat.
Viasat har rettighetene til å vise Premier League i Sverige.
Chelsea Supporters Sweden mener at Viasat stort sett velger å vise kamper hvor Manchester United spiller. De skriver derfor videre til Viasat:
«Om ni inte rannsakar er modell så kommer ni förlora kunder för Premier League-fantasterna är fler än Zlatan-fantasterna, och ni är inte ensamma på marknaden».
Viasat svarer, etter mye om og men, på denne henvendelsen:
”När det kommer till matchval så är det en kombination av form, rivalitet, tabellplaceringar som spelar in. Men givetvis är popularitet en betydande parameter i sammanhanget. Och en suverän majoritet av våra tittare vill i dagsläget se Manchester Uniteds matcher. Det har varit överlägset störst önskemål om att se Man United under hela hösten och vintern, vilket givetvis hör samman med att en av Sveriges största idrottsmän, Zlatan Ibrahimovic, spelar i klubben. Det utesluter ju som bekant inte att vi visar andra lag.”
Chelsea Supporters Sweden sin henvendelse til Viasat, fikk stor oppmerksomhet og positivitet fra alle engelske fotballfans i hele Sverige, men igjen: det blir følelser mot fornuft.
Ikke bare står livets ekte gleder og lidenskap her opp mot fornuften; det står opp mot noe langt verre, den kommersielle fornuften.
Henvendelsen fra Chelsea Supporters Sweden til Viasat, kunne like godt ha vært skrevet her i Norge av Chelsea Supporters Norway til TV2. I Norge kunne vi vel kanskje endret navnet i den svenske overskriften fra Zlatan League til Klopp League. Liverpool har uendelig mengder med fans i Norge, særlig i distriktene. Den mest lojale kundegruppen til TV2 befinner seg nettopp i distriktene. Der er det minst konkurranse fra å se kamper på puber og sportsbarer.
De nye moderne TV-bildene fra kampene som vi nå får inn i stuene våre, er helt fantastiske. Ja, TV-bildene er så bra, at det er som å være tilstede på banen. Faktisk kan du nå se selve kampen bedre på TV enn på stadion.
Det gjør at opplevelsen av «nå» ikke lenger på noen måte, er bundet til det lokale «her».
Fotballkampene utspilles i dag på to scener: på et stadion med et konkret publikum og på den globale, mediale scene med et virtuelt publikum. De to tilskuer-gruppene er til stede på samme tidspunkt – en postmoderne variant av det Kierkegaard i sin tid kalte «Samtidighedens Situation».
Av det at alle ser det samme, følger ikke at alle opplever det samme.
Kampene fra England er en konkurranse mellom et mangfold av klubber og identifikasjons-muligheter. Det finnes en rekke ulike grunner til valg av å være supporter til et engelsk klubblag, også på kryss og tvers innen England (ja, også Skottland): forkjærlighet for bestemte fotballstjerner, en by man har besøkt, gammel klubbkjærlighet arvet fra foreldre, eller rett og slett at en liker en bestemt fotballdrakt.
Forfatter Dag Solstad sier det så godt for oss alle i Norge som hver dag følger vår engelske fotballklubb: «deler av min sjel er engelsk».
Et fotballstadion er et sted hvor kollektive følelser legitimt kan slippes løs.
Med dagens TV-overføringer av kamper, kan vi nå si at dette også gjelder på puber, sportsbarer og hjemme i stuene hos folk. Dessverre har ikke TV-selskapene enda tatt inn over seg, at den mediale scene også er blitt en slik scene for kollektive følelser. I TV-studioene sitter de i dag enda på samme måte som i 1970 med opp-dressede tidligere spillere, opp-dressede kommentatorer og opp-dressede kjendiser.
Alle disse virker totalt ukjent med de kollektive følelser som slippes løs på stadionene og foran TV-skjermene.
Ja, mange av dem synes nesten å hate dette kollektive føleriet. Du kan formelig se deres ubehag hver gang det blir intervjuet en supporter utenfor en bane, på en pub, eller når de selve må ta på seg en drakt med en klubb-logo.
”Vi må gi uttrykk for lidenskapen vår før vi kan føle den”, sier den kjente franske filosofen Jean-Paul Sartre. I TV2 tror de ikke på dette. Begeistring sørger de for ved at studiovertene hever stemmen.
Da Chelsea Supporters Sweden etter noen dager mottok Viasat sitt profesjonell og forretningsmessige svar, svarte de tilbake med blant annet følgende:
”Notera att vi aldrig har sagt att ni inte ska visa Zlatan eller Manchester United. Det är många av oss som är väldigt glada över att ha honom i ligan vi älskar och vi har full förståelse för att han prioriteras och får mer utrymme. Men när ligan vi alltid älskat plötslig uteslutande handlar om Zlatan Ibrahimovic blir det absurt. Vi har all rätt att ifrågasätta er modell och bli mer tagna på allvar än det inte allt för väl maskerade långfinger till mail ni lät er vänta tre dagar på innan ni hostade fram. Men visst, vi fick i alla fall ett ‘tack’ för ‘engagemanget’.”
I Norge kunne vi ha endret dette slik ovenfor TV2: ”Men når ligaen vi elsker plutselig kun handler om Liverpool, blir det absurd.”
TV2 hadde nok neppe tatt seg bryderiet med å svare på en slik henvendelse fra Chelsea Supporters Norway; langt mindre å ha takket for engasjementet.
På søndag møter Chelsea Peterborough i FA-cupen hjemme på Stamford Bridge. TV2 har i siste liten fått kjøpt rettighetene til FA-cupen, og faktisk så viser de Chelsea sin kamp.
Endelig får vi litt bred fotball kultur på TV2, men det måtte altså en tidlig runde i FA-cupen til med svært forskjellige kamptidspunkter. Til en slik kamp som Chelsea-Peterborough i januar, hører det London Pride til.
Take pride!
Come on you blues!
God helg!
Eirik
PS! En liten hilsen fra Chelsea Supporters Sweden til Viasat før kampen på onsdag:
