Et straffespark skulle bli avgjørende på Mohammed Bin Zayed Stadium i Abu Dhabi, da Chelsea ble verdens beste klubblag ved å slå brasilianske Palmeiras i finalen i FIFA Club World Cup, forrige lørdag. Kampen ble ikke velspilt, men var spennende og hadde enorm intensitet hele tiden. Ved full tid var det uavgjort 1-1. Chelsea sin scoring var en maktdemonstrasjon av store svære Lukaku som gikk høyt opp i lufta, og headet en pasning fra Hudson-Odoi rett i mål. Palmeiras scoret senere på straffe, etter en hands fra Thiago Silva.
Det måtte ekstraomganger til.
I det 117. minutt handset så en Palmeiras-spiller inne i straffefeltet, og det ble dømt straffespark til Chelsea.
Et straffespark utenom det vanlige
Chelseas kaptein César Azpilicueta (Azpi) tok kommandoen straks dommeren blåste for straffespark. Han opptrådte som lokkedue, for Palmeiras forsøk på å forstyrre straffesparktakeren til Chelsea. Kai Havertz som skulle ta straffesparket, kunne dermed forberede seg i ro og fred.
Azpi startet med å søke øyekontakt med Havertz. Han tok ballen som om det var ham som skulle ta det. Han hadde fremdeles god øyekontakt med Havertz. Palmeiras-spillerne ga all sin oppmerksomhet til Azpi, mens ingen fulgte med Havertz. Azpi gikk bort til straffesparkmerket, la ballen pent og rolig på merket, og stilte seg opp klar for å ta straffesparket. Azpi ble dermed målet for alle Palmeiras-spillernes forstyrrelsestaktikker. Dommeren måtte dele ut et gult kort til en av Palmeiras-spillerne, for forstyrrelsene. Da dommeren etter hvert fikk kontroll og Palmeiras-spillerne hadde fått roet seg ned, skjedde det et overraskende skifte.
Azpi trakk seg tilbake, og Havertz kom frem for å ta straffesparket.
Kai Havertz hadde fått forberede seg rolig i bakgrunnen, fokusert på det skuddet han skulle gjøre. Han tok opp ballen, og la den klar på nytt på straffesparkmerket, helt uten forstyrrelser, fortsatte sitt mentale fokus på det å score, og så scoret han lett og elegant.
Straffespark som laginnsats
Den kollektive støtten rundt straffesparktaker er viktig i fotball. Særlig etter at ventetiden fra straffespark dømmes til det skal tas, er blitt utvidet ved bruk av VAR. På straffesparket til Chelsea på Mohammed Bin Zayed Stadium, viste Chelsea at det å ta straffespark, er blitt en laginnsats.
Og Chelsea gikk opp i 2-1 med scoring på straffesparket, med bare tre minutter igjen å spille av andre ekstraomgang, og vant til slutt i en spennende finale.
Skurker og helter i underholdningsindustrien
Chelseas russiske eier Roman Abramovich var til stede under finalen, og fikk løfte pokalen. Gratulerer, Roman – det er din klubb, din innsats, din lidenskap som har gjort det mulig, og som vi andre er lykkelig over å kunne få være med på. Ofte må du være skurken i toppfotballen. I litteraturen er helter ikke bare helter, og skurker ikke bare skurker, men slik er det ikke i underholdningsindustrien.
Er du helt, så er du BARE helt, og er du skurk, så er du BARE skurk.
Noen ganger ser jeg Manchester United spille. Da kan det være at jeg lurer på hvilket lag de spiller imot, siden TV-kommentatorene ikke nevner det andre laget. De snakker imidlertid ofte om to brødre med navn Glazer på United, men jeg finner ingen spillere i lagoppstillingen med de navnene. Dårlige mennesker er de to brødrene, forstår jeg på kommentatorene som tydeligvis kjenner alle United-spillerne personlig, men jeg finner dem ikke ute på banen.
Heller kynisme og kritikk enn hengivenhet og entusiasme
Kommenteringen under fotballkamper på TV preges av det markedet toppfotballen er blitt. I underholdningsmarkedet er det skurker og helter det dreier seg om, med en fryktelig dom over – og utskjelling av – alle skurker som det viktigste.
Det er trist at kynisme og kritikk ofte oppleves som tryggere å kommunisere, enn hengivenhet og entusiasme.
Da jeg så kampen Newcastle-Everton på søndag, nevnte kommentatoren ofte spilleren Kurt Zouma. Jeg kunne ikke se ham ute på banen, hvor mye jeg enn prøvde. Jeg trodde han spilte for West Ham. Kan han ha skiftet klubb nå igjen, tenkte jeg, men jeg så han ikke, heller ikke på reservebenken. Under en pause i spillet forstod jeg på kommentatoren at Kurt Zouma (som ikke var med i kampen), skulle ha sparket en katt. Han hadde gjort det hjemme hos seg, og ikke på fotballbanen.
Det er ikke bra å sparke en katt.
Et monster blir til
Etter kampen gikk jeg inn på sosiale medier. Der forstod jeg snart at Kurt Zouma faktisk hadde gjort noe så dumt, som det å sparke en katt. Det var gjentatt at dette var dumt 10.000 ganger på rad. Jeg brydde meg derfor ikke om å skrive hvor dum Kurt Zouma var, men fordømmelsene inne på sosiale medier, passerte fort 20.000 meldinger, så jeg.
Kurt Zouma ble på mindre enn et døgn, et monster.
Noe drøy virket utskjellingen, det humane betydde ingen ting, behandlingen av katta var mye viktigere enn om noen ble utsatt for rasisme, kunne jeg forstå. Det viktigste for markedet var imidlertid at ingen kjedet seg, og at alle kjøpte 5G fra Telenor.
Blue is The Colour er 50 år
Denne uken er det 50 år siden Chelsea sin populære klubbsang Blue is The Colour ble spilt inn. Sangen ble laget i forbindelse med at Chelsea skulle spille Ligacupfinale mot Stoke i 1972 (Chelsea tapte, det er enda et mitt livs store ergrelse). Chelsea-spillerne hadde stor moro med å spille inn sangen. De drakk noen liter øl og vodka før de turte å begynne å synge.
Fotballspillere var de, og ikke sangere, men resultatet ble bra.
Sangen ble uhyre populær, og ble en hit. Den klatret helt til nr. 5 på hitlistene i England, og spillerne opptrådte med å synge den i BBC sitt program Top of the Pops. Sangen synges på Chelsea sine kamper, både før og etter kamp, den dag i dag.
Osgood og Dionysos
Min barndomshelt Peter Osgood ville ha fylt 75 år på søndag. Stadig like populær er han i England, og han står stadig skuende med sin ball, som statue foran Stamford Bridge. Min venn forfatteren Martin Knight var nettopp på besøk på Stamford Bridge med sitt barnebarn. Barnebarnet fikk seg Chelsea-drakt, påtrykt nr. 9 Knight på ryggen av drakten, mens Knight selv fikk tatt et bilde av seg foran Osgood-plakaten. Martin Knight er en av forfatterne som skrev biografien om Peter Osgood, og Knight er et oppkomme av historier om Osgood.
Gratulerer med 75-årsdagen, Peter Osgood – håper du feirer den, der du ligger under straffesparkmerket foran The Shed End på Stamford Bridge.
Jeg er sikker på at du feirer stort som vanlig, og at du feirer som den greske festguden Dionysos. Det sies om Dionysos at han alltid feirer som en gal, og du var ikke dårligere enn det mens du levde. Jeg feirer din dag på søndag, med å bestille en flott kunstplakat av deg fra Football Art.
Dyr er kunstplakaten, men jeg er like gal som Osgood og Dionysos.
Et kommentatormareritt og et merkelig Hei
Det er fredag, så kos deg. Chelsea spiller mot Crystal Palace i morgen, og det blir spennende om de har kommet ned på jorda igjen etter å ha vunnet finalen i FIFA Club World Cup. Chelsea Women har ingen kamp siden det er landslagspause.
Det er ikke alltid like lett å være TV-kommentator under fotballkamper. Kampen Arbroath-Hamilton i Skottland ble et mareritt for TV-kommentatoren. Arbroath hadde tre spillere som het Hamilton, og Hamilton en.
Nordlendingen Viljar Brooks fortalte denne uken, om hvordan man sier hei i Nord-Norge til en engelske venn: In Northern Norway we don’t say «Hey», we say «Now? What does he say?» and then the other person says «No… What should one say?»
De er fremdeles venner, men ingen av dem sier Hei lenger.
Putin og vedtak
Ellers drøyer det heldigvis med invasjon av Ukraina fra Vladimir Putin. Noen sier at Putin har gått med på å vente til etter oppsettingen av nye skilt (til en million kroner) i de gamle fylkene Akershus, Buskerud og Østfold når Viken er blitt oppløst.
Vi krysser våre fingre for at Russland ikke skal angripe Ukraina, og ser med undring på at de nye fylkeskommunene (som ingen vet hva vi bruker til) som ble opprettet for en milliard, nå skal bli de gamle fylkeskommunene igjen, for nok en milliard. Som den kloke gamle damen på Twitter Rebellen skriver: Jeg skjønner du ikke har vært i politikken sier sønn til meg. «Et vedtak er noe som er vedtatt til det kommer et nytt vedtak».
God helg!
Eirik
PS! Beskrivelsen av straffesparket til Chelsea i finalen mellom Chelsea og Palmeiras, er hentet fra en post på LinkedIn av professor i fotball og psykologi, Geir Jordet.
