Fredag morgen, alarmen på mobilen hadde IKKE virket i morges, jeg er derfor enda trøtt og uopplagt over å være litt for sent ute, men famler meg i mørke ut til bilen og kjører en kort vei til post-i-butikk for å hente en pakke før jeg skal på jobben.
Fremme ved postbutikken er det PÅ med uniformen, munnbindet, før jeg går inn.
Telefon, sprit og munnbind
Jeg finner frem SMS ´n på telefonen om henting av pakken, går inn i butikken, vasker hendene i sprit (det er så deilig på en fredag morgen, og jeg våkner så godt av det) og viser frem SMS ‘n til ekspeditøren.
Ekspeditøren finner pakken, jeg viser legitimasjon og får pakken utlevert.
Flott!!!
Jeg tar med meg pakken og går til spritdispenseren for å vaske hendene på nytt. Akkurat i det jeg skal bøye meg litt ned for å vaske hendene, får jeg en SMS. Lyden fra telefonen er så høy at jeg stanger hodet i spritdispenseren (er det disse spritdispenserene og ikke korona som skal bli min undergang, tenker jeg).
Jeg tar opp telefonen og leser meldingen: Pakken er nå utlevert.
Akkurat som om jeg ikke vet det; f…. i h….
Jeg vasker hendene, går mot ytterdøra og når jeg går ut av døra får jeg en ny SMS. For å finne frem telefonen for å lese meldingen, bøyer jeg meg litt ned der i døra, og så setter jaggu munnbindet mitt seg fast i dørklinka. Strekket på munnbindet er faretruende langt en kort stund, jeg rister imidlertid munnbindet løs og det løsner i en slik fart, at det er akkurat som jeg får et slag over trynet (det kjennes ut som om jeg har fått et munnbind i ansiktet for livet).
Vel ute av døra, leser jeg SMS ‘n jeg fikk: Hvordan har du opplevd denne pakkeutleveringen? Kan du gi et tall for din tilfredshet?
Jeg sender ikke inn noe tall.
Det er nemlig ikke mulig å sende inn et tall med minus foran seg, og med mange nok siffer i.
Skotter og Chelsea
Men nå er vi i Ossie`s Corner, du – og det er fredag; helga står foran oss med mye fotball, og selv om det fortsatt er dugnad og mange juleforberedelser igjen, er det mye å glede seg til.
Chelsea spiller mot Everton i morgen kveld, mens Chelsea Women møter Brighton på søndag ettermiddag. Begge lag er i strålende god form, men må i en periode fremover, vise kontinuitet for å bevise at de kan slåss om trofeer denne sesongen.
For Chelsea spilte den unge skotten Billy Gilmour meget godt i kampen på tirsdag kveld mot Krasnodar. Bare 15 år gammel kom han til klubben, og han ser ut til å ha funnet seg godt til rette i Londonmiljøet.
Billy Gilmour kommer fra Glasgow-området i Skottland, og han vokste opp der på vestkysten i den lille byen Ardrossan. Det morsomme er jo at de første spillerne på Chelsea i 1905 stort sett var skotter, og at den første manageren i Chelsea John Tait Robertsen også var skotte. Robertsen var som Gilmour, også fra Glasgow-området.
Driblinger og pasninger
Det er ikke så rart at de første spillerne på Chelsea var skotter, og at laget har hentet mange av sine stjerner også senere fra Skottland.
Skottene satte sterkt preg på utviklingen av fotballen rundt 1900-tallet ved å legge slik vekt på pasninger.
Fotballen startet jo i sin tid helt uten plan. Den gangen handlet alt om enkeltmennesker og ballen, og ikke minst handlet alt om det å angripe. På midten av 1800-tallet driblet alle med ballen. Pasninger var nesten ikke tillatt. Den første offsideregelen krevde at det måtte være minst tre av motstanderens spillere mellom ballen og mål hvis du skulle slå en pasning fremover.
Alle driblet i vei i et eneste stort kaos; det gjaldt imidlertid ikke å være god teknisk med ballen, men først og fremst gjaldt det å være sterk, slik at du fikk ballen med deg uansett hvor mange motspillere (eller medspillere, for den saks skyld) som kom bort i deg og ballen mens du driblet.
Landskampene som ble avgjørende
På begynnelsen av 1870-årene spilte England og Skottland landskamper mot hverandre.
Begge lag spilte med en slags 1-1-7 oppstilling. En i forsvar, en på midtbanen og sju i angrep. Angrep og dribling var altså det spillet dreide seg om. Spillerne hadde strenge roller på den måten at angriperne bare angrep, forsvarsspillerne bare forsvarte og midtbanespillerne både angrep og forsvarte.
Med oppstillingen 1-1-7 ble det jo mange som angrep og få som forsvarte.
Før en landskamp mellom landene i 1872, skjønte skottene at siden de var fysisk mindre enn de engelske spillerne, ville de tape i disse driblingene. Derfor valgte de å trekke noen spillere mere tilbake på banen.
Skottland brukte i den kampen i 1872, en 2-2-6 oppstilling mot England sin 1-1-7 oppstilling.
Og så gjorde skottene noe annet; på grunn av at de visste at de ville tape alle driblingene med sin litt svakere fysikk, begynte de i stedet med å slå pasninger til hverandre når de fikk ballen. Og dermed kom pasningene inn i fotballen med skottene, og skotten ble de ledende på videreutviklingen av fotballen slik den er blitt i dag.
Erin Cuthbert og Hughie Gallacher
For Chelsea Women spiller også en skotte, nemlig midtbanespilleren Erin Cuthbert. Hun er litt samme spillertype som Billy Gilmour, og også hun kommer fra Glasgow-området. Hun er fra byen Irvine som ligger helt på vestkysten i Skottland. Irvine er mest kjent for at der bodde nasjonalpoeten i Skottland Robert Burns.
Både Billy Gilmour og Erin Cuthbert føyer seg inn i en fin tradisjon med skotske artister i Chelsea som Hughie Gallacher (verdens best fotballspiller i 1920- og 1930-årene), Charlie Cooke (på 1960- og 1970-tallet) og Pat Nevin (på 1980-tallet).
Billy Gilmour og Erin Cuthbert er energiske spillere med en tett og god fysikk, meget god teknikk og de slår hele tiden intelligente og utmerkede pasninger (en god pasning skal alltid sette minst to motspillere ute av spill, heter det).
Møte med nattelivets gate Kings Road i London, har alltid vært en utfordring for festglade skotter. Jeg tror imidlertid ikke at Billy Gilmour og Erin Cuthbert er faste gjengangere i gata i dag.
Verre var det kanskje med Hughie Gallacher og Charlie Cooke.
De var begge meget kjente ansikter i Kings Road mens de spilte i Chelsea.
Om Hughie Gallacher fortelles det at han ble oppdaget dritfull en lørdags morgen kl. 06:00 av en Chelsea fan. Chelsea fan`en hadde sagt i sin forferdelse til Gallacher: Og du skal jo spille kamp i dag. Hughie Gallacher hadde sett på ham, og så snøvlet frem: Ja, men det er jo ikke før kl. 3.
Jul og høytid
Det er jo en deilig førjulsfredag i dag; du må ha en riktig god fredag og ei riktig god helg.
Pass deg for SMS fra posten, vask hendene godt i sprit i alle butikker både før og etter besøket (ser du blir glad), bruk munnbind riktig (pass deg for strikket) og se gjerne på god fotball med mange fine pasninger på TV.
Så står jo også julen foran oss.
Dette blir derfor den siste artikkelen i bloggen før jule- og nyttårsfeiringen, men jeg er tilbake på nyåret igjen.
For siste ord om Chelsea og Kings Road er jo ikke sagt.
Jeg ønsker deg ei riktig god jul og et godt nytt år, og så ses vi igjen på nyåret.
Eirik
PS! Kan du forstå hvorfor alarmen på telefonen min ikke virket i morges?
