Fredag morgen, det surkler og renner vann overalt (det skal jo faan meg være januar); det er nyheter døgnet rundt (på alle enheter) som truer med å ta fra meg sjelefreden, USA ligger i en politisk og økonomisk ruin, det er pandemi og dugnad i absolutt alle kanaler, Chelsea sitt herrelag spiller helt RÆVA for tiden og nå må hjemmekontoret snart ta slutt.
At jeg har starta å høre på Elvis må vel være et indre rop.
Og nå ser jeg også på «Fans also like» lista …
Går jeg løs på Paul Anka må noen hente meg.
Gamle Norge
Som du sikkert skjønner kommer jeg fra det gamle Norge der vi lekte indianer og cowboy uten at noen ble krenket av ugh. Jeg kommer fra det gamle Norge der trommesoloene var så lange at du rakk å gifte deg, få unger og bli skilt før neste vers.
Men i gamle Norge var det også fredag morgen hvor kaffen alltid var klar om lidt, og til helga var det alltid to pilsner i en snor etter en båt. Jeg har jo hverken båt eller snor nå, men to pils skal jeg ordne …
Kaffe har jeg, heldigvis.
Og latteren har jeg, og den er uten bivirkninger.
Alle «jordskjelvene» i nyhetene for tiden er jo ikke noe noen fortjener. For hver nyhet, tenker vi, å nei, ikke dette også, dette fortjente dere ikke. Det skjer jo aldri noe fryktelig på steder som fortjener det, ellers hadde Bratsberg (nabobygda til mitt hjemsted Klæbu) vært utradert for lengst.
London og Chelsea
London virker så langt borte akkurat nå når vi ikke kan reise dit. Byen er også kraftig nedstengt. Alle skjenkestedene er helt stengt, og tiltak som å servere øl KUN hvis du bestiller mat, er like utenkelig for engelskmenn som å innføre vinmonopol på månen.
Er det noen som savner pubene for tiden, så er det engelskmennene.
På søndag spiller Chelsea cupkamp mot Luton. Luton ligger i divisjonen under Premier League, og de kommer fra byen Luton like nordvest for London.
Luton er en fin by som er kjent for sin bilproduksjon (Vauxhall) og for sin hatteproduksjon. Fotballklubben Luton har derfor kallenavnet «The Hatters». Bilfabrikken er nå nedlagt, og byen har derfor strevd med mye arbeidsledighet og store økonomiske problemer.
Som følge av rekruttering til bilfabrikken tidligere, bor det mye irer og pakistanere i Luton, og det gjør byen til en fargerik og morsom plass å besøke.
The Dirty Work
I kampen på søndag møter Chelsea et meget hardtarbeidende lag fra Luton. Alle spillerne på Luton er villige til å gjøre «The Dirty Work» som det heter i England, og det ser det jo dessverre ut til at en god del Chelseaspillere ikke vil gjøre for tiden.
Men cup er cup.
Etter alle tapene til Chelsea i det siste, får vi håpe at mottoet: You never loose. Either win or learn gjelder, og at Chelsea derfor slår Luton på søndag.
Gutter i Chelsea, brett nå opp ermene på søndag!!!
(Jeg vet ikke hvordan man bretter opp ermene, men det høres vondt ut).
Ji-Messi
Chelsea Women møter Bristol City Women på søndag.
I motsetning til herrelaget gjør damelaget til Chelsea det meget godt. En av grunnene til det er den lille sør-koreaneren Ji So-yun. Ji-Messi blir hun gjerne kalt, og hun er blitt en av verdens beste kvinnelige fotballspillere.
Manager Emma Hayes sier om Ji So-yun: She is one of the best players in the world and someone who has been part of the Chelsea journey that’s gone from absolutely nothing, to part-time, to full-time. She will be remembered as a Chelsea legend.
Det henger masse plakater av Ji So-yun i gatene rundt Chelsea sin bane Kingsmeadow.
New Malden og Korea
Den lille intime og flotte banen Kingsmeadow ligger like ved bydelen New Malden sørvest i London. New Malden er en bydel på ca. 30.000 mennesker, og det spesielle er at det bor ca. 10.000 sør-koreanere der.
Altså hver tredje innbygger i bydelen er koreaner.
Bydelen er derfor sterkt preget av koreansk kultur.
Før pandemien var det ofte mange koreanere på kampen til Chelsea Women på Kingsmeadow, og Ji So-yun forteller at mange av spillerne på Chelsea Women har omfavnet den koreanske kulturen.
Ji sier dette om det koreanske miljøet i New Malden: Dette gjør ikke at jeg ikke har hjemlengsel, men jeg har fått mange venner i New Malden. Det hjelper meg mye fordi jeg føler at det å være der, er akkurat som å være i Korea. Noen ganger spiser vi på laget middag sammen på en av de koreanske restaurantene der.
Legally dead
Spennende blir det på søndag både for herrelaget og damelaget. Heldigvis starter herrekampen kl. 13 og damekampen kl. 15, og det gjør jo at en anglofil Chelsea- og fotballfan som meg får med meg begge kampene.
Og da overlever jeg (såvidt).
For som humoristen Erma Bombeck sier: If a man watches three football games in a row, he should be declared legally dead.
(Jeg må innrømme at jeg har sett tre kamper etter hverandre også, men det kan heldigvis ikke dokumenteres).
Ellers i helga får vi sitte hjemme og vente på vaksinen. Vaksinen kan ha bivirkninger heter det, men la oss håpe at det bare er at vi ikke greier å se på nyhetene mer enn en gang i døgnet, at vi rett og slett ikke ser den dype uenigheten i USA, at vi ikke greier å sitte mer på hjemmekontor og ikke greier å høre Paul Anka synge lenger.
Da vil det jo være til å holde ut.
Utradisjonell fjerning av snø
Man blir jo litt observant på folk som har fått vaksinen. En nabo her på Fjellhamar visste ikke helt hva han skulle gjøre når det voldsomme snøfallet kom her for en tid siden. Han tok derfor med seg bensin og lighter ut på gårdsplassen for å fjerne snøen.
Han ble heldigvis stoppet.
Han var ikke vaksinert.
Ha en flott fredag og ei riktig god helg; og skulle det komme snø, så måk eller bruk snøfreseren.
Eirik
PS! Politiet i Agder skrev på Twitter: Det brenner i en slags gapakuk . Ingen fare for spredning. Dette skrev de imidlertid på mandag, og nå er det jo fredag.
Til inspirasjon for denne artikkelen: Takk til Børge Haukland for tweet om hjemmekontor, takk til Oslo Poesikammer for tweet om Gamle Norge og takk til Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen for den kjempemorsomme boka «Bård og Atles gode råd om ABSOLUTT alt«.
