Jeg ble så forbanna, jeg ble kjempeskuffa, jeg ble ellevill i hodet, jeg mistet meningen med livet, jeg mistet alt; slik følte jeg det etter tapet for Arsenal på onsdag. For meg kan Chelsea godt tape en kamp, det å tape for et lag som er bedre, etter å ha gitt alt, det er et hederlig tap (nesten som en seier), men å tape på den måten som mot Arsenal på onsdag, Chelsea, hvor spillerne stod i kø for å ikke ville nok, hvor spillerne stod i kø for å gjøre grove personlige feil, som ikke hører hjemme på dette toppnivået, hvor spillerne stod i kø for å syte og sutre og hvor manager Tuchel etter kampen skyldte på gressmatta …
Det ble for jævlig!
Spilte ikke Arsenal på den samme gressmatta, Thomas Tuchel? Din uttalelse er på nivå som da Bodø/Glimt sin trener Kjetil Knutsen, mente seg forfulgt av UEFA, og sa: De forstår ikke meg og de norske verdiene (han kunne like gjerne ha sagt: De behandler meg som en annen portugiser).
Jesus var en fin fyr
Selv om det er fredag, har jeg stått opp på den gale foten. Kaffetrakterens røde øye er som ei lysende livbøye i morgenmørket. Kaffen smaker godt, men jeg har ikke glemt tapet på onsdag. Så husker jeg tapet for Nottingham Forrest med 7-0 på samme dag for 31 år siden (20/4-1991).
Da var ikke tapet mot Arsenal på onsdag det verste som har skjedd meg, allikevel.
Jeg hadde ikke skjelt ut noen enkeltspillere etter tapet på onsdag, for de feilene de gjorde (muntlig hadde jeg gitt dem inn, men det behøver ikke du å vite noe om), slett ikke skjelt ut danske Andreas Christensen for hans grusomme tilbakespill, fordi etter nærmere ettertanke så hadde jeg kunnet gjort den samme feilen selv, da jeg var fotballspiller, jeg kunne ikke skjelle ut Christensen fordi det viste seg at han var et menneske, han, som meg. Den som ikke har syndet, kan kaste den første sten, sa Jesus, jeg hadde lyst til å kaste sten på Andreas Christensen på onsdag kveld, men jeg hadde syndet selv, og jeg adlød Jesus.
Jesus var en fin fyr, egentlig!
Jesus kan ikke ha vært på fotballkamp
Men Jesus kan ikke ha sett særlig lenge på en fotballkamp, for der kaster de i flokk sten på fotballspillere, de kaster ikke med fysiske stener, men med ord, fryktelige ord, og noe sier meg når jeg ser på flokkene og deres sinne og hat, at alle de som står og kaster grusomme ord, har gjort noen feil selv også, de ville neppe ha likt selv å bli kastet så forferdelige ord på av en flokk, da de gjorde disse feilene, men det har de glemt, eller det ønsker de ikke å huske, siden de har betalt inngangspenger for å se denne kampen og de andre kaster jo også.
Og nå vil disse flokkene med stenkastere inn i styrene hos fotballklubbene her i Norge.
De har sett at klubbenes medlemmer selv i fotballklubber på toppnivå, er noen få ildsjeler, og her kan flokkene komme med å få bestemme. De melder seg inn i klubbene, prøver å bli valgt inn i styrene og de vil ha ny styreleder hver gang klubben deres taper, og de vil innføre gapestokk for spillere som har gjort feil. Lynsjing må til, mener mange av dem, skal man oppnå resultater. De har glemt seg selv og sin egen utilstrekkelighet et kort øyeblikk, og empati må du ha som person selv, det er ikke noe flokken kan hjelpe deg med.
Andreas Christensen med nye sjanser på søndag
Nei, var Jesus en fin fyr, så er den danske Chelsea-spilleren Andreas Christensen en fin fyr også. Maken til flott midtstopper, det er ikke mange i verden av hans kaliber; elegant spiller han, Andreas, med enorm fart, fantastisk teknikk, med en årvåkenhet vi bare kan beundre og han leser spillet så godt at han har tenkt gjennom det meste, når noe skjer på banen.
Nå er det snart helg, og Chelsea spiller mot West Ham på søndag. Laget får på søndag en dag slik som Alf Prøysen synger så sant om i visa si (litt omskrevet):
Du ska få en dag på søndag som rein og ubrukt står
Med nye spark på ballen og nye målsjanser tel
Og da kæin du rette oppatt æille feil frå på onsdag
Og da får du det så godt på søndag kvell
Vi gleder oss allerede til søndag kveld …
Men vi er litt redd for, som vi sier i Norge: There walked you five on.
Begge lag i FA-cupfinalen
Søndag spiller også damelaget til Chelsea, de spiller mot Tottenham. Damelaget gjør det strålende for tiden, og en Chelsea-fan har gjort noen betraktninger om hvordan man skaper den perfekte fotballspiller:
Nytt eierskap for Chelsea er dessverre enda ikke på plass, men det er like før det skal bestemmes. Det skal være tre godt kvalifiserte budgivere, og de har levert en forpliktende plan for finansieringen av sitt bud. Siden eierskiftet ikke er foretatt, må klubben enda leve med sanksjonene, og da er det fantastisk at både herrelaget og damelaget har kvalifisert seg til FA-cupfinalen i midten av mai:
Er du liten gutt, kan du drømme om å bli en god fotballspiller. Mason Mount drømte om det, og FOR en god fotballspiller han ble. Her er et bilde fra da unge Mount traff sitt barndoms ideal Didier Drogba:
London og trange kår
I London er våren kommet for fullt. De samme tema rundt krigen i Ukraina, ettervirkningen av pandemien, miljøkrisa og fotballens mange merkverdigheter opptar Londonerne også. Utviklingen av biler går i en voldsom fart, og mange har vanskelig for å følge med på dette, noe tegneren Matt i The Telegraph har lagt merke til:
Dessverre er det trange kår for pubene etter pandemien, og det opplever den gamle puben Ye Olde Cock Tavern i Fleet Street:
Hvis fotballbaner hadde ligget slik til som på dette bilde, hadde det neppe vært mye utskjelling av spillere:
Håper du har hatt en flott påske, og husk at lykke pr. definisjon er: Når du treffer på jobbpassordet på første forsøk etter ferien.
Ha en fin fredag og ei riktig god helg!
