Jeg våknet på Stamford Bridge sammen med Askeladden, så meg rundt, på uendeligheten, på den ubarberte Askeladden ved siden av meg, vi lå på straffesparkmerket på The Shed End, jeg lyttet til alle småverba og til substantivet Askeladden, han var uten kongsdatter og uten kongeriket; Askeladden og jeg hadde en stille morgen med smak av fotball, jeg prøvde å unngå den respektløse og instrumentelle ironien, noe av det som sover i meg, er eventyret, det skal jeg verne om slik at jeg våkner som et lys.
Tidligere hadde jeg rotet lenge uten å finne Askeladden.
Til slutt fant jeg ham i den engelske fotballklubben Chelsea.
Antagonismen
Da jeg fant ham i Chelsea, var klubben et profesjonelt idrettslag med mange flotte fotballspillere. Spillerne var lett å se opp til, og ga meg smaken av kaffe. De lagene som Chelsea spilte mot, var gode lag med gode spillere.
Det var morsomt å se på idretten fotball.
I dag er min Askeladden en del av et underholdningsmarked. Chelsea har vunnet kongsdattera og halve kongeriket, men kongsdattera ville ikke la seg målbinde, hun er drept og halve kongeriket viste seg å være mediene. I enhver fortelling er det helter og skurker. Underholdning slik det har vært laget siden de gamle grekeren fant opp fortellerkunsten, krever helter som grekerne kalte protagonister, og skurker som grekerne kalte antagonister.
Premier League er ikke lenger en idrett, men en underholdende fortelling. Chelsea møter ikke andre gode lag, de møter skurkelag med skurker som spillere, og er selv blitt et skurkelag. Hoved-skurkene er eierne av klubbene, de er skurker både i fotballen og i tilværelsen.
Heltene i Premier League er fotballfansen, de er Askeladden.
Askeladden som var bortreist
I Norge er Eliteserien blitt den nye underholdningen. Norsk fotball er Askeladden i internasjonal fotball. Da fotball-VM ble arrangert i Qatar, trådte den norske fotballfansen frem som Askeladden.
Godt hjulpet av Amnesty.
Lise Klaveness representerte Askeladden og talte Qatar midt imot, og vant både kvinnefotballen og halve medieriket.
Det hadde sin bakside.
Mens Lise Klaveness og mediene var der nede, investerte England i 15 mye fotballakademier for jenter, og i dag spiller LSK Kvinner fortsatt inne i en hall.
Vel hjemme fra Qatar og da med norske fotballkamper, sa halve medieriket at det var godt å se vanlige folk igjen på tribunene. Det hadde ikke vært brudd på menneskerettighetene under VM i Qatar som hadde vært problemet, men at det var folk på tribunene som ikke spiste melkesjokolade og ikke koste seg med kakao.
VAR eller ikke VAR
Nå står Lise Klaveness opp for bruken av VAR i Norge. Det liker ikke kongsdattera og halve kongeriket.
Fotballfansen til de norske toppklubbene eller Askeladden som de kaller seg, er mot VAR. De tenkte at dersom de erobret toppklubbene, så kunne de få stoppet VAR. Det var enkelt, det satt noen styreledere, stort sett for seg selv, nede i gata rett ovenfor stampuben til fansen, og klubbene kunne erobres mens fansen var på vei – til eller fra- puben.
Behandlingen i NFF skulle gå greit, siden lederne i NFF er autoriteter og dermed antagonistene i fortellingen.
Antagonistene oppførte seg som antagonister flest, de ville fremdeles ikke fjerne VAR. Nå må fotballfansen slåss mot VAR på fotballtinget. Der møter de fotballens menn og damer som også er Askeladder. Det blir ikke like enkelt å erobre dem. Mange av dem er opptatt med treninger for barn, vasking av garderober og salg av pølser med lompe, og de har ikke tid til å gå på pub.
Å gjøre Askeladdene på fotballtinget til antagonister, blir ikke enkelt.
VAR eller ikke VAR, det greier fotballen godt å leve med, men for en gangs skyld har i alle fall demokratiet seiret.
Idrett uten antagonisme
Til helga er det FA-cup i England. Chelsea møter Brighton lørdag kveld og Chelsea Women møter Everton Women søndag.
Det gleder jeg meg til.
Jeg følger også med på Championship (nivå 2) i England. Eirik Aase heter en kar i Norge som følger ekstra mye med på den ligaen, og han sender gode og informative nyhetsbrev (Championship Norge) før hver serierunde. Selv er Eirik Aase Blackburn-fan, men siden ligaen ennå er fri for den moderne antagonismen, skriver han glimrende om alle lag.
I går fikk jeg et nyhetsbrev som fortalte om alle de norske spillerne som er kommet til Championship denne sesongen:
Jesper Daland og Sivert Mannsverk (Cardiff City)
Lars Jørgen Salvesen og Sondre Langås (Derby County)
Thelo Aasgaard og Lasse Nordås (Luton Town)
Sondre Tronstad (Blackburn Rovers)
Leo Hjelde (Sunderland)
Egil Selvik (Watford)
Torbjørn Heggem (West Bromwich Albion)
Artig.
Kanskje får vi se eks. Chelsea-stjerne Maren Mjelde debutere for Everton Women mot gamleklubben på søndag. Heldigvis har ikke antagonismen fått tak på kvinnefotballen heller ennå, så jeg håper hun får en god kamp, men at hun er på det tapende laget.
Maren Mjelde er Askeladden.
Eller er hun det?
Det hadde vært så mye lettere både i fotballen og i tilværelsen ellers, dersom vi visste hvem Askeladden er.
God helg!
Eirik
