Jeg vil berømme den mørke gylne drikken, en juleøl som har stått i kjøleskapet et døgn, den fråder av kullsyre når jeg heller den opp i et glass; død og jævel, hvor mine tenner lengter etter den, mitt svelg drikker; allerede når jeg ser på glasset på avstand, vil jeg begrave meg i en slurk, jeg greier faen ikke å la glasset stå lenger …
Gud, for en drikk.
Gleden ved å se en juleøl i kjøleskapet, ved å ta flaska ut, ved å slå ølet i et glass, ved å ta glasset opp til munnen, ved å kjenne drikken gli ned gjennom halsen …
Den første slurken er det nærmeste du kommer nirvana. Neste slurk? Ikke det samme, spør du meg.
Jeg var tørst i går kveld.
Velsignelsen til en juleøl
Jeg drømte rart i natt, jeg drømte noe jeg ikke har drømt før, jeg drømte at det var fred på jord og alle kriger var slutt. Jeg så på en video på TikTok en rekke menn og damer i mørke klær, skrive på en plakat som ble lagt ut på sosiale medier:
Det fins ikke lenger soldater, det fins ikke bomber og granater, og ingen kjenner lenger til ordet militæret.
Og alle feiret med å snakke fint om hverandre. Ekspertkommentatorene snakket fint om politikerne, alle reiseregninger var riktig fylt ut og pendlerboliger fantes ikke lenger.
Hva kan ikke en juleøl gjøre?
Tre hundre og seksti sekunder
Jeg satt foran TV-skjermen, det var kampen Chelsea-Brighton, Chelsea ledet 3-2 og hadde en mann utvist, Brighton presset og presset for en utligning, jeg satt fra meg i skrekk, det var fire minutter igjen … fire lange minutter … tre hundre og seksti sekunder.
Jeg holder ikke ut, tenkte jeg, men jeg må holde ut. Kan jeg ikke bare slå av TV `n? For en uutholdelig smerte, greier jeg å se på dette lenger? Er dette mitt siste åndedrag? Vil mitt blå hjerte holde ut en slik kraftanstrengelse? Kan ikke noen sparke ned en Brighton-spiller?
Og så ble en Brighton-spiller sparket ned.
Men, men – raste det gjennom meg, – jeg mente det ikke SÅ alvorlig.
Jeg bare er
Chelsea holdt ut og vant 3-2. I ren lettelse bevilget jeg meg en juleøl, og kjente gleden renne ned sammen med den første slurken. Middagen putret på komfyren. Støvsugeren stod borte i kroken. Der stod den godt. Ute stod ting jeg skulle ha gjort. Godt for dem. Ute var ikke akkurat det jeg trengte da. Jeg kjente på gleden med at kampen var overstått og at det hadde blitt seier. Tankene og følelsene hadde sluppet taket, og det hersket en evighet som bestod i at …
Jeg bare er …
Nå.
Desember – en koselig måned
For noen er desember ventetid, for andre bare årets siste måned. Uansett hva du bruker desember til så er det vanskelig å snike seg unna blåtimer, gode stemninger, smilefolk, surpomper, musikk, fotballkamper, slagg og kos. Det er litt av en mix.
En nabokvinne som er blitt singel og skal feire sin første jul uten mann, sa: – Noe av det mest irriterende med å ikke ha en mann boende i huset lenger, er at det ikke finnes noen store sko å bare tråkke ned i når man skal kjapt ut med søpla i tusen kuldegrader.
Jeg vet hvorfor jeg liker desember.
Juleøl og fotball.
Det er nok for meg.
All the people, So many people
I London er det nesten like kaldt som her. Pubene er skikkelig julepyntet, gjerne med en falsk peis i hjørnet. Engelskmennene elsker å møtes på puben i førjulstida. De drikker ikke juleøl, men tar gjerne en Winter ale. Så møtes de senere på fotballkamp slik som vi møtes på skitur i marka.
Før kampene begynner på Stamford Bridge, synger de Parklife med The Blur:
All the people
So many people
They all go hand in hand
Hand in hand through their parklife
Det er en sang om å gå i parken hvor du møter folk i alle aldre og fra alle nasjonaliteter, joggere, duer og søppeltømmere. Gåturen er en hverdagslig handling som egentlig forteller at alle gjør det de syns er morsomt, og det de ønsker å gjøre.
Å synge Parklife er som å åpne en flaske juleøl.
Matematikken igjen
I Norge er tiden kommet for å diskutere de dårlige matematikkunnskapene til elevene på skolene.
En lærer sa: – Denne klassen er så dårlig i matematikk, at minst 60 % av dere kommer til å stryke på eksamen!
Elevene svarte: – Ha! Så mange er vi ikke!
Tror ikke det står så godt til i England heller. Den tidligere Chelsea-spilleren og Chelsea-manageren, Ruud Gullit, uttalte i et intervju: – We must have had 99 % of the game. It was the other 3 % that cost us the match.
Ok, jeg må innrømme at fire minutter ikke er tre hundre og seksti sekunder, men det føltes slik.
Gi meg en juleøl.
Ha ei riktig god førjulshelg; ikke glem Arsenal Women-Chelsea Women søndag kl. 13:30 og Everton-Chelsea søndag kl. 15:00. Du kan nesten få med deg begge kampene.
Eirik
