Fredag morgen, grått september-vær, litt lett regn i lufta, men mildt og fint, og det er en fryd å gå bortover gata North End Road i Fulham i London.
Vi er fire kamerater som skal se Chelsea-Manchester City i morgen. Vi er nettopp ankommet London, og det bruser, av forventninger, i oss alle, når vi går bortover North End Road mot Stamford Bridge.
Kampen er jo ikke før i morgen, men …
Vi er altså i London, og vi er i verdens mest folkelige gate, North End Road.
Vi snakker og snakker sammen mens vi går bortover gata.
Når fire blir en
Fotballen, Chelsea og London, smelter oss fire sammen, til ET menneske; et menneske med fire hoder, her i den altfor trange gata North End Road. Gata med SÅ mange, små salgsboder, at det nesten ikke er mulig å komme frem på en fredags formiddag.
– N’Golo Kanté, sier plutselig, et av hodene i dette fire-hodete kameratskapet vårt; vi spaserer rolig, ikke noe haster i North End Road på en fredag, og hode fortsetter, om Kanté: – HAN er god han.
De andre tre hodene, på denne kameratkroppen, lyser opp av ren glede over at vi i morgen, sikkert får se Kanté spille.
Hode nummer to, sier: – Så dere, hva manager Thomas Tuchel sa, om Kanté, etter kampen mot Tottenham? – Jo, Tuchel sa: If you have N’Golo, you have something that everybody is looking for. You have everything you need in midfield, you have work rate, intensity, ball wins, skilful play, off the ball, with the ball, dribbling, [a] half-field drive today, even a goal.
Om det å kjøpe Kanté
Det tredje hode, sier: – Er dere, klar over, at Paris-laget PSG prøvde å kjøpe Kanté fra Chelsea i sommer?
Det fjerde siste hode på dette gode vandrende kameratskapet, sier da: – Men Chelsea solgte ham heldigvis ikke. PSG ga seg når Chelsea krevde 200 millioner pund for ham, pluss Kylian Mbappe og Eiffeltårnet.
Den stille lufta, fredagsgleden, kampforventingene til i morgen, gjør at vi fire virkelig lever her i North End Road. Mobiltelefonene er pakket, godt bort, og vi er faktisk til stede, der vi er, for en gangs skyld.
North End Road er full av mennesker.
De trange små salgsbodene i gata, selger alt, fra gammeldagse hatter, til den mest sjeldne sjømat som finnes; her er det grønnsaker i alle former og farger, duppedingser vi knapt visste fantes, ligger her. Alt er utstilt, på noen små salgsdisker, disker bare dekt av et skittent hvitt telttak.
I North End Road selger noen, noen kjøper, noen blir lurt og noen gjør røverkjøp.
Jimmy Greaves
Forrige søndagsmorgen døde en av engelskmennene sine aller største fotballhelter, Jimmy Greaves.
Det ble jo litt riktig, av denne scorings-legenden, å dø, 81 år gammel, rett før kampen Tottenham-Chelsea. Jimmy Greaves spilte jo, og har scoringsrekorder, i begge disse to fotballklubbene.
Jimmy Greaves spilte fotball i 1960-årene i London. Greaves var en skikkelig goalgetter, en av de beste gjennom alle tider. I moderne tid, blir Jimmy Greaves ofte sammenlignet med Messi. Greaves var ikke ulik Messi, i sin eleganthet, frekkhet og arroganse innenfor 16 meteren, når det kom til det å score mål.
Tøffe taklinger
Og Jimmy Greaves spilte fotball i en tid, med svært tøffe taklinger i fotballen. Greaves sa: – Back then, unless you took a machete out on the pitch, you wouldn’t get booked.
Jimmy Greaves var også, en folkekjær fotballkommentator og moromann I England på sine gamle dager, og Greaves fortalte ofte om, det tøffe livet, på fotballbanen, med sine morsomme replikker. En gang, fortalte Greaves, om Liverpool sin hard man Tommy Smith: – As we went out on the pitch, he handed me a piece of paper. It was the evening menu for the Liverpool Royal Infirmary.
Du sa ikke når
Under en trening for Chelsea, ledet av trener Tennant, driblet Jimmy Greaves, først av en mann, og så en mann til. Mens Greaves løper videre med ballen mot mål, og dribler av enda en mann, blir trener Tennant, virkelig utålmodig, og skriker til Greaves: – Slå, for guds skyld, en pasning.
Jimmy Greaves fortsatte imidlertid sine driblinger.
Enda en mann ble driblet av, før Greaves, også driblet av keeperen, og til slutt satte ballen i mål.
Joggende, tilbake på banen, sa Jimmy Greaves til trener Tennant: – Du sa ikke noe om når.
Normalen
Som så mange fotballspillere på den tiden, ble alkoholen, et problem, for Jimmy Greaves. Greaves selvbiografi, fikk derfor tittelen: My name is Jimmy G. I am a professional footballer, and I am an alcoholic. Jimmy Greaves var, svært ærlig om sitt problem. Greaves greide også å tørrlegge seg, og han ble derfor tidlig, et forbilde, for alle andre som slet med alkoholisme og misbruk av narkotiske stoffer.
I denne uken, har Jimmy Greaves, blitt feiret, rundt omkring, på alle engelske fotballbaner. For engelskmennene er fotball, først og fremst, en livsstil og en sport, og de er fantastiske på å feire sine gamle helter. Og nå er det, stort sett, normalt igjen på fotballkamper i England, også.
Som en skrev, på Twitter, etter kampen Tottenham-Chelsea på søndag:
Pubs and restaurants open.
Cinemas and theatres open.
Trains and buses packed.
Fans back in grounds.
Chelsea hammering Spurs.
Life has returned to normal at last.
Lederen Thomas Tuchel
Etter søndagens kamp mellom Tottenham og Chelsea, ble manager i Chelsea Thomas Tuchel lovprist. Tuchel ble rost, for sine taktiske evner, men det Thomas Tuchel fikk mest ros for, er sin evne til å kommunisere enkelt, ærlig og tydelig.
Og det til alle.
Vi forventer ikke dette av en manager i den moderne fotballen. Alt for mye, står på spill, i den underholdningsindustrien fotballen har blitt. Enkelhet, tydelighet og ærlighet kan avsløre deg, og det må, for all del, ikke skje.
Som i teateret, er det blitt, også i fotballunderholdningen: Maska må være på.
Thomas Tuchel kler seg «naken» hver gang han prater, og Tuchel blir derfor godt likt av alle dem som virkelig er interessert i fotball.
Thomas Tuchel er tydeligvis en stor personlighet.
Og det er personligheter som avgjør fotballkamper. Ikke det taktiske, ikke det administrative, ikke alle videoene og ikke alle møtene, men det er personlighetene, ute på banen og som ledere på sidelinja, som avgjør fotballkamper.
Lederen Bill Shankly
Det fortelles om fotballens, kanskje største personlighet, gjennom alle tider, Liverpool sin manager Bill Shankly, at Shankly var en mester i å få spillere med sterkt ego, til å trekke sammen; og det bare gjennom Shankly, sin egen væremåte og sin egen styrke, som leder.
Om det å lage en rapport
Liverpool hadde trukket et rumensk lag i Europacupen på 1970-tallet. Bill Shankly bestemte derfor at en assistenttrener skulle reise til Romania, og se på deres motstander, samt avgi rapport om laget og spillerne deres.
Det var, ikke enkelt, å reise fra England til Romania den gangen.
Assistenttreneren måtte ha visum, og selve reisen og tilbaketuren tok en evighet. Assistenttreneren brukte en hel uke, nesten dag og natt, jobbet han i den uken, for å kunne ha rapporten ferdig til kampen skulle spilles.
Rett før Liverpool skulle spille kampen, kunne assistenttreneren legge frem, en svær tjukk og god rapport, på det rumenske laget; deres spillemåte, og med god informasjon om alle 20 spillerne på laget.
Alt var skrevet på en gammeldags skrivemaskin.
Bruken av rapporten
Da Liverpoolspillerne satt i garderoben på Anfield før kampen, begynte Bill Shankly den siste praten, til sine spillere, før de skulle løpe ut på banen. Bill Shankly sa: – Her har vi en tjukk rapport på spillet til vår motstander, og her finner dere alt om styrker og svakheter til absolutt alle spillerne på deres lag.
Så fortsatte Bill Shankly: – Og vet dere hva vi gjør med denne rapporten?
Det ble helt stille i garderoben.
Så sa Shankly: – Vi kaster den i søppelboksen.
Foran alle spillerne, kastet så Bill Shankly den svære tjukke rapporten, rett i søppelboksen, og Shankly, nærmest tordnet, mot sine spillere: – FOR vi skal ikke bry oss om deres spill og spillere, det er, FAAN meg, de som skal bry seg om oss.
Og dermed ropte og skrek Liverpoolspillerne i munnen på hverandre av ren vilje, kampglede og rå selvtillit. Liverpoolspillerne ropte og heiet på hverandre, så det gjallet, i hele garderoben, og de gikk ut på banen, og de vant kampen.
Tøffe oppgjør
I morgen møter Chelsea sitt herrelag Manchester City. Det blir et knalltøft oppgjør, og vi håper ikke Tomas Tuchel kaster rapporten om Manchester City spillerne. Manchester City er et meget godt lag, og Chelsea har hatt en svært positiv sesongåpning; så positiv at det skal en sterk rygg, til å bære en slik positivitet uten å tape den nødvendige gløden, innsatsen og holdningen.
Den viktigste grunnen, til at et lag, taper fotballkamper, er at spillerne, etter hvert, tror at resultatene kommer av seg selv. I fotball kan du, dessverre ikke, ta med deg resultatet fra forrige kamp inn i den neste.
Chelsea-Manchester City blir derfor trolig en kjempekamp.
Gled deg!
Chelsea Women møter Manchester United på søndag. Chelsea Women tapte den første kampen, knepent for Arsenal, men fikk en flott seier etter en god kamp, i kampen mot Everton sist. Noe som kanskje er, meget positivt, sett særlig med norske øyne, er at Guro Reiten har spilt fast som venstre back/venstre ving i begge de to kampene som laget har spilt.
Og Guro Reiten, har spilt godt.
Manager Emma Hayes, sa følgende, om Guro Reiten etter den siste kampen mot Everton: – Guro is an amazing talent that is finding another level to her game.
Reiten spiller på venstre side i det nye tre stopper-systemet til Chelsea Women denne sesongen. Nå spiller altså, både herrer og damer i Chelsea, akkurat på samme måte.
Også Manchester United Women-Chelsea Women, blir trolig en kjempekamp.
Gled deg til den kampen, også.
Ukens tvitring og ukens skrivefeil
Denne uka har fordømmelsen av andre, særlig våre politikere, vært beinhard.
De som har blitt utsatt for denne sterke fordømmelsen, er regelrett blitt gjort spedalske. Kritikk mot, alt og alle, er tydeligvis den største hobbyen til folk for tiden. Dermed ble, følgende tvitring, fra den gode tvitreren Tove Lindseth ukas best likte:
Jeg er strålende fornøyd med Altinn. Det var i grunnen det jeg følte behov for å meddele i formiddag.
Når dette er den mest populære tweeten, vet du, at du lever under en pandemi.
En som også ønsket å stå opp mot dette hatet på twitter, skrev: Stopp netthesten!
For en deilig skrivefeil.
Det ble, straks fredag, av en slik skrivefeil. Kjenner du det? Du kan derfor umiddelbart, stoppe å irritere deg over egne skrivefeil. Denne skrivefeilen her, gir jo både glede og kjærlighet, og det kan ikke, alt hatet i hele verden, stå imot.
Vi er kommet frem
Her i North End Road gjør alle feil.
Alle, vi fire gode kameratene, som nå nesten er kommet frem til enden av gata North End Road, fylles derfor av ren kjærlighet fra dette livlige markedet i gata; fra dette bokstavelig talt, smilende humane parlament; som består av alle de sterkt levende, menneskene og personlighetene, og alle de små telt-lignende salgsbodene, i denne fantastiske gata.
Ha en flott fredag.
Skal du lage mat, i helga, så husk at det lønner seg å lage mat fra bunnen av:
Bill Shankly spilte fotball som aktiv for Preston før han ble manager. Lurer du på hvordan det var å spille fotball på Bill Shankly sin tid, kan du se på dette bilde fra kampen Charlton-Preston i 1937:
Husk på i helga at øl er å foretrekke fremfor kaffe:
Ha ei riktig god helg!
Eirik
