Det er noe vakkert over å sitte på bussen fra Oslo til Malmø. Sju timer tar bussturen, men du sitter godt i andre etasje på en dobbeltdekker. Du har kaffe, og du har gode venner sammen med deg, og du skal på fotballkamp igjen med Chelsea.
En engelskmann sa på Twitter: I wish there was a way to know you were in the good old days before you actually left them.
Jeg opplevde å være, i de de gode gamle dager, på bussen til Malmø mandag kveld.
På kamp i Malmø
Mandag kveld på bussen til Malmø, var det første gang, på nesten to år, at jeg skulle få se Chelsea live. Og Malmø-Chelsea på tirsdag kveld ble en fantastisk opplevelse for meg; byen Malmø en sen høstkveld, et flomlys-opplyst fotballstadion, et fullsatt feststemt stadion med et hjemmepublikum som var innstilt på stor fest, og med Chelsea-fans i svingen som sang mot den mørke kveldshimmelen som om de var på gladiatorfest i det gamle Roma.
Det hele ble rett og slett enormt.
Det var ellevilt i Chelsea-svingen. Ellevilt var det da vi gikk inn gjennom portene til banen, sterkt bevoktet og undersøkt av svensk politi, og med et politihelikopter hengende over oss i lufta. Det var ellevilt inne på stadion hvor vi var innrammet av et stort nett under hele fotballkampen; og det var ellevilt når vi gikk ut portene igjen etter kampen, like feststemt, etter en 1-0 seier.
A silky German
Å være blant Chelsea-fansen tirsdag kveld, på denne flotte fullsatte Malmø stadion i kveldsmørke kun opplyst med et svært flomlys, var som en slags ut-av-kroppen opplevelse. Når spillerne kom på banen, sang vi Kai Havertz sangen til tonen fra Belinda Carlisle sin kjente låt Heaven Is a Place on Earth:
Oh Roman do you know what that’s worth,
Kai Havertz is the best on earth,
The silky German is just what we need,
He won Chelsea the Champions League
Jeg måtte nesten klype meg i armen der jeg stod sammen med gode venner, og sang denne nydelige låten i et enormt sangkor med mennesker fra absolutt alle nasjonaliteter.
Jeg tenkte med meg selv der jeg stod: Når var det egentlig at det hadde gått feil for meg.
Om det å ikke bli voksen
Jeg kan huske så godt at jeg som tenåring, kunne navnene på spillerne til alle de 22 lagene i engelsk førstedivisjon. Jeg var ikke alene om det da, men etter hvert ble alle bare opptatt av jenter, alle ble opptatt av å stifte familie, alle ble opptatt av å skaffe seg en jobb og karriere og alle ble opptatt av å bli voksen.
Og jeg ble ikke voksen.
Uansett hvor mye jeg prøvde.
Small Talk for idioter
Jeg fortsatte å spille fotball og ha masse kunnskaper om engelske fotballspillere. Når jeg gikk på julebord på jobben, ble det etter hvert vanskelig å få til en ordentlig samtale med bord-vennen eller bord-venninnen, om historien til Chelsea fra 1905 til 1915.
Chelsea sin spesielle historie mellom 1905 og 1915, slo tydeligvis ikke an hos særlig mange.
Historien egnet seg rett og slett ikke som small talk i noen form, merket jeg. Stolt var jeg over at jeg kunne denne historien så godt, men når jeg fortalte om den, så alle på meg med store øyne og tenkte, han DER er jo HELT idiot.
Og idiot ble jeg.
Og idiot er jeg altså fremdeles.
En glad idiot
Tirsdag kveld stod jeg altså der midt i denne idiotgjengen i bortesvingen på Malmø stadion; en høstlig tirsdag kveld hvor alt egentlig bare skal være alvor, hvor alt egentlig skal dreie seg om regninger, planer, budsjett, el-sparkesykler, klima, Ole Gunnar Solskjær, Liverpool, lensmenn og heimebrent som skal tilbake til bygdene, ulv som skal utryddes og flått som skal unngås; og så stod JEG der og sang av full hals ….
Til et fotballag og til en fotballkamp.
Jeg er 65 år nå, og tirsdag kveld på Malmø stadion, kunne jeg bare slå fast: Jeg kommer ALDRI til å bli voksen, jeg kommer alltid til å være en idiot.
Men det skal jeg si deg: Jeg kommer alltid til å være en GLAD idiot.
I et klokt ordtak heter det: No matter what you do, someone will always talk about you. Someone will always question your judgment. Someone will always doubt you. So just smile and make choices you can live with.
Så jeg smiler altså, fra topp til tå, selv om jeg er en idiot.
Tirsdager med finsk fjernsynsteater
Siden Chelsea vant kampen tirsdag kveld, var det god stemning på puben etter kampen. Det var bare helt fantastisk etterpå, også det å finne en pub i Malmø som solgte London Pride på fat. Samtalene om fotballkampen vi hadde sett, ble mange over et godt glass øl. Prestasjonen til alle Chelsea-spillerne i kampen, ble gjennomgått, og så var det, SÅ godt, å møte så mange gode venner igjen.
Når jeg vokste opp, skulle vi alle se finsk fjernsynsteater på tirsdagskveldene.
Finsk fjernsynsteater dreide seg, stort sett, om folk på bygda som drepte hverandre, og det var virkelig dystre greier. Få og korte harde replikker skulle det være, og handlingen dreide seg ofte om grusomme mord på naboen med ei svær øks.
Da jeg siden som voksen besøkte Finland som turist, åpnet den finske guiden sin omvisning med å si: Ni har vel alla sett finsk fjernsynsteater. Jag ber så mycket om ursäkt.
Chelsea til helga
På toget hjem fra Malmø onsdag kveld, var vi en litt sliten, men lykkelig kameratgjeng som reiste hjem. V hadde på nytt hatt en flott tur sammen, Chelsea hadde vunnet kampen, mange gode venner hadde vi truffet og Malmø var en fin by. Vi er i grunnen en stor blå familie av barnslige idioter alle sammen, men …
FY FAAN, så moro vi har det.
Til helga er det nye fotballkamper.
Chelsea skal møte Burnley og Chelsea Women skal møte Aston Villa Women. Det er bare å banke seg foran TV ´n i høstmørke med mye god fotball.
En vanskelig gåte
Siden det er fredag i dag, så kan jeg gjerne ta en gåte. Denne gåten tok jeg også på puben i Malmø tirsdag kveld etter kampen.
Gåten er en by i Danmark: R + mus.
Absolutt ingen greide å løse gåten på puben. Det ble virkelig tenkt godt i alle hodene, men ingen greide altså å finne navnet på denne byen i Danmark.
Til slutt måtte jeg avsløre løsningen: Byen er Randers.
For musa heter Anders.
Alle måtte ha en øl til etter den gåten.
Fredag med og uten damer
Ha en flott fredag!
Som Pål Jæger Jakobsen skriver på twitter: Jeg vil spille playstation.. dama vil vi skal se på tv sammen.. så nå sitter jeg og ser på noe kjedelig hun valgte mens hun snakker med venninna si i telefonen.. håper alle andre også har en super fredag!
Men møter du imidlertid den dama på bilde her, må du være snar å fri til henne:
Leste for øvrig dette i avisa forleden:
Er det noen som vet hvilken trend det er snakk om? Spør for en venn.
God helg!
Eirik
