Jeg er på fotballbanen Grosvenor Vale i bydelen Ruislip i London. Det er lokaloppgjør i London mellom Wealdstone og Barnet. Nesten 3.000 tilskuere er på plass. Her lukter det stekt burger, det lukter stekt løk, det er mye prat, smil, glede og forventninger i luften og det er en deilig mild høstdag i London. Bortefansen fra Barnet, bak målet i nord, fyrer seg opp i sang. Så starter hjemmefansen syngingen også.
Jeg må nesten klype meg i armen.
For en ramme rundt en fotballkamp engelskmennene greier å skape.
Sang i takt med det som skjer på banen
Under kampen synger de og heier de i takt med det som skjer ute på banen her på Grosvenor Vale. Når hjemmelaget Wealdstone gjør det dårlig ute på banen, blir det nesten HELT stille blant hjemmefansen.
Bortefansen fra Barnet synger da: Is this a Library.
Da er det akkurat som om hjemmefansen til Wealdstone, virkelig kjenner det både fysisk og psykisk. Under sangen til bortefansen fra Barnet som så tydelig høres av alle, kjenner Wealdstone-fansen sannsynligvis motgangen like godt som spillerne deres ute på banen.
Når hjemmelaget Wealdstone gjør det godt ute på banen, synger hjemmefansen taktfast og med full styrke mot bortefansen fra Barnet: You`re shit, and you know you are, You`re shit, and you know you are.
Og nå er det bortefansen til Barnet som føler det slik, som Barnet-spillerne ute på banen gjør.
Wealdstone vinner til slutt kampen 1-0 til hjemmefansen sin elleville begeistring.
Om det å unngå mobbing
Barnet-spillerne er så slitne og triste, etter tapet, at Barnet-manageren lar spillerne sine få sitte ute på banen etter kampen. Barnet-manageren lar faktisk spillerne sine sitte der lenge. I hele 15 minutter, lar han dem sitte der, i håp om at hjemmefansen til Wealdstone da har gått hjem.
Men, nei du.
Denne sjansen skal ikke Wealdstone-fansen la gå fra seg. De venter tålmodig. Til slutt må spillerne til Barnet tusle slukøret i garderoben. Wealdstone-fansen synger og fester skikkelig på begge sider av dem.
Det var en skikkelig fin fotballkamp jeg ble vitne til forrige lørdag.
Sang og fyrverkeri som ikke har så mye med fotballen å gjøre
Det er litt rart at det ikke skal kunne skapes en slik ramme rundt en fotballkamp her i Norge også.
Etter å ha sett Lillestrøm-Vålerenga på TV noen ganger, får man følelsen av at det som skjer ute på banen, er litt uinteressant for fansen til lagene på tribunene. Fansen synger og feirer uansett hvordan laget deres gjør det ute på banen, og aller helst vil fansen sende opp fyrverkeri hele tiden også.
På Åråsen i det siste lokaloppgjøret mellom Lillestrøm og Vålerenga, ble det en svært dårlig fotballkamp.
Det brydde hverken Kanarifansen eller Klanen seg noe om.
Både Kanarifansen og Klanen var kommet for å synge og feire helt uavhengig av fotballaget sitt sine prestasjoner. Man kunne nesten føle at både Kanarifansen og Klanen i stedet for å ha fotballspillere ute på banen, heller kunne hatt hver sin banehalvdel til å sende opp fyrverkeri fra, og så kunne de hatt en storskjerm bak hvert mål som viste hvilken sang de skulle synge.
Fotballkampen ute på Åråsen var litt uinteressant, liksom.
NFF eller Che Guevara
PÅ Grosvenor Vale i London på lørdag var det samlet folk i alle aldre, det var familier og slekt og det var trivsel og stemning i en litt spent og glad atmosfære. Alle som var samlet på Grosvenor Vale, var der på grunn av en oppriktig og lidenskapelig interesse for fotballen. En slags enorm hengivenhet til det lokale laget sitt, preget alle.
I Norge får man inntrykk av at fotballens fanklubber er til for seg selv, nærmest – og at de har en sterk politisk agenda.
Fanklubbene i Norge har en politisk agenda hvor den demokratiske idrettsbevegelsen Norges Fotballforbund, er det absolutt verste av alt her i verden. Det ser mer ut som om de norske fanklubbene, ønsker seg en slags ny romantisk Che Guevara til å styre fotballen her i Norge.
Det er jo mye vi ikke vet om geriljalederen Che Guevara, men det vi vet, er jo, at han var en grusom diktator, og at han, mildest talt, overhodet ikke var noe romantisk.
De alle fleste av oss fotballinteresserte her i Norge, foretrekker nok at den demokratiske organisasjonen og folkebevegelsen Norges Fotballforbund styrer fotballen. Selv om fotballforbundet er betydelig sidrumpa og jobber langsomt, er det i alle fall ikke noe diktatur.
Hvordan kunne påvirke et styresett som i Qatar
Mange av oss mener nok at fotballens organisasjoner tar kraftig feil når de legger fotball-VM til slavestaten Qatar. Imidlertid er det nå bestemt innenfor demokratiske spilleregler, og vi må bare samle oss for å hindre at dette skjer igjen.
Kanskje er det ikke fotballfans med pyro og fyrverkeri som kan endre diktaturer som Qatar.
Kanskje kan man endre et slikt diktatur bedre ved å gjøre slik som den engelske avdøde Prince Philip gjorde, da han besøkte Paraguay sin diktator General Stroessner. Da Prince Philip ble tatt imot av Stroessner, sa han: It’s a pleasure to be in a country that isn’t ruled by its people.
Det kan jo også sies, med en viss ironi, at hadde en ny Che Guevara styrt fotballen i verden, hadde det helt sikkert blitt lagt et fotball-VM både til Qatar og Hviterussland.
Chelsea i helga
Det er fredag, og det er tid for engelsk ligafotball igjen.
I morgen møter Chelsea Leicester oppe i Leicester, og det blir en svært tøff kamp for Chelsea rett etter landslagspausen. Mange Chelsea-spillere har vært på reise med sine respektive landslag. For landslagsspillere er det ofte vanskelig «å lande» helt igjen, både mentalt og fysisk, til en ny tøff hverdag med ligakamp.
Også Leicester har landslagsspillere, men ikke like mange som Chelsea.
Chelsea Women som det er en stor fornøyelse å følge for tiden, spiller på søndag mot Birmingham på Kingsmeadow i London. Det kan nok bli langt enklere for damene enn herrene til Chelsea i helga. Damekampen mot Birmingham skal dog spilles. Chelsea Women er imidlertid store favoritter.
Chelsea Women-Juventus Women i flomlys
Selv har jeg fått kjøpt meg billett til kampen Chelsea Women-Juventus Women, om kvelden onsdag 8/12, på Kingsmeadow.
Gleder meg stort til en ny London-tur. Jeg gleder meg også til å oppleve en ny flott fotballkamp, med en slik festlig ramme rundt, som på Grosvenor Vale igjen.
Chelsea Women-Juventus Women kommer til å bli en kjempespennende fotballkamp. En slik kamp i flomlys mot en nattsvart London-himmel, på et fullsatt stadion på lille intime Kingsmeadow ute i Wimbledon, er ikke å forakte.
Fredag, fotball og Prince Philip
Håper du får en fin fredag og ei riktig god helg.
I forbindelse med en kamp mellom Marine og Dunston i England, fikk de problemer med alt det elektriske på banen. Da var det hendig at en av spillerne til Marine var elektriker. Den tilskueren som står ved siden av det elektriske skapet, hadde kjøpt fire øl. Siden han bare hadde to hender, måtte han la to halvlitere stå på skapet under arbeidet til spiller-elektrikeren (det gikk visst bra).
Om noen lurer på hvem som tok håndspriten som stod på disken, på polet på Triaden kjøpesenter i dag, da jeg pakket ned polvarene jeg hadde kjøpt, så er det mysteriet løst.
Jeg kjørte for øvrig hjem uten å smake hverken på håndspriten eller polvarene.
Vi kan ikke avslutte, helt i dag, uten en uttalelse til fra avdøde Prince Philip. Prince Philip møtte en gang i forbindelse med en representasjon i Skottland, en skotsk kjørelærer og sa til ham: How do you keep the natives off the booze long enough to get them through the test?
En skikkelig London-gave
Håper det ikke er så mange skrivefeil her i dag. Som Miriam Håland skriver på Twitter: Fikk plutselig forståelse for hva fotballfolk mener med livsfarlige situasjoner i dag da jeg var sekunder fra å sende en e-post med og/å-feil.
Jeg kjøper alltid med meg en gave til meg selv når jeg er i London:
Skål!
Kos deg i helga!!!
Eirik
