To unge norske jenter – Maren Mjelde og Maria Thorisdottir – er så heldige å ha blitt profesjonelle fotballspillere, og de spiller for Chelsea. Norske medier kan ikke fortelle om dette siden Chelsea eies av en rik russer.
Den norske fortellertradisjonen er helt og holdent basert på at det er den fattige og snille Askeladden som får ”prinsessen og halve kongeriket”. For de mer egoistiske brødrene Per og Pål går det heller dårlig.
I norske medier er denne fortellertradisjonen meget sterk, og det skal i tillegg brukes kritisk journalistikk (stakkars Per og Pål). For fotballjournalistikken innebærer dette at Presidenten i Real Madrid er et dårlig menneske, og at materialforvalteren i Gjøvik-Lyn er et godt menneske.
Og sånn må det være hele tiden.
Ellers lar ikke historien seg fortelle, rett og slett – det er ikke mulig å få oppmerksomhet om en historie uten at Askeladden (les materialforvalteren) er den store helten.
Vi er jo alle så inderlig slitne etter en travel arbeidsdag hvor alle menneskene rundt oss – og ikke minst oss selv – er litt gode en dag, og litt dårlige en annen dag.
Alt er dermed så uforutsigbart, og slik er det hver eneste dag, dessverre.
Når vi da kommer hjem etter arbeid, forlanger vi derfor at Presidenten i Real Madrid er et dårlig menneske, og at han/hun er det hele tiden. På samme måte forlanger vi at materialforvalteren i Gjøvik-Lyn er et godt menneske, og at han/hun er det hele tiden.
Å gjøre litt godt en dag og litt dårlig en annen dag, holder ikke på kveldstid for oss. Da trenger vi kun to ting: At Askeladden (les materialforvalteren) er helten, og at han/hun er det hele tiden.
Mediene kan derfor ikke fortelle eventyret om Maren Mjelde og Maria Thorisdottir. Det er nemlig en rik russer i Chelsea som har sørget for at de to jentene får spille fotball med lønn på flotte trenings- og kampanlegg i selveste London, og at de er blitt stjerner nesten på linje med gutta.
Den rike russeren kan ikke ha gjort det.
Da sier det norske folk opp abonnementene sine på aviser, radio-kanaler og TV-kanaler.
Norsk damefotball har stagnert, og det viser seg at de norske klubbene har hatt elendige forhold for damefotballen gjennom mange år. De har sikkert hatt materialforvaltere som har brydd seg om dem (trolig ikke hele tiden), men det har ikke vært nok.
I Europa satser imidlertid de store klubbene nesten like mye på damelagene sine som på herrelagene, men det kan altså ikke de norske mediene fortelle om. Det kan ikke være slik at likestilling fremmes av rike ledere i europeiske fotball-klubber. Nei, likestilling fremmes først og fremst av ekspertene og kommentatorene i mediene – og av alle materialforvalterne, selvfølgelig – som legger ned en masse dugnadstimer gratis.
Ekspertene og kommentatorene blir nesten rørt til tårer når de snakker om materialforvalterne. Ikke bare gjør materialforvalterne et godt arbeid stort sett gratis, men de gjør dette gode arbeidet også hele tiden.
Maren Mjelde og Maria Thorisdottir måtte imidlertid trene og spille under elendige forhold her i Norge, og de fikk knapt dekket de utgiftene de hadde. Så plutselig kommer Chelsea og tilbyr dem proff-kontrakter, lønn som gjør at de kan leve av det, gode treningsforhold, oppmerksomhet, omtanke og markedsfører dem som det de er – virkelige flotte fotballstjerner.
Det er bare det – at det er en rik russer som eier Chelsea.
En rik russer!
Huff!
Noe sier oss at den rike russeren også kan ha sine dårlige dager, men en dag sa han noe bra: ”Vi satser på damefotball også, og vi skal bli best i verden. Vi kjøper Maren Mjelde og Maria Thorisdottir fra Norge, og lar dem leve av å spille fotball. Vi lar dem trene på de flotte treningsbanene våre, og gir dem alle den støtte som er mulig, for at de skal bli gode. Vi kjøper en flott intim fotballbane til damelaget – Kingsmeadow – og markedsfører damelaget sine kamper godt, slik at vi får en flott atmosfære på kampene. Det skal synges og heies slik som i herrefotballen”
Og slik ble det.
Men det kan ikke fortelles, dessverre – en rik russer kan ikke ha sagt noe slikt.
Men nå har jeg fortalt det enten du liker det eller ikke.
For sånn er det.
Lykke til mot Crystal Palace i morgen, og ha ei riktig god helg!
Eirik
PS! Crystal Palace vurderer å gå bort fra at det må være tre alternativer i konkurransen om «Goal of The Month»:
PS! Det høstes ute, og da smaker det godt med en porter. Her er Deep Creek Brewing Co. fra New Zealand sin Nero Dark Project. Meget smaksrik og god porter. Du kjenner nærmest en aning kaffe, sjokolade og vanilje i smaken :
