En blå legende, Frank Lampard, legger opp – og i morgen er det storoppgjør mellom Chelsea og Arsenal. Antonio Conte og Arsène Wenger møtes til en taktisk dyst i tungvektsklassen.
Frank Lampard er en fantastisk fotballspiller, og minnene strømmer blått på når han nå kunngjør at han har lagt opp. Lampard er nesten noe av det blåeste som finnes i denne verden, og han vil alltid være nær familie for oss Chelsea-fans.
Men som vår formann i CSN, Øystein Vinje, skriver på Facebook: ”Nå er altså Cech, Ivanovic, Cole, Mikel, Lampard og Drogba borte. Mine favoritter, og fantastiske mennesker, i mange mange år. Bare Terry igjen……. noen få måneder til. Jammen godt det dukker opp nye.”
Og nå lukter Chelsea gull igjen.
Forventningene skrus dermed automatisk opp – og det med rette, spør du meg. Antonio Conte sin omlegging til 3-4-3 har gitt resultater, og har dermed også gitt spillerne en selvtillit og en trygghet (ikke minst defensivt) som formelig lyser av laget i hver eneste kamp, uansett hvilke spillere som brukes.
Antonio Conte sin fotballfilosofi er så gjennomført, at ikke bare de faste på A-laget, men alle spillerne i Chelsea-troppen, er helt preget av den. Spillestil og spilleformasjoner sitter i ryggen på alle i Chelsea. Ja, til og med vaktmesterne, billettselgerne og renholds-betjentene føler at de er med på dette blå, seierssikre laget til Antonio Conte.
Ikke minst elsker fansen denne blå lag- og familiefølelsen vi har for tiden, og som alltid har kjennetegnet Chelsea.
Mot Liverpool ble Chelsea som forventet presset høyt.
De to på kantene, Marcos Alonso og Victor Moses, ble så presset, at de kun var opptatt med de defensive oppgavene. Dermed ble 3-4-3 raskt til 5-2-3. Chelsea forsvarte seg stort sett godt, men den offensive delen av spillet til laget med de raske kontringene, ble svært hemmet.
Eden Hazard og Willian savnet de to herrene Alonso og Moses i angrepsspillet til Chelsea mot Liverpool. De frie rollene til Hazard og Willian krever at de greier å skape to mot én situasjoner sammen med Alonso og Moses. Mot Liverpool ble Eden Hazard og Willian alt for ofte presset til å utfordre én mot én eller en mot to, og dermed mislyktes de begge mer enn vanlig.
Mot Arsenal på lørdag får Chelsea en helt annen kamp.
Arsenal har det samme høye balltempo som Chelsea. Begge lagene er også balansert i bruken av høyt press. De bruker det når det passer liksom, men sliter seg ikke ut verken mentalt eller fysisk på det.
Begge lagene vil i angrep være opptatt med å skape rom på kantene.
I Chelsea vil normalt Hazard og Willian dra seg innover i banen for å skape rom for Alonso og Moses. I Arsenal har Sánchez og Özil de samme oppgavene med å skape rom, men de vil i større grad en Hazard og Willian være opptatt av å plassere seg godt i – og utnytte – dette rommet selv.
Sánchez og Özil får også bistand fra backene, men de får ikke den samme systematiske bistanden som gis Hazard og Willian i Chelsea fra kantrollene i 3-4-3.
Liverpool viste at høyt press kombinert med vinger som ligger bredt, kan presse Chelsea til en 5-2-3 formasjon, og at dette tydelig hemmer Chelsea offensivt. Imidlertid viste Chelsea at de kan spille meget godt defensivt. Arsenal vil ha et bedre offensivt spill enn Liverpool, men vil altså normalt balansere mer bruken av høyt press i det defensive spillet i løpet av kampen.
Kampen Chelsea-Arsenal på lørdag, vil trolig bli ganske avgjørende for om Arsenal skal kunne kjempe om ligagullet denne sesongen. Taper Arsenal vil ”gapet” kunne bli for stort. Jeg tror derfor at Arsenal i kampen mot Chelsea, vil ta noe hensyn til Chelsea sin spillestil og formasjoner. De vil prøve å legge et høyere press på Alonso og Moses under hele kampen enn de normalt ville ha gjort.
Arsenal tapte sin kamp mot Watford hjemme på tirsdag.
Det var interessant å høre Wenger etter den kampen:
”It was obvious we lost duels and were not sharp enough,” it looked more mentally that we were not ready for the challenges.” The Arsenal manager added: “You look at the facts and we were beaten in the duels. When you play at home, in our position, that is not normal. Everybody in the Premier League is strong physically and 90 per cent is not enough.”
I disse uttalelsene finner også Antonio Conte noen tips til det å slå Arsenal. Jeg tror derfor Chelsea vil legge mer vekt enn vanlig på å vinne duellspillet. Alle Chelsea-spillerne vil være voldsomt på hugget fra første sekund i kampen.
Dermed tror jeg også Nemanja Matić får en viktig rolle på Chelsea på lørdag.
Normalt arbeider jo paret Kanté og Matić godt sammen i det defensive arbeidet. De er raske på å få brutt angrepene fra motstanderlag, sette i gang angrep raskt, og være med på det å hjelpe medspillere til å komme i to mot én situasjoner.
Mot Liverpool var det Kanté som tok hoved jobben av de to – det å løpe mer enn alle andre. Mot Arsenal tror jeg det er viktig for Chelsea at Matić får hoved jobben; det å gå foran – og tråkke til – i duellspillet.
Det blir helt sikkert en fantastisk fotballkamp på lørdag når disse to byrivalene møtes til topp-oppgjør. Chelsea- og Arsenal-rivaliseringen er stor for tiden, og rivaliseringen strekker seg helt tilbake til 1907. Størst var nok rivaliseringen i 1930-årene. Den 12. oktober i 1935 var det 82.905 tilskuere på kampen mellom lagene på Stamford Bridge. Dette er tilskuerrekord for banen den dag i dag.
Det er mørkt og trist ute for tiden her på Østlandet, men kampen Chelsea-Arsenal på lørdag formiddag blir et lysende høydepunkt uansett vær.
Come on you blues!
God helg!
Eirik
PS! Om Lampard fra Eden Hazard:
PS! Og Branislav Ivanović har tatt overgang til russiske FK Zenit St. Petersburg. Takk for alt, Branislav.
PS! Dagens øl er en skotsk stout, Chew Chew, med masse smak fra bryggeriet Fallen Brewing. En smaksrik ”troublemaker”, heter det fra bryggeriet – og anbefales drukket sammen med en skotsk whisky.
PS! Tror forfatter Ragnar Hovland har et poeng under her:
