Jeg er i Kings Road i Chelsea midt i London, sitter ved et kafebord, drikker bare kaffe, er uten telefon, uten laptop, som en psykopat sitter jeg der; redd for å være forskjellig fra andre, og det er jeg midt i den gata i verden hvor ALLE er forskjellig.
For det moderne markedet vil ikke at vi skal være forskjellige; det vil kun at vi skal være det populære og det «riktige» som kan gi dem finansiering og en god økonomi.
Kings Road er imidlertid ikke til for markedet, ikke til for mennesker som løper i flokk, ikke til for en masse sterk fordømmelse av andre; nei, Kings Road ligger der badet i DEG, du som er et menneske med alle dine feil og dine mangler, men som likevel er så fantastisk; så flott fordi du har kjærlighet i deg, når du er bare deg, når du ikke er akkurat som de andre, men en liten skjør fargerik fugl som lever i denne vidunderlige vakre verdenen.
Om å drømme om forbilder
Klokka er ikke mere enn 12, men gata Kings Road fylles sakte opp rundt meg. Der på den andre siden av gata ser jeg John Hollins. Han er en tidligere Chelsea spiller som vanker mye her.
John Hollins var min helt i min ungdom sammen med mange andre Chelsea spillere; en slags konger av Kings Road var Chelsea spillerne på slutten av 1960 tallet, og jeg som befant meg langt borte i Norge på den tiden, beundret dem, og lengtet etter å kunne treffe dem; noe som ikke var mulig, men det var jo lov å drømme, og jeg drømte om å treffe John Hollins, og ikke minst drømte jeg om å treffe den fenomenale Chelsea-keeperen Peter «The Cat» Bonetti.
The Cat med sine keeperhansker var et stort forbilde for meg.
Hans vanvittige fysikk, hans mot, hans reaksjonsevne, hans selvsikkerhet med ball, hans atletiske holdning; jeg beundret alt, jeg beundret mannen, jeg beundret ham når han spilte kamp, jeg beundret ham når han var i Kings Road og jeg beundret ham når han ble sett gående i Kings Road foran den brede røde brannstasjonsporten på Chelsea Brannstasjon.
Peter «The Cat» Bonetti
Nå er han død, Peter Bonetti.
Han jobbet med fotball hele sitt liv, og han var den flotteste ydmyke gentleman hele sitt liv. Peter Bonetti tok seg tid til å snakke med absolutt alle han møtte; han snakket med alle helt til han ikke kunne lenger.
Han ble nemlig dement på sine gamle dager, dessverre. Kanskje var det hans heltemot fra sin aktive karriere som innhentet ham som gammel.
Finalen i FA-Cupen 1970
I finalen i FA-Cupen i 1970 (to kamper måtte til for å avgjøre den) spilte Peter Bonetti sitt livs kamper. I den andre kampen (omkampen) måtte han spille selv om han bare hadde 50% av sin kapasitet. Han fikk en skade i venstre kne i en svært tøff duell med Leeds sin kjempestore spiss Mick Jones.
Peter Bonetti fikk skaden i første omgang, og han greide knapt å stå på sin venstre fot i resten av kampen på Old Trafford.
Men spille videre skulle han.
Det var ingen keeperreserve på den tiden, og hvis han måtte gå av banen, ville en utespiller måtte ta hans plass i mål. Så Peter Bonetti spilte videre, og han spilte godt, jævlig godt; så godt som knapt noen andre keepere noen gang har spilt i en FA-Cupfinale.
Nå er det satt opp en flott minneplakat om Peter «The Cat» Bonetti når du går inn på tribunen The Shed End Upper på Stamford Bridge.
Minneordene på plakaten ble skrevet av Chelsea rett etter hans død. Siden hans person ikke var interessant for det moderne markedet i Norge, ble det skrevet kun en kort notis om hans død; her oversatte Aftenposten minneordene med at «he got the cream» til at «han fikk krem».
Mot Burnley med Mendy
I morgen spiller Chelsea kamp mot Burnley. I mål står en ny keeper for laget, Edouard Mendy. Mendy er en franskfødt bissauguineansk-senegalesisk fotballspiller, og han passer like godt i den globale liberale gata Kings Road som Peter Bonetti gjorde det.
Gamle helter erstattes av nye helter i gata, og nye ungdommer beundrer nye helter.
I Kings Road har de med Mendy, bare fått en ny annerledes person i sin portefølje, og ingen spør ham om rase, nasjonalitet, legning eller flokktilhørighet. Mendy vil ta en kopp kaffe der som meg, og han vil trives i gata; gata som er som selve livet: stor rikdom, stor fattigdom, lykke og ulykke, glede og tristhet, rettferdighet og urettferdighet, kjærlighet og hat, latter og sinne; alt gjerne i løpet av en dag, og i en og samme person.
Maren – The Viking
Det nye i Kings Road er at det også er kvinnelige fotballhelter her.
Sitter du lenge nok på kafeen her i Kings Road, kan du se Maren Mjelde vandre i gata. Jentene hever da ansiktet og drømmer om å en gang å bli så god som norske Maren. Chelsea Women spiller først på tirsdag mot Tottenham. Maren Mjelde er imidlertid ganske sikker på laget på sin høyre back posisjon; hun leverer alltid, sier engelskmennene.
Maren Mjelde har nå også passert 150 landskamper for Norge.
Tom Jones synger om livet
Jeg nipper litt til kaffen foran meg.
Det er fredag i deilige Kings Road. Jeg har Chelsea drakta på meg uten at noen er forundret over det. Absolutt ingen her tilhører noen løpende flokk; vi er alle så forskjellige, og ingen fordømmer noen; ingen offentlig lynsjing av noen; ja, det er akkurat som om Jesus sine ord: «den som ikke har syndet, kan kaste den først sten» gjelder fullt og helt her i gata. Som kjent forsvant stening av av folk nesten over natta etter at Jesus sa det slik.
Det eneste du kan merke sterkt her i gata i dag, er at sangeren Tom Jones er 80 år i år. Tom Jones er et ikon og en legende i Kings Road og i hele den engelsktalende verdenen.
De spiller Tom Jones sin kjente sang «Delilah» i bakgrunnen her inne på kafeen. Sangen har en helt forferdelig tekst; en ren og skjær grusom krimhistorie er det Tom Jones synger om i denne låten. En mann oppdager at hans kjære Delilah har vært utro mot ham. Så når han ser at hennes elsker er gått, dukker han opp hos henne og dreper henne med flere knivstikk.
Jeg drikker opp min kaffe; Tom Jones har nå drept Delilah, og musikken stilner noen sekunder, før en ny Tom Jones låt settes i gang «Green, Green Grass of Home».
En kopp kaffe i Kings Road gjør godt
Jeg føler meg glad igjen etter bare en kopp kaffe i Kings Road; jeg er litt stolt av at jeg er forskjellig fra andre, og det er det lov til å være i Kings Road.
Tror jeg tar meg en pint på en pub nå.
Tusen takk for at du stakk innom meg her i gata.
Ha en flott fredag, dyrk dine helter, gled deg til helga, gled deg til fotballkampene Burnley-Chelsea og damekampen Chelsea-Tottenham; spill gjerne Tom Jones i kveld, men for all del ikke lytt på teksten; og kos deg med en øl (husk porter; det er høst), kos deg med venner og familie og la latteren runge når du finner at noe er morsomt.
Lat som du er i Kings Road.
Ha ei riktig god helg!
Eirik
PS! Jeg har heldigvis skiftet til vinterdekk:
