I dag synes jeg faktisk at omverdenen sitter litt skjevt på meg. Dessuten strammer den når jeg løfter armene, skrev poeten Kjersti Bjørkmo. Det må være den følelsen Thomas Tuchel har i dag, etter å ha fått sparken som manager i Chelsea. Et lynhurtig eierskifte sammen med sanksjoner mot klubben, gjorde det for tøft for Tuchel; det å stadig å måtte forsvare driften av klubben under sanksjonene, en klubb som også spiller rollen som antagonist i den moderne TV-underholdningsverdenen, var krevende for en mann som er av kjøtt og blod, og som hadde sin egen familie å tenke på også.
Forholdet til nye eiere er alltid krevende for en manager, og sanksjonene mot klubben gjorde det også vanskelig å forberede en ny sesong.
Det gamle lederapparatet i klubben med Marina Granovskaia og keeperlegenden Petr Čech, ble fjernet; for raskt, kan vi trygt si i dag. Tuchel ble tatt av treningsfeltet for å hjelpe de nye eierne med kjøp av spillere, resultatene i sommerens treningskamper ble ikke som forventet, det hele starter å surne mellom de nye eierne og Tuchel, Tuchel kom tilbake til treningsfeltet, men det var for sent, og det surnet mellom ham og spillerne også.
Og så sparker de nye eierne Tuchel.
Utakknemlighet er verdens lønn, et skuespill «Mens vi venter på Godot» utspiller seg, og det er bare trist.
Holistisk filosofi
Nye eiere har det med å ville ha sin egen manager, og Tuchels managerjobb ville ha endt raskt allikevel dersom resultatene ikke hadde kommet. De nye eierne har ansatt Graham Potter som ny manager. Han har en profil som passer inn i deres strategier. Det er ikke et dårlig valg av Chelsea.
Potter gjorde en strålende jobb med Östersund i sin tid (for penger klubben ikke hadde, ifølge det, den flinke svenske journalisten Linda Hedenljung, skriver i sin nye bok «Faktura Luft»), og Potter har en holistisk filosofi på lagarbeid, han er opptatt av helhet fremfor deler og detaljer, både i treningsarbeidet og i sin behandling av spillerne. Denne filosofien har han for en stor del opparbeidet seg i Skandinavia, og har lyktes med den både i Östersund og i England (særlig i Brighton).
VAR eller ikke VAR
Etter sesongstarten i England raser diskusjonen om bruk av VAR. Den seriøse fotballkommentatoren Matthew Syed i The Times mener at VAR må kastes i søppeldunken. Fotballen har erobret verden for sin sjeldne evne til å skape sterke følelser, som ellers ikke er mulig uten å bryte lov og orden, skriver Syed, noen ganger kan man høre glade kjempebrøl fra minst to lokale puber samtidig, fra folk som ser en fotball bli banket i nettet, en lyd som alltid bringer smilet frem i våre ansikter.
Matthew Syed skriver videre: This is a game built upon spontaneity, the speed with which emotion is transferred from the rectangle of action up into the stands and, from there, to the watching world via the network of satellites that transmit the astonishing skill of its main protagonists.
But the connection between action and emotion, between spontaneity and joy, has been severed by VAR because you never know — not for sure — whether any given goal is going to be retrospectively ruled out by officials intervening from a studio off a roundabout near the M4, or the on-pitch referee taking his time to watch a monitor.
A fireball of emotion has been converted into a slowly deflating balloon.
TV2-aksjen sank
Matthew Syed sine tanker er verdt å bruke tid på. Det kan se ut som om underholdnings-fokuset til TV-selskapene er i ferd med å kvele fotballen til en langsom og sikker død. TV2 og Viasat er så opptatt av TV-seerne, eller markedet som de kaller det, at de bryr seg ikke om sporten og de sterke følelsene som sporten skaper på stadion. For TV-selskapene er det underholdningen i stuene, og det å få vist ferdighetene til spillerne på Manchester United og Liverpool, som betyr noe.
Trolig sank verdiene på aksjene i TV2 da Liverpool tapte 4-1 for Napoli på onsdag.
Uventet delirium
Men på stadion er det kampens spontanitet med begeistring og skuffelse som betyr noe. Nick Hornby skriver i boka si, «Fever Pitch»: Please be tolerant of those who describe a sporting moment as their best ever. We do not lack imagination, nor have we had sad and barren lives; it is just that real life is paler, duller and contains less potential for unexpected delirium.
Dette er essensen i fotball, og med VAR er de i ferd med å fjerne dette deliriumet.
Suksess eller en mann uten bukse
Det er blitt september, og høsten nærmer seg. Kjersti Bjørkmo skriver: Så kommer september og gjør seg søt og har sommerkjole på. Men jeg tror hun er en sånn pike som snur seg og ser på deg midtveis i filmen, med øyne som sorte skogstjern, hvor en død elg og et par oppsvulmede ekorn dupper i vannflaten, og en mann uten bukse sitter og spiller banjo.
Med andre ord, vi må være forberedt på det meste.
Som en ivrig blå Chelsea-fan, håper jeg september ikke bringer Chelsea ut i et sort skogstjern, hvor en mann uten bukse sitter og spiller banjo, men at klubben får fotfeste igjen, med ny manager.
Chelsea i helgen
Chelsea møter Fulham hjemme til lokalderby. Dette er et ekte lokalderby siden både Chelsea og Fulham ligger i Fulham. Det er ca. 500 meter i luftlinje mellom de to stadionene til klubbene. Fulham kan av og til være misunnelige på Chelsea, siden Chelsea ligger, mere sentralt i Fulham, enn Fulham gjør. Allikevel har ikke dette lokalderbyet hatt den sterkeste rivaliseringen.
I London dreier for det meste all rivalisering seg om forholdet mellom nord og sør. I morgen tror jeg imidlertid at rivaliseringen vil være sterk. Fulham er i ferd med å bli en verdig motstander, og fansen til begge klubbene er svært lojale, og bor i de samme områdene av byen.
Chelsea Women sesongåpner med kamp mot West Ham på Stamford Bridge. Det kommer til å bli en fantastisk fotballfest. I motsetning til Thomas Tuchel har manager Emma Hayes for damelaget, fått ro gjennom den vanskelige tiden for klubben, og fikk tidlig investert i nye gode spillere.
Kun skudd på mål
Det er deilig å være i gang igjen i Ossie`s Corner, det er fredag og snart helg tidlig i september. Vi har litt av vært å møte i høst, i den urolige verden vi har fått, og derfor er fotballen blitt enda viktigere med sitt uventede delirium, et delirium vi imildertid kan takle, da er det verre med krig, strøm- og bensinpriser og andre kostnader som skyter i været.
Vi behøver ikke annen skyting, enn skudd på mål i fotball.
En forståelsesfull dommer
Siden jeg har argumentert for at VAR skal ut av fotballen, tar jeg avslutningsvis med en episode fra gamle dager, om forståelsesfull dømming. Jack Charlton forteller om en episode mellom ham og Southampton-spilleren Terry Paine. Terry Paine sparket Jack Charlton så kraftig i beinet under kneet at leggbeskyttelsen ble delt i to. Charlton trodde at han hadde brekt beinet. Charlton spratt opp i sinne, og slo Paine knallhardt i hodet, tok ham i strupen, brøt ham i bakken og satte seg på ham.
Dommer Jim Finney tok tak i Charlton, trakk ham bort fra Paine, og sa til Charlton: – Din forbanna kuk. Jeg burde utvist deg for det der. Så vendte Finney seg mot Paine, og sa: – Din vesle dritt, du fikk akkurat det du fortjente.
Ha en fin fredag, kos deg med fotball med eller uten VAR og husk å være forståelsesfull.
I dag er vi med og deler britenes sorg over å ha mistet sin dronning. Dronning Elizabeth var en hjørnesten i vestens kultur, og det er merkelig at hun er borte. Det er derfor ikke sikkert at det blir spilt fotball i England i helga.
God helg!
Hilsen
Eirik
