Et sinne stiger fra Dagbladet, fra VG, fra Aftenposten, fra Amedia, fra TV2, fra NRK, fra Facebook, fra Twitter, fra Bluesky, fra Instagram, fra TikTok som truer med å utslette menneskeheten. Et veldig raseri samler seg og kommer til uttrykk i Dagsrevyen, i Dagsnytt Atten, på Lindmo, i Nytt på Nytt, i TV2-nyhetene og på Skal vi Danse.
Mandagen i uken etterpå meddeler kommentatorene i de største avisene, den skyldige, om at vedkommende er dømt til et evig utenforskap.
Den skyldige burde fått en forsvarskommentator, men det synes ikke flertallet blir like morsomt.
Underholdningssamfunnet har talt:
Willkommen, bienvenue, welcome
Im Cabaret, au Cabaret, to Cabaret
Når epleslang blir terror
Man vet ikke hvem den neste blir. Kanskje blir det statsministeren som har vært på epleslang som ung.
På Dagsnytt Atten snakker ei dame fra foreningen Eplenes Venner om hvor tøft det er for eplene å bli spist, en kar fra foreningen fra Epletrærnes Verneforening forteller om hvor vanskelig livet ble for epletreet som fikk avbrekt ei grein, og så er det i gang igjen.
Og det mens verden ellers kriger og slåss.
Om grenser hverken flyet, internett eller TV-kameraene kan se. Grenser som forsvares med stolthet av oss gamlingene. Vi fylles av en nostalgisk rus av Senterpartiets motto: En kommunekasserer for hver innbygger.
Grensene strekker seg usynlig gjennom fjell, ødemark, skog og bebyggelse. Likevel står det folk som er venner på Facebook på hver sin side, og roper til hverandre: – Hit får dere faan ikke komme.
Eller som supporterlederen i Lillestrøm svarte da han ble spurt av Romerike Blad, om hvorfor de begynte å slåss med Rosenborgsupporterne som marsjerte fra sentrum til Åråsen stadion: – Det var for å vise at dette ikke er byen deres, dette er vår by.
Når storhet blir borte
Jeg var til stede på Åråsen på søndag og så en av de dårligste fotballkamper jeg noen gang har sett. Jeg er sikker på at Wealdstone på femte nivå i England, hadde slått begge lagene med mange mål.
Hva gjorde de da på tribunene?
Som alle andre som ikke er så interesserte i idrett, begynte noen å slåss, noen sendte opp raketter og noen sang på sanger de hadde lært seg.
Fest ble det likevel.
I første omgang virket det som om spillerne stod med begge hendene på ryggen, og lurte på hva dette var for slags tilstelning. Stakkars Per Ciljan Skjelbred som er blitt en gammel fotballspiller og som derfor har et stort behov for noen gode medspillere rundt seg, fikk ikke til noen ting.
I andre omgang overtok Lillestrøm spillet fordi de var best trent. Rosenborgspillerne hadde lært hvor de skulle løpe, men hadde glemt å trene på løping. Den hjemvendte stjerna Ole Selnæs hadde problemer med å gå normalt etter 55 minutter, og dirigerte surt sine medspillere rundt omkring. Han visste hvordan det skulle gjøres, men dessverre strakk ikke kreftene til, hverken for han selv eller medspillerne.
Som publikummer var det lett å se at Rosenborg hadde mistet storheten.
For Rosenborgspillerne måtte det kjennes grusomt ut.
Finnes ikke på supermarkedet
Selvtillit er ikke noe du har, men får, sa trenerlegenden Nils Arne Eggen. Chelseas gode manager Mauricio Pochettino sa det samme i forbindelse med Chelseas dårlige sesongåpning:
“The problem with confidence is we cannot buy in the supermarket,” Pochettino said. “It is about time. You know how it works in the brain. It is about, little by little, creating situations that can provide the trust and the confidence and the belief.”
Heldigvis vant Chelsea ligacupkampen på onsdag mot Brighton.
En seier gjør ingen sommer som det heter, lett omskrevet, men den er det lille som bygger videre på det å få selvtillit. Den nye spissen Nicolas Jackson scoret, og det er lett å se at gambieren er en stor personlighet. Nå gjenstår det å se om han kan bli den neste Drogba.
Chelsea i helga
På søndag åpner sesongen for Chelsea Women med hjemmekamp mot Tottenham på Stamford Bridge. Chelsea Women spiller stadig flere av sine hjemmekamper på den gamle ærverdige banen i Fulham. Kampen mot hovedrivalen Tottenham i nord bringer frem sterke følelser i de blå Chelsea hjertene, dette blir en kjempeåpning av sesongen og utrolig spennende.
På mandag møter herrelaget Fulham borte på Craven Cottage. Det er fem hundre meter i luftlinje mellom Stamford Bridge og Craven Cottage, så det er vanskelig å si at det er bortekamp.
Craven Cottage ligger vakkert til langs Themsen i utkanten av Fulham. Bare et steinkast fra banen ligger den koselige puben The Eight Bells. Puben er en ren Chelseafans pub når Chelsea spiller hjemme, og når Fulham spiller hjemme er den alltid en Awayfans pub.
På mandag vil den fylles av fans som både er Home og Away på samme tid.
CHELSEA/esque og Chris Axon
Jeg var så heldig å treffe Chelseabloggeren Chris Axon på The Eight Bells en lørdag formiddag før kamp. Det ble et koselig møte med en bloggerkollega. Han er en fotballfan av den gamle sorten, med stor sans for kameratskapet og vennskapet vi fotballfans utvikler. Jeg kan absolutt anbefale bloggen hans CHELSEA/esque. Det skrives artikler etter hver Chelseakamp, og Chris skriver med lidenskap og humor.
Vi ble venner Chris og jeg.
Sammen med Chris på puben, var det mange trivelige Chelseafans i alle aldre. En var fra Frankrike, en fra Wales, en fra Skottland og så videre, men vi så ingen grenser inne på den tradisjonsrike flotte puben.
Ha ei grensefri god helg!!!
Eirik
