Det er landslagspause og det regner og det regner.
Jeg ser at avløpskummene i gatene utenfor er tette og det flyter vann i store dammer. Heldigvis har jeg fått med meg på nyhetene at man nå ikke skal ringe vann- og avløpsetaten når kummene er tette lenger.
Nei, da – man skal ringe Parketaten i stedet.
For løsningen på et slikt problem med tette avløp er nemlig å plante flere trær.
Tro det den som vil, men slik er det altså.
Langsiktig om regnvær
Regnvær er først og fremst et klimaproblem og da skal en tenke langsiktig, har jeg forstått – og så gjelder det ikke å spise taco; da bare fortsetter det å regne visstnok, og pol-isen smelter av det også.
Jeg forstår ikke alt det der, men såpass har jeg forstått at jeg spør ikke heller (kanskje pol-isen smelter fordi alle setter på komfyren samtidig når de skal lage kjøttdeigen på fredagene; ikke vet jeg, men som sagt: ikke spør).
Det regner noe så voldsomt; alle avløpskummene i gatene er tydeligvis helt tette og man kan gå til knes i vann der, men jeg ringer IKKE noen plass.
Ikke har jeg plass til et tre i hagen min, jeg elsker taco på en fredag og jeg ringer ikke vann- og avløp for da skjemmer jeg meg ut for åpen scene.
Jeg drukner heller i alt vannet enn å dumme meg ut og avsløre mine manglende miljøkunnskaper og miljøprofil.
Dessuten er jeg en blå Chelsea-fan; jeg er ikke grønn.
Boikott av taco
I Kings Road i bydelen Chelsea i London rykker de nok enda ut fra vann- og avløp når avløpskummer i gata går tette.
Kings Road var jo et slags sentrum i det voldsomme ungdomsopprøret på slutten 1960-tallet. Med TV-bildene fra Vietnamkrigen var dette opprøret/denne «revolusjonen» våren 1970 i ferd med å bli et voldelig ungdomsopprør.
Gruppen The Doors sang: “The old get old, And the young get stronger, May take a week, And it may take longer, They got the guns, But we got the numbers, gonna win yeah, We`re takin over, Come on!”
Heldigvis gikk det ikke så galt.
Imidlertid kan det være litt vanskelig å forstå at ungdomsopprøret i dag stort sett dreier seg om boikott av taco.
Og opprør og boikotter er jo i dag helt kommersialisert.
Alt er blitt et marked for mediene; også opprør – og dermed blir det ikke opprør lenger for alle sørger for å tilpasse seg markedet; også de eldre. Opprør legges nå alltid ut på anbud, og det har vist seg svært vanskelig å finne noen å gjøre opprør mot.
Ekthet er også kommersialisert. Om kundenes forhold til produktet pizza Grandiosa sies det i reklamen for pizzaen: «Det er ekte kjærlighet».
Seriemester i 1955
Chelsea møter Wolverhampton borte i morgen.
I 1955 slåss de to klubbene om ligamesterskapet i England (Liverpool lå da forøvrig i bunnen av 2. divisjon; mange kunne nok ønske at de fremdeles lå der, for da hadde vi nok unngått all den utskjellingen av tilhengere av andre lag som vi ser på sosiale medier i dag).
Både Chelsea og Wolverhampton hadde store profiler på laget sesongen 1954/1955.
På Wolverhampton var en kjent skikkelse fra den norske Tippekampen i 1970-årene Billy Wright kaptein. Han var virkelig kaptein med stor K og en drivende god sentral midtbanespiller.
På Chelsea spilte en lynrask ving Eric Parsons.
Eric Parsons ble kalt for «the Rabbit» på grunn av sin store fart og at han var så liten av vekst.
Ofte fikk han ikke med seg ballen i alle sine voldsomme raids langs sidelinja, men motstander sitt forsvar ble ofte helt «satt ut» av farten Eric Rabbit Parson hadde når han kom løpende imot dem på et av sine mange lange løp (selv om han hadde mistet ballen underveis).
Chelsea vant til slutt ligamesterskapet i 1955.
Morgendagens kamp
I morgen blir det nok en jevn kamp mellom de to lagene slik det var i 1955.
Wolverhampton ser ut til å etablere seg i toppen av Premier League slik de også var i toppen av ligaen særlig i 1950- og 1960-årene.
Deres portugisiske trener Nuno Espirito Santo har skapt et nytt storlag på Molineux Stadium i Wolverhampton. På høyre ving hos Wolverhampton spiller nå Adama Traoré og han er vel like rask som Eric Rabbit Parsons var det for Chelsea i 1950-årene.
Chelsea er i den situasjon nå at de bør vinne noen kamper.
Uavgjort hjemme mot Sheffield United sist var ikke godt nok. Chelsea satser langsiktig på ungdommer, men resultater frem i tid kan ikke føles, dessverre – men føles derimot det gjør et tap og et dårlig resultat som oppstår nå; og det føles akkurat like sterkt uansett alderen på spillerne.
Langsiktig tenkning er viktig, men fotballkamper må vinnes her og nå; akkurat slik som at avløpskummer som er tette også må stakes opp her og nå.
Grønt kort
Ryktet vil forøvrig ha det til at FIFA vil innføre et grønt kort i fotballen som en del av sitt miljøtilpasningsarbeid.
Grønt kort skal gis til de spillerne som sparker unødvendig hardt i gresset eller bommer på ballen (sparker hull i lufta som vi sa før).
Får du to grønne kort i løpet av en kamp, blir du utvist.
Og sanksjonene ved grønt kort skal være at du ikke får spise taco. Et grønt kort fører til to uker uten taco, mens to grønne kort (utvisning) skal føre til fire uker uten taco.
Tenker det ikke er mange som bommer på ballen etter dette.
Om barbering
Det er fredag og det er fredag den 13.
Etter dette grønne valget må det bli en slik ny organisk øl i kveld (og uten taco). Jeg kan ikke fordra dette ølet, men en markedstilpasning må til for meg, hevder mine døtre.
Chelsea skal spille en viktig kamp i morgen (heldigvis ikke i dag på fredag den 13.), og hvis ikke jeg drukner i dette avløpsvannet som enda flyter rundt omkring utenfor her, så blir denne kampen en viktig begivenhet for meg denne helga.
Kom igjen, Chelsea!!!
Kos deg helt grønt i helga!
Og skulle du lure frem litt taco utpå kvelden i kveld, så ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er forskjell på «å barbere seg og å skjære av seg haka» som min far alltid sa.
Ha en strålende helg; med hele haka på plass.
Eirik
PS! Jeg drikker ikke den organisk ølen i kveld likevel, men jeg har en flott ale som heter Old Speckled Hen fra Londonturen sist helg. Den drikker jeg i kveld; det er jo fredag!
Og du sier det ikke til noen!
