Jeg svever enda på en sky etter mandagens bravur.
Det er vår, det er sol, det er blå himmel, og vi har slått ut Manchester United i kvartfinalen i FA-Cupen; – ”Que Será, Será, whatever will be, will be, we’re going to Wembley, Que Será, Será”. I går bare fortsatte det med nok en flott forestilling; – nå med seier mot Rubin Kazan i første kamp i kvartfinalen i Europe League.
– Ja, jeg vet at vi tapte mot Southampton på lørdag. – Ja, jeg vet at vi dermed satte i fare å bli blant de fire beste, og dermed ikke bli kvalifisert til Champions League neste sesong. – Ja, jeg er enig i at det viktigste målet vårt denne sesongen, er å kvalifisere oss til neste sesongs Champions League, og jeg er selvfølgelig oppriktig bekymret nå, for at vi ikke skal greie det.
Imidlertid; – jeg kan ikke la være; – å være glad!
Jeg svever, jeg er i den blå himmelen; – ja, jeg er nærmest i ølhimmelen også, for i kjøleskapet mitt står to fantastiske ”best bitter”: – en Fullers ESB, og en Old Speckled Hen.
Det er fredag.
Kjenner du den deilige forventningsfulle, og gode fredagsfølelsen?
Jeg er som du sikkert forstår, blått lykkelig her jeg sitter. – For en scoring av Demba Ba på mandag mot United, for en redning av Cech, for en fest det var å se på kampen, og for en fest det var på Stamford Bridge. Nå blir det storkamp mot Manchester City på Wembley søndag 14. i semifinalen, og jeg har billett til den kampen.
Ja, du hørte riktig; – jeg skal på Wembley neste søndag!
Skål!
Det er ikke bare Demba Ba som har scoret et flott mål for oss mot United i FA-Cupen. I FA-Cupens 6. Runde i 1950 scoret vår kaptein Roy Bentley et suverent mål på et langskudd fra over 30 m, noe som førte til at vi vant 2-0. Over 70.000 var det på Stamford Bridge den dagen. Roy Bentley er nå 88 år gammel, og han var tilstede på kampen mot United på mandag. Han er stort sett tilstede på alle våre hjemmekamper. På mandag løp den gamle kapteinslegenden (han var også kaptein da vi vant ligaen første gang i 1955) etter kampen på sine gamle bein (noe ustødig selvfølgelig) rundt nede på banen sammen med spillerne våre, og han ble særlig omfavnet der av vår alles Frankie Lampard.
Det var blått rørende å se på.
Ikke minst må vi i en uke som denne, også minnes Didier Drogba sin seierscoring mot United i FA-Cupfinalen i 2007. 4 minutter før slutt i andre ekstraomgang på stillingen 0-0, løp Drogba rett gjennom Unitedforsvaret alene, scoret på magisk vis, slik bare den blå giganten Drogba kunne gjøre det, og sørget dermed for nok en FA-Cup-pokal til oss; – en FA-Cup-pokal som stort sett siden 2007, er blitt vunnet av oss. FA kan like godt bare male FA-Cup-pokalen blå fra nå av.
Flott lesning har det også vært denne uka i avisene, hvor Didier i sine intervjuer i forbindelse med CL-kampen Real Madrid-Galatasaray har lovprist oss blå, og hvor han også på en så flott måte, ba og anbefalte Jose Mourinho om å komme til bake til oss til sommeren.
”Bring JOSE HOME – SUMMER 2013” heter en blå Facebookgruppe jeg er medlem av, og i denne gruppa har det vært stor aktivitet denne uka. Mange mener at uttalelser i det siste fra Jose kan tolkes slik at han kommer tilbake til oss i sommer, mens mange andre mener at hans uttalelser ikke kan tolkes slik. Jeg oppfatter det i alle fall slik at det slett ikke er utenkelig for ham å komme tilbake allerede nå, og det gleder et blått hjerte; – ja, intet i verden hadde vært bedre og hyggeligere enn at vår (uansett om han kommer eller ikke, så er han – og vil han – alltid være vår) Jose kommer tilbake til sommeren.
På søndag møter vi Sunderland i nok en viktig ligakamp. Skal vi greie å bli blant de fire beste, må vi vinne den kampen. Spente er vi om vi har nok overskudd i dette vanvittige, tette kampprogrammet til å vinne slike kamper. Kampen er heldigvis en hjemmekamp, men vi møter et Sunderland med ny manager, og vi møter dermed et Sunderland med nytt håp; – et nytt håp om å berge plassen i Premier League.
Vi får håpe at fascistdiskusjonen rundt ansettelsen av Di Canio som ny manager, kan tappe Sunderland for litt av den nyetablerte energien, som en ny manageransettelse på slutten av en vanskelig sesong gir dem. Vi blå gleder oss ellers til en ny kamp med kunstnerne og artistene Oscar, Mata og Hazard på vårt lag.
Er det egentlig noen lag i verden som kan matche den trioen der nå?
Vel, det er mange kamper for tiden på ”gutta”, og vi har sett før hva trette bein fører til selv for de største ballkunstnere; – og derfor er det i en slags spent beundring, vi ser frem til helgens kamp.
Lykke til!
