Den blå drakta kler meg. Inne i fotballtrøya er det meg, og jeg har ikke levd før. Ingen kan kopiere meg, jeg er unik og derfor historisk. Som tidligere regnskapssjef, administrasjonssjef, personalsjef, opplæringssjef, direktør og styreformann går jeg stolt rundt i min Chelseadrakt.
Min blå drakt har nr. 9 og navnet Osgood på ryggen.
Min barndoms helt gjør meg til en vinner
Peter Osgood var min blå barndoms fotballhelt. Han scoret mål i bøtter og spann, og var kledelig arrogant. Selv var jeg en habil midtstopper som guttunge; ikke ofte arrogant, tror jeg, men når jeg var arrogant, var det ukledelig, dessverre.
Peter «Ossie» Osgood traff meg som ei kanonkule midt i barndommen.
Han har siden vært med meg i mitt liv, på godt og ondt. Ossie har trukket meg opp når jeg har vært langt nede. Han har gjort meg oppmerksom på hvor heldig jeg er siden jeg scorer ofte.
Alle scorer vi ofte.
Det er det vi er født til, det å score.
Våren er kommet, og det står 1-0.
Det forbanna passordet
Jeg er på vei til puben The Wibbas Down Inn i Wimbledon i London. Utålmodig er jeg etter å få drikke et glass deilig øl. I tillegg er jeg forbanna over at jeg ikke kommer inn på et viktig nettsted på mobilen, på grunn av at jeg har glemt passordet.
Jeg trykker på Glemt passord? og må finne et nytt passord.
Faan!
Det lyser mot meg: Passordet må inneholde minst åtte siffer, safran, kildevann, varmen på innsiden av en bokfink-vinge, en mellomstor bokstav, en laurbærkrans, spensten til et lam om våren og vemodet ved synet av en utstoppa grevling.
Jeg gir opp, legger mobiltelefonen i lomma og fortsetter mot Wibbas i stor fart.
Skal jeg først være utålmodig, finnes det ingen bedre plass enn Wibbas i Wimbledon.
Tålmodigheten ventet i drakten min
Inne på Wibbas bestiller jeg meg en pint, og finner meg et bord. Min utålmodighet forsvinner som et dugg for den deilige vårsola. Tålmodigheten ventet i navnet Osgood på drakta mi, og trengte seg inn sammen med lyden av alle de øldrikkende menneskene, som skravlet som våryre gjess på den folkekjære puben Wibbas.
Alle smiler mot meg.
Peter Osgood og Emlyn Hughes
Jeg setter meg rolig ned. Ikke før jeg har satt meg, kommer det en masse folk bort til meg for å snakke om Osgood. En spør leende: – Han spiller vel ikke i dag? En annen klapper meg på skuldra, og jeg ser tårene i øynene på ham over at jeg har navnet Osgood på den blå drakta mi.
En tredje vil diskutere Osgood, og spør: – Jeg forstyrrer ikke?
– Nei, svarer jeg tålmodig.
– Du skjønner, fortsetter han, – Jeg så Osgood spille. For en målscorer han var. Det var synd at Emlyn Hughes skadet ham så stygt i 1966. Han tapte seg etter det. Emlyn Hughes skulle vært bannlyst fra fotballen etter den horrible taklingen.
Han prater som en foss, klapper meg på skuldra og sier: – Lykke til i dag!
Det er godt å ha den blå drakta på seg på Wibbas. Hadde jeg sittet der som personalsjef hadde ingen snakket til meg. Folk snakker ikke til deg med mindre du har «en feil», og min blå drakt med navnet til en avdød spiller fra 1960-årene på ryggen, gjør det lett for folk å ta kontakt.
Like barn leker best.
Sparkingen av Tuchel
Chelsea Women er en fryd å følge med for tiden, men det gir ikke den samme gleden å følge de blå mennene. Chelsea taper hver eneste kamp, og det er ikke lett for et mesterlag å oppleve motgang.
Tilbakegangen begynte med den forferdelige krigen i Ukraina.
Et eierskifte måtte til i klubben som var eid av russiske Abramovich, og inn kom nye uerfarne rike amerikanske eiere med Todd Boehly i spissen. Noe av det første de nye eierne gjorde, var å sparke den populære manageren Thomas Tuchel. Tuchel var en av de beste managerne som Chelsea hadde hatt gjennom tidene, og de vant Champions League under ham.
Rikdom er ikke kunnskap
Hele tilbakegangen etter eierskiftet i Chelsea, kan beskrives med det gamle greske ordet: Hybris. Hybris kommer fra gresk mytologi, og er et uttrykk for overmotet mennesker viser når de prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt. I dette eventyret av en fotballklubb som Chelsea er, har vi gjennom eierskiftet sett hvordan rike mennesker har en tendens til å overvurdere sine egne evner, til å tro at rikdom er det samme som kunnskap, og med hensyn til Boehly, til å tro at han visste mer om fotball enn en mann som har brukt hele sitt liv i fotballen, og som har trofeer å vise til.
Hovmod stod for fall i Chelsea.
Gudene måtte straffe en slik hybris.
En nemesis må man ha
Gudene straffer hybris ved å la en nemesis gå gjennom livet. Den blå spillerlegenden Frank Lampard fikk dessverre oppgaven med å være nemesis i Chelsea. Han fikk nemesisjobben på samme måte som en tidligere Chelseaslegende John Hollins fikk midt i 1980-årene, da den økonomiske krisen red klubben som en mare, og det ikke var mulig å kjøpe en spiller.
John Hollins er fortsatt en populær mann på Stamford Bridge når han kommer vandrende på kamp 76 år gammel.
Alle stopper ærbødig og klapper for ham.
Merk deg det, Frank Lampard!
FotballtrøyeFredag
I dag er det fotballtrøyeFredag til støtte for Barnekreftforeningen. Jeg vippser til 705404, tar på meg den samme drakten som jeg bruker på Wibbas før Chelseakamp, tar et bilde av meg og legger det ut på sosiale medier merket med #fotballtrøyefredag. Anbefaler alle å være med på aksjonen. Har du ikke fotballtrøye, så ta på en T-skjorte.
Uansett, vipps minst kr. 50,- til 705404.
Dessverre er det ikke alle barn som får oppleve «å bli truffet av ei kanonkule» slik som jeg ble med Peter Osgood. Noen barn blir truffet av noe helt annet enn «ei kanonkule», dessverre, og derfor skal vi støtte dem med hele våre hjerter og penger i kampen mot kreften.
Kom igjen, folkens – delta i aksjonen #fotballtrøyefredag.
Vårdrømmer
Det er vår og til tross for de deprimerende nyhetene i mediene, så fortsetter løvet å sprette ut. Sola skinner som om noen nettopp hadde byttet batteri.
Jeg drømte varmt i natt om seier i helga for Chelsea mot Bournemouth (at vår nemesis Lampard var den blå guden han egentlig er) og om seier til Chelsea Women mot Everton. Enzo Fernández scoret hattrick mot Bournemouth, og Guro Reiten gjorde det samme mot Everton.
Jeg husker alle de seks målene fra drømmen godt.
For å få bedre tak i detaljene i drømmene, har jeg begynt å sove med brillene på.
God helg!
Eirik
PS! Husk å vippse minst kr. 50,- til 705404.
