Det var en ekte tirsdagskveld, det var så kaldt at jeg hakket tenner i takt med musikken på høyttalerne på stadion. Selv flomlyset lyste usikkert i kveldsmørket, spent på om det kunne spilles kamp, på en så vinterlig vårkveld.
Ca. 2.000 tilskuere hadde møtt opp for å se sitt favorittlag.
Jeg var på Grosvenor Vale i Ruislip i nord-vest London for å se kampen Wealdstone-Maidstone i National League. National League er det femte nivået i England, og representerer den mest folkelige og ekte fotballkultur i verden. Chelsea spilte mot Borussia Dortmund i Champions League på Stamford Bridge samme kveld, men jeg hadde likevel valgt å dra til Grosvenor Vale for å finne ut av noe.
Ekte følelser
I TV-programmet Kampen på NRK om Rosenborg damelags forsøk på å fylle Lerkendal stadion 12. juni i fjor i kampen mot Brann, stod tre av Rosenborgs damespillere med lua i hånda, og spurte supporterlederen i Kjernen, om Kjernen kunne komme og lage stemning.
Supporterlederen svarte: Det kan bli vanskelig. Det må være ekte. Vi får telefoner fra ski-VM, skiskytter-VM og Byåsen håndball: Kan dere komme og lage stemning? Men det er ikke sånn. Det er sterke følelser. Da må det være ordentlig.
Ekte? Ordentlig? tenkte jeg, hva er ekte og ordentlig i fotballkultur?
Et helt samfunn
På Grosvenor Vale går folk på fotballkamp slik de gjorde det for over 100 år siden da fotballen ble oppfunnet. På puben J.J. Moon’s i Ruislip Manor var det stor stemning før kampen, og jeg kom i prat med en som sa: For me, football is about seeing family and friends, recognising familiar faces, making new friends, the pub, the road trips, the match day atmosphere, walking into a pub 100 miles away and feeling at home. It`s not just a game, it`s a whole community. Imagine losing that.
Familiefølelse får du selv om du kommer fra Norge på Grosvenor Vale.
Ballguttene og balljentene varmet opp i det kalde været. De var kledd i en enkel treningsdrakt, og jeg tenkte de fryser. Hvor er foreldrene? De må da ha mer klær på seg?
Er dette et bibliotek?
Folk på tribunene var godt påkledd, de kjøpte seg kaffe og pratet med hverandre som om det var en 17. mai i Norge. Kampen startet, og de levde seg med i hvert spark på ballen. De ropte, heiet og sang med et voldsomt og ekte engasjement.
Hvis et lag scorer, feirer fansen enormt, mens fansen til det andre laget blir muse stille. Fansen synger da You’re not singing anymore til de andre. Hvis det er bortelaget som scorer, synger bortefansen også Is this a library.
Er det brannøvelse?
Bak på tribunene var det satt opp skilt: Offensive language is NOT acceptable. Ekte fotballkultur skal bevares, og deres dyrebare fotballsamfunn skal være for alle.
Dersom et lag taper kampen med mange mål, er fansen deres så skuffet at mange går før kampen er slutt. Da synger fansen til det vinnende laget: Is there a fire drill, You’ve had your day out eller We’re gonna bounce in a minute.
Som å se maling tørke
Toppfotball er blitt underholdning på TV, og tiltrekker seg miljøer på stadion som ikke bare er interessert i fotball, men som kommer for å delta på festen. Kameratskapet spiller en viktig rolle, men stemningen og festen er det viktigste, og ikke fotballen. Disse miljøene er viktig for mediene, og særlig TV.
Fotball kan være underholdende, men behøver ikke å være det.
Kampen Viking-Rosenborg i cupen sist søndag, ble som å se maling tørke.
Smilet over blussen
NRK valgte å fokusere på hjemmefansen til Viking, Vikinghordene. De sang og sang på den samme sangen, uavhengig av hvordan hjemmelaget spilte. Da andre omgang startet, var kampen blitt så kjedelig at Vikinghordene fyrte opp blussene sine. Smilet i ansiktene da de tente på, viste ekte glede, glede over den anledningen eller festen som de hadde sammen. Det var fint at det var en fotballkamp på stadion, men den kom i andre rekke.
Røyken fra blussen la seg over banen. Vi kunne ikke se spillerne på en lang stund, og i den kampen gjorde ikke det noe.
Hva kan dere betale?
Vikinghordene minnet om en leidang på 1200-tallet hvor den norske kongens menn underveis på skipene på vei mot Sverige og Danmark, fyrte seg opp for å rane, voldta og drepe. Forskjellen var at Vikinghordene hatet Rosenborg, og at det heldigvis ble med ord, og ikke handling.
Alt var tillatt på SR-Bank Arena, bortsett fra å se på fotball-VM i Qatar.
Det er ingen skilt på norske stadioner som forteller at stygt språk ikke er akseptabelt, og du skal ikke ha stått lenge ved siden av fan-miljøene, før du forstår at Gyldendal sitt forslag om å endre ordet feit til enorm i Roald Dahls bøker, er en vits.
Den nye profesjonelle tilskuerrollen lever i symbiose med TV-overføring av fotball. Hvor ekte følelsene er for fotball, varierer sikkert, men det er ekte ovenfor festen og showet. Supporterlederen i Kjernen vil trolig om noen år svare Rosenborg damene: Det kan vi få til. Vi lager stemning på langrenn, skiskyting og for Byåsen Håndball også. Hva kan dere betale?
Fuck off Zidane
Chelsea spiller mot Everton i morgen, og Chelsea Women mot Reading Women på søndag. Grupper av Chelseafans på enkelte tribuner, vil synge høyere enn andre. De er for mangeartede til å bli gitt et ensartet navn, og de blir stille dersom det går dårlig.
Jeg håper det går godt for de blå mennene og damene i helga, og gleder meg til å høre Kovacic-sangen:
Kovacic our Croatian man.
He left Madrid and he left Milan.
He signed for Frank. Said fuck off Zidane.
He signed for Chelsea on a transfer ban.
Ølskum og spinning
Fredagene kommer raskere og raskere, synes jeg, og kjenner at jeg rødmer lett. Jeg har ennå ikke rukket å tørke ølskummet fra overleppa etter sist fredag. Våren må ha satt ukedagene på raskere rotasjon. Spinning på treningssenteret fører stadig meg seg nye overraskelser. Under spinningen sist sa instruktøren: Neste melodi er fire minutter, og det er to stå.
Himmel, tenkte jeg, hvordan kan en mann i min alder få til det? Og hva med damene, de må føle seg krenket og såret? Musikken startet, vi syklet og instruktøren sa etter en kort stund: Nå reiser vi oss og sykler stående.
Det var ekte følelser både hos meg og instruktøren.
God helg.
Eirik
