Fotball er fest, fotball er tragedie, fotball er komedie, fotball er ungdom, fotball er alderdom, fotball er langsiktig planlegging og arbeid, fotball er strategi og taktikk, fotball er budsjettering, fotball er regnskap, fotball er historie, fotball er kamp på liv og død, fotball er kompetanse og fotball er kunst; ja, fotball er på mange måter selve livet, men livet kan som kjent kun leves i øyeblikket.
Akkurat nå, lever du.
Og i morgen spilles det en viktig fotballkamp.
Ja, så er det jo fredag, da!
Onsdag spilte Chelsea med en masse ungdommer på laget mot Grimsby i Ligacupen. Det ble en fest av en fotballkamp som Chelsea vant hele 7-1.
Hele kampen var blått til å bli rørt av.
Hele seks av spillerne på Chelsea var tenåringer.
Det er morsomt når de unge er med på laget; det gir deg en slags fremtid uansett hvor gammel du er.
Ungdomssatsing
I morgen møter Chelsea Brighton på Stamford Bridge i Premier League.
Begge klubbene har satset på å få frem ungdommer på lagene sine, og begge klubbene har godt drevne fotballakademier for å utvikle ungdommene til førstelagsspillere.
På Brighton spiller tre flotte ungdommer på laget til manager Graham Potter (han begynte som manager i Östersund) Steven Alzate, Aaron Connolly og Tudor Băluță.
På Chelsea finner du for tiden en masse gode unge spillere på laget. En av de mest spennende unge spillerne på Chelsea er Reece James. Det litt morsomme er at han var den spilleren i sommer som Brighton mest ønsket å kjøpe.
Reece James spilte en fantastisk kamp på onsdag mot Grimsby. Han scoret et mål og hadde to målgivende pasninger. Han er sterk, har en stolt holdning, et enormt overblikk og han har en nesten perfekt teknikk.
Men på onsdag spilte Reece James mot andre divisjons laget Grimsby.
Kan Reece James også spille godt mot Manchester City?
Sydney Arms
Jeg er på puben The Sydney Arms i en sidegate til Kings Road (like ved Chelsea Old Town Hall).
Puben er fra 1851 og det oser fredagsstemning i det ærverdige gamle lokale. Her har det blitt drukket øl og vin til god mat i 168 år.
På Sydney Arms møtes travle shoppere, fint kledde forretningsmenn, russere, albanere, nederlendere, franskmenn, italienere, jøder, arabere, noen rike mennesker og noen fattige mennesker fra de små kommunale leilighetene litt lengre syd i Kings Road.
Og så er det noen nordmenn her.
Blant annet meg.
Jeg koser meg i den globale og eventyrlige smeltedigelen som Sydney Arms er. Kun President Trump er mot en slik smeltedigel som dette, men hva betyr vel det hva Trump mener på puben Sydney Arms en fredag som i dag.
Det er mange russere her, og det er lett å høre.
Det er ikke like enkelt å være russer i London lenger.
Forholdet mellom England og Russland er blitt veldig anstrengt, og mange russere er derfor forsiktige med å vise sin identitet i London nå. Ikke stoler de lenger så veldig på hverandre heller med det litt skremmende «Putin styre» som er i hjemlandet deres.
Oligark
De rike russiske oligarkene er jo en drøm for dagens journalister.
Russiske oligarker er de eneste mennesker som er absolutt ond HELE tiden.
Mange journalister har ikke engang slått opp på ordet oligark. Hadde de gjort det ville de ha oppdaget at ordet er gresk og slett ikke russisk, og ble brukt om mennesker nok så ukritisk selv i antikkens tid.
Ingen rike mennesker i England investerer noe særlig i disse Brexit-tider.
Hvis du lurer på hvorfor planen om utvidelsen av Stamford Bridge er utsatt, så har det trolig ikke noe med Abramovitch sin fornyelse av pass å gjøre. Det har mer med Brexit å gjøre samt det dårlige forholdet mellom England og Russland.
Chelsea Blonde Ale
På Sydney Arms ser vi lett over gata til den vakre parken St. Luke`s Garden.
Det er enda nydelig grønt og vakkert der i parken; nesten sommer er det enda. Det er fint å sitte ute på Sydney Arms, og man kan bestille seg en pint Chelsea Blonde fra bryggeriet London Beer Factory.
Chelsea Blonde er en forfriskende og nærmest boblende ale.
Den er lett å drikke her på Sydney Arms med sitt eksotiske miljø både inne og ute.
Bryggeriet London Beer Factory holder til litt lenger syd i London i West Norwood, og bryggeriet er vel verdt et besøk når du er i London.
Chelsea-Brighton
Kampen Chelsea-Brighton i morgen diskuteres heftig her på Sydney Arms i dag.
Jeg hører diskusjonen om kampen og Chelsea sine muligheter på alle mulige språk.
Noen er svært fornøyd med Chelsea sin ungdomspolitikk, og alle er glad for at Frank Lampard er lagets manager. Stemningen på puben stiger utover fredagen, merker jeg – og du kan plutselig nå og da også høre Lampard-sangen: Super-Frank.
I morgendagens kamp mot Brighton er det imidlertid ikke Chelseas ungdomspolitikk eller Frank Lampard som vil være avgjørende for resultatet av kampen.
På Stamford Bridge kl. 15:00 engelsk tid i morgen vil ikke alder på spillerne, Lampard, klubbenes langsiktige planlegging og arbeid, fansen sin respekt for det store bilde, kampplanene, budsjetter, penger, strategier, marked og historie bety særlig mye for resultatet av kampen.
Det er 11 topptrente spillere på både Chelsea og Brighton som står mot hverandre til kamp som skal avgjøre det.
Den tidligere spilleren og tidligere walisiske landslagstreneren Chris Coleman sa det så godt:
«Yeah there’s a game plan but sport is 90 percent mental, 10 percent physical. It is what your head’s telling you. You can be as strong and as quick as you like, but if your brain’s not in the right mood, you’re finished.”
Trolig vil alle spillerne på begge lag være svært godt mentalt innstilt i morgen, og kampen vil da kunne avgjøres bare på tilfeldigheter.
Storklubb
Chelsea er en storklubb og det er ikke Brighton.
Chelsea har ikke åpnet sesongen bra resultatmessig.
2. omgang mot Liverpool forrige søndag ble bra for Chelsea først og fremst fordi Liverpool ledet 2-0 ved pause.
Ethvert lag som leder 2-0 til pause mister normalt litt glød og fremdrift i andre omgang. De blir da vanligvis mer opptatt av å forsvare det de har oppnådd enn å score flere mål.
Så uansett lovende spill og bruk av talentfulle unge spillere, så har Mourinho rett når han uttalte etter Chelsea sin kamp mot Liverpool: «When you start accepting defeats just because your team played well and just because your players gave their best, a performance for people to be proud of… I think when you get used to it, that’s when the big clubs stop being big clubs.»
Chelsea må derfor rett og slett slå Brighton i morgen.
Det behøves ikke noe storspill eller noe underholdende spill, men det behøves en seier.
Og når tilfeldigheter trolig er avgjørende for å vinne kampen, så blir dette svært spennende.
Markedet
Kampen vises dessverre ikke direkte på norsk TV i morgen.
Vi er ikke mange nok i Norge som synes at Chelsea-Brighton er spennende.
Fotball er markedsstyrt og «alle de mange» vil ikke se denne kampen, sier Markedet – et Marked som opptrer nokså diktatorisk.
Det er imidlertid fullstendig TV-service fra kampen på Stamford Bridge; det er TV-kameraer der, det er kommentatorer der og det sendes levende bilder fra stadion ut i verden.
Men Markedet har talt: TV i Norge skal ikke vise kampen Chelsea-Brighton direkte.
VAR
Og så vil Markedet ha noe som heter VAR.
Markedet mener at det begrenser deres arbeid at tilfeldigheter kan avgjøre en fotballkamp. Det er nemlig ikke noe Markedet hater mer enn manglende forutsigbarhet. Tenk å sitte å budsjettere med likerklikk og seertall, og så ødelegges hele økonomien av tilfeldigheter.
På Stamford Bridge er folk imidlertid helt misfornøyd med VAR.
Forrige søndag da Chelsea fikk annullert et mål, skrev en kar oppgitt om dette målet på Twitter: «I lost my voice for that and then went to pee and came back and it wasn’t a goal anymore.»
Kanskje er det nettopp tilfeldighetene i fotball som gjør at det blir så spennende.
Vår store forfatter Dag Solstad sa i et intervju i Josimar: «Fotball er tilfeldigheter, det er det som er spillet, og spørsmålet er om fotball er interessant nok til å overleve uten tilfeldighetene».
Ha en super fredag med masse tilfeldigheter!
Ikke bry deg om Markedet!
Husk det er nå (heldigvis er det fredag) at du lever; husk at det viktigste i fotball er alltid den neste kampen og ha ei riktig god helg!
Eirik
PS! Om det å være fra Pelone Wahl på Twitter (det kunne like godt ha vært på en fotballkamp sammen med sidekameraten):
«Det sludda i kveld. Rømte fra bilen inn i huset da jeg plutselig hørte at ho lo. Da snudde jeg. Gikk ut på tunet, gav faen i regnet, lo mot været lammi ho, hengebjørka mi, som stadig bærer signalgule blader i kjolen. Å være i været, tross vær – det er å være.»