Om jeg skriver litt merkelig her i Ossie`s Corner i dag, er det fordi jeg er svært raus med det flytende. Jeg spritvasker både mobil, iPad og Mac slik at ingen av enhetene er ute av sprittåka før langt utpå kvelden.
Det går også på tomgang her hjemme nå.
Tar meg i, liggende på sofaen, å synes at fjernkontrollene ligger litt for langt borte på stuebordet. Jeg får ikke tak i dem her fra min behagelige posisjon (og min posisjon, liggende på sofaen, synes det ikke å være mulig å endre på, rett og slett; det hersker en slags felles enighet om det mellom min hjerne og min kropp).
Det er kona som har brukt fjernkontrollene sist; det er hennes skyld at de ligger så langt borte!
Og så ALLE de fjernkontrollene som ligger der på stuebordet; hva bruker man alle til, tenker jeg, før jeg plutselig husker når kona brukte en av fjernkontrollene sist. Hun hadde jo rettet fjernkontrollen mot MEG i går kveld. Jeg hadde ropt til henne i forskrekkelse: «du må da rette fjernkontrollen mot TV ‘n, når du skal slå av TV ‘n».
Dårlig TV-tilbud
Og alle de kanalene vi har på TV, og absolutt ingen ting å se på. Det må da virkelig være mulig å lage underholdningsprogrammer med andre enn Else Kåss Furuseth. Hun er jo morsom, men ….
Og nyheter hele tiden; de repeterer og repeterer; men var det ikke i går det var dommedag? Nå er det dommedag hver dag, forstår jeg. Kan verden gå helt under, hver dag; HVER eneste dag? Er det ikke noe galt med dette, TV2 Nyheter? Vi har nettopp opplevd at verden har gått under en dag, og så er det blitt en ny dag, og verden skal altså gå under på nytt? Jeg må klype meg litt i armen for å kjenne om jeg fremdeles eksisterer. Gikk ikke verden under i går, allikevel?
Viasat og TV2 viser bare gamle fotballkamper med Liverpool og Manchester United; og de viser bare de kampene hvor de to lagene vinner.
Er det virkelig mulig?
Når en seer forsiktig spør Viasat om de kunne vise kamper med noen andre lag, svarer de i en kommentar: «Det finnes ikke andre lag folk heier på her i Norge». Heldigvis har Viasat ikke sett seg nødt til å skjule spillerne på de lagene som Liverpool og Manchester United møter i disse kampene. En forutsetning for ikke å skjule spillerne på det andre laget, er imidlertid at de vet at Liverpool og Manchester United vinner til slutt (det sjekker Viasat før sendingen; de vet nemlig ikke mer om de gamle kampene enn markedsanalysene de har på dem).
En god fotballbok
Imidlertid leser jeg en fornøyelig fotballbok for tiden. Nils Henrik Smith (forfatter og fotballskribent i Josimar) har skrevet boka «11 meter – Straffesparkets historie».
Det er morsomt med fotballhistorie, og Nils Henrik Smith er en fantastisk skribent. Han nærmest «dribler» oss gjennom straffesparkhistorien. Noen ganger dribler han oss gjennom historie litt utenfor det som har med straffespark å gjøre også; det gjør absolutt ingen ting når man dribler så godt som Nils Henrik Smith. Når den skotske fotballspilleren og Chelsea-legenden, Charlie Cooke, løp ut på Wembley for å spille FA-cupfinalen i 1970, presenterte BBC Charlie Cooke som The Wizard Of The Dribble.
Nils Henrik Smith må være den verbale The Wizard of The Dribble.
En av de spillerne som har preget straffesparkets historie, er den første Chelsea-stjerna og Chelsea-keeperen William Fatty Foulke. Han var en kjempediger person; 1 meter og 93 høy og nærmere 150 kg tung, men han var særdeles atletisk og rask på streken.
Det var ikke lett å ta straffer på Willie kan du tenke deg.
I en kamp mot Burton brente en og samme Burtonspiller to straffespark mot Willie. Etter kampen hørte de kapteinen på Burton si til spilleren som tok straffesparkene: «du skjøt jo to ganger midt på keeperen?» «Ja», svarte spilleren, «det var jo ingen andre plasser å skyte».
Ingen vinking før dommeren hadde blåst
Rett som det er, kommer Nils Henrik Smith i sin bok inn på historier om offside også. Og her må jeg bare få fortelle en historie fra tidligere tider fra Harstad (jeg bodde en gang i Harstad; nydelig by; og jeg var også styremedlem i Harstad IL; heia HIL). Et stykke ut i en kamp oppdaget vi som satt på benken at linjemannen ikke markerte for offside, IKKE i det hele tatt.
Etter en særdeles grov offside uten reaksjon, gikk jeg bort og spurte litt irritert «si meg hvorfor i all verden vinker du aldri for offside, menneske». Linjemannen snudde seg mot meg, smilte hyggelig og sa «jeg skal ikke vinke før dommeren har blåst». Det gikk et øyeblikk før jeg fikk summet meg og sagt fra hva jeg syntes om uttalelsen; han tok hintet og vinket øyeblikkelig på dommeren. Jeg fikk grei beskjed av dommeren om å pelle meg tilbake på benken, hvis jeg ikke ønsket å bli bortvist fra området; hvilket jo var helt forståelig. Med lav stemme og et hyggelig smil, sa jeg meg enig, og sa: «men før jeg går vil jeg at du skal vite at linjemannen sa til meg: jeg skal ikke vinke offside før dommeren har blåst».
Dommeren fikk ei tenksom rynke i panna, og spurte «sa han virkelig det?».
Tilbake på benken, oppdaget jeg at dommeren fra nå av dømte som om han ikke hadde linjemann, men mer på følelse, virket det som. Hver gang han blåste offside, vinket imidlertid linjemannen ivrig med flagget, snudde seg mot meg … nikka og smilte …
Savnet av fotball
I England er jo tilstanden som hos oss. Fotballen er også her stoppet, men de har ikke avlyst sesongen enda. De vurderer å spille de resterende kamper av sesongen bak lukkede dører, når tilstanden i forbindelse med Corona-viruset tillater det. Endelig avgjørelse om dette kommer i nær fremtid. Jeg tror det beste de kan gjøre nå, er å avlyse denne sesongen. Så kan en forhåpentligvis begynne på nytt igjen som normalt i august med neste sesong. Inneværende fotballsesong ble ødelagt med denne virussituasjonen, og å prøve å avslutte den med kamper bak lukkede dører (når pandemien trolig ikke er over helt enda heller) vil bli en parodi.
Fotball er tross alt det viktigste av det UVIKTIGE.
Det er en meget alvorlig tid vi opplever nå, og jeg håper du er frisk og rask.
Ha en flott fredag, og ei riktig god helg!
Eirik
PS! Jeg hadde ikke trodd at jeg noen gang skulle konsumere mere alkohol med hendene enn med munnen. Skulle du finne noen kommafeil i denne bloggen, så har jeg funnet ut at det i grunnen ikke betyr all verden:
Om denne artikkelen: Takk til Tove Lindseth (@tove_lind) for inspirerende tweet om sprittåka vi alle befinner oss i for tiden, og takk til min gode venn Otto Ulseth for historien om linjemannen og offside fra Harstad IL. Historien er formidlet av en av mange legendariske oppmenn i klubben, Jan Kåre «Janco» Laukli. Historien om keeperen William Fatty Folke er hentet fra min bok Carefree.
