Det enkle tredjeåret

(Fredagsversjonen av «På en torsdag» hos CSN)

Ordet krise blir jevnlig brukt av mediene om Chelsea sin sesongstart. Analyser av de mer lettvinte slagene preger derfor nyhetsbilde, og ”fordummer” det ellers så fargerike og nyanserte virkelighetsbilde som fotballen er en del av.

Det er ikke krise i Chelsea!

Men det har gått dårlig.

En skuffende sesongstart.

La oss alle være enig om at det har vært en skuffende sesongstart. Vi hadde ikke forventet at Chelsea skulle spille så dårlig som det laget gjorde mot Everton forrige lørdag. Imidlertid er det en sannhet at mål preger fotballkamper. Everton sin 1-0 scoring var heldig, og førte til at Chelsea-spillerne ble påminnet alt det uheldige de hadde erfart i de første kampene.

17 minutter ut i kampen mot Everton oppstod det virkelig tvil blant de motiverte og inspirerte Chelsea-spillerne. En fotballkamp avgjøres ”i hodet” på spillerne, som det heter – og Everton sin 1-0 scoring gjorde at Everton på Goodison Park ble et nummer for stort for mesterlaget Chelsea.

Chelsea forstod på alvor hvor små marginene egentlig er mellom det å bli nr. en og det å bli nr. ti.

Til stor glede for alle Liverpool- og United fans oppdaget Aftenposten onsdag plutselig muligheten for å så tvil om Mourinho sin kompetanse. Mourinho som ble geni-erklært bare for en måneds tid siden – til alle andre fans sin misunnelse – ble gjennom noen dårlige resultater en kommersiell mulighet avisen ikke kunne gå glipp av. Mourinho mestrer aldri den tredje sesongen, het det i avisa.

For en avis er forutsigbarhet det viktigste produktet den kan selge oss.

Imidlertid er forutsigbarhet det eneste vi ikke kan kjøpe (heldigvis).

Mangel på alkohol.

I de 17 første minuttene i kampen mot Everton var vi sikre på at Chelsea ville komme til å vinne ligaen denne sesongen. Etter det 17. minutt var vi helt sikre på at det kommer ikke laget til å gjøre. I de 70 første minuttene av CL-kampen Manchester City-Juventus på tirsdag, var vi sikre på at City kommer til å vinne alt denne sesongen. Etter det 70. minutt var vi helt sikre på at de ikke kommer til å vinne noe.

Virkeligheten er en illusjon som oppstår på grunn av mangel på alkohol, heter det – og når vi leser overskrifter som ”Det vanskelige tredjeåret” (Mourinho) og ”Wenger har aldri slått Mourinho”, får vi vel alle lyst på både øl og dram.

Og siden det er fredag har jeg en Smoking Blonde fra The Durham Brewery (like sør for Newcastle). Dette er en litt tyngre blond ale enn vanlig, men kan absolutt anbefales. Litt mer kremaktig, kanskje – men absolutt frisk og lettdrikkelig.

Chelsea møter Arsenal hjemme på Stamford Bridge i morgen.

Det er ikke akkurat den riktige kampen ”å reise kjerringa ” på, kan vi vel trygt si. Vi frykter vel alle verdens-kriseoppslagene, det negative om Chelsea-spillerne, det negative om Mourinho (og det positive om en viss lege) som vil komme på søndag dersom Chelsea taper.

Og Chelsea kan godt tape mot Arsenal i morgen!

Ydmykheten tilbake.

Jeg håper imidlertid at tapet mot Everton har gitt Chelsea ydmykheten tilbake. Seieren mot Maccabi i Champions League i går kan tyde på det. Imponerende var ikke seieren, men det var en kollektiv innsats det stod respekt av.

Og ikke minst viste kampen at Chelsea har fått en ny Alan Hudson: Ruben Lofthus-Cheek.

Motgang har vært helt fraværende i så lang tid på Stamford Bridge, at den enkle ”grunnloven” både i livet og fotballen ble glemt i sesongstarten. Når en kamp blåses i gang, får du ikke med deg noe fra den forrige kampen. Ikke om du vant 100 av de siste 100 fotballkampene en gang. Når neste kamp begynner har du absolutt ingen garantier.

Det hele må gjenskapes på nytt.

Og på nytt.

Helt uforståelig!

Å holde bena ”godt plantet på jorda” (det gjelder deg også Ivanovic) er en forutsetning for å kunne vinne en fotballkamp. Man må forstå at kamper ofte avgjøres av tilfeldigheter, og at det verste skjer ikke bare for andre (les Liverpool), men kan like gjerne skje for deg (les Chelsea). Forstår du det, blir du ekstra konsentrert, og ikke minst – du vet at det er bare å stå på 110% helt til fløyta lyder for full tid. Det gjorde Chelsea mot Maccabi.

Det er først når du har tapt, at du vet hvor deilig det er å vinne.

Chelsea kan godt vinne mot Arsenal i morgen.

Lykke til, og ha en flott blå helg!

Eirik

PS! Det er grunn til å tro at Aftenposten sin journalist som skrev onsdagens artikkel om Mourinho, ikke deltok i Mourinho-sangen på Stamford Bridge mot Maccabi i går.

PS! Høydepunktet under kampen mot Maccabi var da Viasat sin kommentator spydig påpekte at Eva ikke var på banen for å behandle en skadet spiller.

PS! Den skadete spilleren var en Maccabi-spiller.

PS! Alan Hudson (1968-1974) som Ruben Lofthus-Cheek minner en god del om: