Må virkelig hver Chelsea-kamp være så spennende?
Og neste kamp er altså borte mot nabo QPR. Er det mulig å se for seg at Chelsea kan vinne i en så fiendtlig atmosfære som på Lofthus Road?
Uten Diego Costa?
Har du nerver til dette?
Innspurten i ligaen er startet for fullt. Chelsea leder stort, og det regnes på alle blå måter nesten hver blå dag, om hvor mange tap laget kan tåle, før ligatittelen glipper. I ”hælene” halser Manchester United, Arsenal og Manchester City som alle bare håper at Chelsea skal gå på et tap, slik at de er har en mulighet for å ta igjen Chelsea.
I Liverpool imidlertid har de allerede begynt å snakke om neste sesong, hvilket vel er det sikreste vårtegnet vi har.
Ja, solen skinner, løvet er på veg ut, utepilsen nytes (og altså Liverpoolfansen har begynt å snakke om neste sesong). Deilig, dere – og så følger vi spent med om vårt Chelsea skal ”holde helt inn” for å kunne motta den største pokalen av dem alle – nemlig Premier League pokalen – i slutten av mai.
De siste to kampene til Chelsea mot Hull og Stoke, har vært slik at jeg nå ikke har negler igjen på noen av fingrene. Blir det like spennende på søndag mot QPR (og det blir det helt sikkert), så må jeg bite i selve fingrene mine (bare jeg ikke må bite i det sure eplet).
Loic Remy har virkelig vært tilstede for laget når Chelsea har strevd så fryktelig i de to siste kampene. I begge kampen har han scoret det avgjørende målet, som har gitt seier for Chelsea når vi blå minst har ventet det.
Det er bare å ta av seg den blå hatten for Loic Remy.
Ja, vi skal også ha oss en deilig øl i dag, slik at vi kan skåle for Loic Remy. Hadde det ikke vært for ham, så hadde vi blått havnet i terapi hele gjengen. I dag har jeg derfor en skikkelig godbit av en IPA fra bryggeriet Sonnet 43. Bryggeriet holder til i Durham like sør for Newcastle.
Denne IPA´n er ikke så sterk som IPA`r flest, men den er utrolig frisk på smak, og den har en flott skumtopp som holder seg der til glasset nesten er tomt.
Chelseas kamper mot nabo QPR har stort sett alltid vært preget av en meget gammel sterk rivalisering mellom de to klubbene.
Høsten 1968 spilte Chelsea borte mot QPR under litt spesielle omstendigheter.
Chelseas legendariske manager Tommy Docherty hadde mistet jobben i Chelsea, og var nå manager for QPR. Med seg som spiller på QPR, hadde Docherty den gamle storspissen i Chelsea Barry Bridges (rekkekamerat tidlig på 60-årene med Bobby Tambling).
Manager for Chelsea var den like legendariske Dave Sexton. Sexton hadde også vært Tommy Docherty`s assistent i Chelsea tidligere.
Atmosfæren under kampen denne septemberdagen i 1968, var mildest talt ”hatefull”.
Imidlertid var den elegante Chelseastopperen David Webb (den tids John Terry) helt på topp i denne kampen, og han utraderte helt sin tidligere gamle lagkamerat Barry Bridges.
Chelsea vant kampen 4-0 etter to scoringer av Tommy ”The Sponge” Baldwin, et mål av Peter ”Ossie” Osgood, og et mål av Alan Birchenall.
På søndag blir det for Chelsea utrolig viktig å kunne takle den voldsomme ”fiendtligheten” fra QPR-fansen, helt fra Chelseaspillerne kommer med bussen til Lofthus Road, og ute på banen – både før kampen og under kampen.
Videre vil QPR sannsynligvis presse Chelsea meget høyt.
På den ”lille, smale” banen, vil Chelsea derfor måtte spille seg fremover med stor nøyaktighet og med stor fart på ballen, dersom de skal lykkes.
På QPR vil den raske og teknisk gode Matt Phillips sikkert herje på høyresiden i angrepet, og prøve å legge inn så mange presise innlegg som mulig mot Charlie Austin og Bobby Zamora.
Oppgaven for vår evige, blå, lojale Cesar Azpilicueta ( etter så mange år er jeg endelig i stand til å uttale navnet hans riktig) på venstre back, blir å få stoppet Matt Phillips. Videre må Azpilicueta være villig til å gå mye i angrep, slik at Phillips for det meste blir opptatt med defensive oppgaver.
Imidlertid dersom det er en spiller som kan stoppe Matt Phillips, så er det Cesar Azpilicueta.
Chelsea er et mye bedre lag enn QPR normalt. Dette er imidlertid et lokaloppgjør, og QPR kjemper for å unngå nedrykk. Derfor er dette kanskje den vanskeligste kampen Chelsea har i ligainnspurten.
Jeg tror imidlertid at Chelsea vinner 4-0 på søndag slik som de gjorde høsten 1968. Den fantastiske blå edelstenen Eden Hazard scorer 2 mål, Loic Remy et mål, og Juan Cuadrado et mål.
Riktig god helg!
Eirik
PS! Ok, det er vel ikke helt troendes at Juan Cuadrado scorer i den formen han er i for tiden. Jeg tror heller at Drogba scorer det siste målet.
PS! Her er en plakat fra Lofthus Road:
PS! Husk følgende publeveregel nå før helga:
PS! Som sagt, jeg tror det blir neglebiting igjen på søndag for alle oss blå. Det er heller ikke så moro å se vårt favorittlag bli så til de grader ”abused” som det de blir på Lofthus Road.
PS! Her er en video fra da Chelseaspillernen ankom Lofthus Road i 2011:
PS! Han som tok opp videoen, skrev følgende om hendelsen:
«Amazing video I took as our players arrived at Loftus Road. I had a go at a few & asked them what have you lot won in the last 15 years since we came to this shit hole?
No wonder John Terry & the lads had a battle on the pitch after getting this load of shit off the QPR fans!»
