Noen faste høsttegn har dukket opp; det er kaldere, løvet gulner, høststormene er aktive og vi er i gang med å fortelle verden hvilke fjernsynsprogram vi ikke skal se i høst.
Jeg liker best det med løvet, må jeg vedgå. Og at det er kaldere.
Skal jeg ta fly gjennom stormen som herjer i halve Norge, bekymrer det meg ikke. Men dersom det sitter en sørpe forkjøla fyr og nyser og hoster og surkler uhemmet borte i avgangshallen (uten munnbind) og tydeligvis skal på samme fly som meg, blir jeg livredd.
Flyskrekk er ikke hva det pleide å være.
Strømmen-Lillestrøm
Høst eller ikke, i dag skal jeg på fotballkamp på Strømmen stadion for å se et skikkelig nabooppgjør (og nabofeide), nemlig Strømmen-Lillestrøm.
Strømmen har vist fin form for tiden. Bakerst på midtbanen fungerer en nesten brilliant Torje Naustdal som et balanserende og styrende ledd i laget, og lagets spiss Kjell Rune Sellin er i toppform. Lillestrøm er imidlertid blitt et godt lag igjen, ser det nå ut til, og det blir nok derfor en meget jevn kamp.
Lillestrøm-spillerne vil få en «varm» velkomst som det «hatlaget» Lillestrøm er for Strømmen fansen, når de kommer inn på stadion i dag.
En kugutt i fra Strømmen, her er jeg
Magne Wold er en ivrig Strømmen-patriot.
Før kampen i august mellom Strømmen og Lillestrøm ble han intervjuet av Romerikes Blad. Magne har tre klokker på veggen hjemme i stua; en for Strømmen-tid, en for Sagdalen-tid og en totalt smadret variant som viser en eller annen tid i det han kaller Sumpa.
I avisa stod han også frem som tidligere Lillestrøm-supporter, og han uttalte «Det er faktisk riktig. Jeg kan ikke ljuge og benekte det. Jeg holdt med Lillestrøm noen år da jeg var ung. Jeg er vel selve definisjonen på at man kan være ung og dum. Heldigvis er dette også et bevis på at man kan komme seg opp fra livets aller dypeste daler, sier Wold»
Det er noe edelt med det å stå frem og fortelle om sin skam, synes jeg; slik at alle kan se at det er mulig å bli «frisk igjen».
Jeg gleder meg til kampen på stadion i dag.
Jeg gleder meg til jeg skal synge refrenget på Strømmens sin kampsang (må være den fineste kampsangen i verden): «En kugutt i fra Strømmen, her er jeg».
Om det å snakke godt engelsk i England
I England er det også mange friske lokaloppgjør i fotballen, og rivaliseringen mellom naboer er fotballens krydder der også. Liverpool har kjøpt en ny spansk stjerne, Thiago Alcântara.
I Liverpool er de kjent for en veldig særpreget dialekt som selv mange engelskmenn kan ha litt vanskelig for å forstå.
Thiago hadde en god debut for Liverpool i kampen mot Chelsea forrige helg, og journalistene var over seg av beundring. «Han snakker jo godt engelsk allerede også» uttalte de. Dette fikk den tidligere Manchester United legenden, Gary Neville, til straks å si: «Det vil jo ikke hjelpe ham i de traktene han skal bo».
Ei treg dør
For Chelsea er det store nabooppgjøret kampene mot Tottenham.
Det er liksom som om Tottenham-vitsene sitter i veggene på Stamford Bridge. Under en omvisning jeg var på banen, sier plutselig guiden: «Pass dere for den døren der, den er like treg som Tottenham-stopperne».
I morgen spiller Chelsea sitt herrelag mot West Bromwich på The Hawthorns oppe i Birmingham-området. Chelsea har fått en rimelig bra åpning på sesongen, men det vil ta tid før laget «setter seg», etter en altfor kort preseason, og med mange nye signeringer på laget. Ny fra Tyskland på Chelsea, er den elegante midtbanespilleren Kai Havertz. Hans hattrick på onsdag mot Barnsley i ligacupen lover godt for laget.
Chelsea sitt damelag møter Everton på Goodison Park i Liverpool i kvartfinalen i FA Women Cup. Det blir nok et tøft oppgjør. Mange av jentene på begge lag kommer tilbake etter knallhardt landskamp-spill. Tøffe landskamper sammen med reiseaktiviteten landslagskamper medfører, kan ofte slå negativt ut på prestasjonene i den påfølgende kampen for klubblaget.
Spennende blir det.
Den forbanna måsen
I mange år bodde jeg i Harstad. Det var en fin tid i en flott by. I Nord Norge er det i hvert fall mange nabooppgjør, både i fotballen og ellers i samfunnslivet. Også byene Harstad, Narvik, Bodø og Tromsø ligger ofte i strid med hverandre, både lokalpolitisk og på fotballbanen. En gang mens jeg bodde i Harstad var jeg på et møte i Narvik. Da spurte en fra Narvik meg: «Vet du hvorfor måsen alltid flyr på ryggen over Harstad?» Jeg burde vel ha ant at dette var en felle, men jeg svarte høflig: «Nei».
Da sa Narvik-mannen: «Det er fordi den vil slippe å se sjiten».
HIL og Bodø Glimt
Mens jeg bodde i Harstad jobbet jeg mye for fotballklubben i Harstad (HIL). Her ble jeg godt kjent med Harald Berg (ikke fotballspilleren Harald Dutte Berg) som hadde ansvaret for fotballavisen til HIL da, og Rolf Olsen som er en ivrig by- og HIL-patriot og næringslivsmann i Harstad.
Og HIL og Bodø/Glimt er virkelig rivaler i fotballen.
Akkurat nå er jo Bodø/Glimt landets beste fotballklubb, og i går kveld spilte de mot selveste Milan på San Siro i Europacupen.
Bodø/Glimt har faktisk spilt mot en italiensk storklubb tidligere i Europacupen, nemlig Napoli. Det var i 1976. Den gangen var min kollega i HIL, Harald Berg, sportsjournalist i avisa Harstad Tidende. Sammen med svært mange journalister både fra Nord Norge og hele landet, ble Harald flydd ned til eksotiske Napoli for å dekke bortekampen til Bodø/Glimt.
Om det å være fra Harstad
Rolf Olsen forteller så morsomt følgende historie fra turen til Harald Berg i Napoli:
På en fridag var hele Glimt-laget, supportere og journalister på strandtur. Sola skinte, himmelen var blå og badevannet hadde samme temperatur som badekaret hjemme i nord. En eldre brunbarket, tøff italiener med litt skjegg og langt hår dukket opp. Han hadde med en trillebår-lignende gjenstand som hadde plog isteden for hjul. Og netting isteden for normal bunn på båra. Den gikk han ut i vannet med. Her pløyde han opp sand som kom opp i trillebåren. Sanda ble silt gjennom nettingen, og tilbake lå skjellene.
Harald satte paraplydrinken fra seg, og som den gode journalisten han var, vasset han ut i det asurblå Middelhavet for å ta bilder av den spesielle seansen.
Da ble den syltøffe italieneren rasende og startet en truende utskjelling av Harald mens hele Glimt-laget lå på den varme italienske stranden og applauderte. Harald kom seg med nød og neppe velberget på land. Og det var da Arthur Arntsen som var med som Dagbladets journalist, kom med den gode og treffende replikken:
«Harald, korsen i all verden kunne han vite at du er fra Harstad !!»
Applausen og latteren runget fra hele Glimt-kolonien, og har de ikke sluttet å klappe så gjør de det enda.
Fotball og humor
Fotball og humor hører nært sammen, og for særlig humoren er nabooppgjør i fotball viktige.
Fotballen som lek og idrett, skaper en lidenskap som viser oss frem som feilbarlige mennesker enten vi vil eller ikke. Under en fotballkamp kan du bare glemme «å posere», slik vi nærmest alle nå alltid gjør, både i de vanlige mediene og i de sosiale mediene; en posering som med på å skape et litt humørløst samfunn med alt for mye intoleranse og hat.
Et humørløst samfunn er farlig, rett og slett.
Vær deg selv, enten du er fotballinteressert eller ikke; du er god nok, og ha en strålende fredag og ei riktig god helg!
Eirik
PS! Til tross for anbefalingen av den russiske vaksinen mot korona, er jeg litt avventende:
Om denne artikkelen: Takk til Tove Lindseth for sin tvitring om høsten, takk til Kjersti Bjørkmo for sin tvitring om flyskrekk og takk til Rolf Olsen, Harstad, for historien fra Napoli.
