I morgen møter Chelsea sin bydelsrival Brentford i FA-Cupen. Det blir sannsynligvis Nathaniel Chalobah og Ruben Loftus-Cheek mot sin gamle kamerat fra Chelsea-Akademiet, Josh McEachran.
Josh McEachran debuterte bare 16 år gammel for Chelsea, og var den som skulle ”løfte den britiske arven” inn i Chelsea. Fantastisk var hans overblikk, der han i den litt bakre rollen på midtbanen, lå og styrte spillet for Chelsea. Carlo Ancelotti så hans talent, og gav ham tillit.
Bare 16 år gammel takket han også nei til Real Madrid. Han var Chelsea-fan, Josh McEachran – og da går man ikke til verken Real Madrid eller Manchester United.
Dessverre forsvant den tilliten som han fikk under Carlo Ancelotti, med de nye managerne som kom etter Ancelotti.
Nettopp tillit er et stikkord for det å få fram unge spillere.
Resultatkravet er så stort at en ung spiller må lykkes i første kamp. Altså helt uten kamperfaring fra dette nivået, må de lykkes med en gang uten å ha fått kampferdigheter. Det er akkurat som du blir bedt om å bygge en stue; du vet hvordan det skal gjøres, du har aldri gjort det før, og hvis ikke den stuen blir den flotteste i verden første gangen, får du aldri gjøre det mer.
De unge spillerne Nathaniel Chalobah og Ruben Loftus-Cheek spilte strålende for Chelsea i den forrige runden av FA-Cupen mot Peterborough.
Chelsea er imidlertid ligaleder, og det blir ikke plass til dem i vanlige ligaoppgjør. Det ser allikevel ut som de trives begge to under Antonio Conte (hvem gjør ikke det, egentlig), og de vil derfor sannsynligvis begge spille mot Brentford i morgen. I den eldste fotballturneringen i verden møter altså disse to flotte unge, blå spillerne en tidligere flott ung, blå spiller, Josh McEachran, som nå spiller på Brentford, og det på en av de eldste baner i verden, Stamford Bridge.
Kan det bli mer ærverdig?
Josh McEachran er fremdeles Chelsea-fan, og på mange måter er alle som bor der ute i Brentford- og Chiswick område også Chelsea-fans.
Du skal ikke ha oppholdt deg lenge på en pub i Chiswick en lørdag formiddag, før du hører debatten går livlig om både Brentford og Chelsea. Debatten går gjerne over en pint ESB (ølets Rolls Royce) som kommer fra et av de eldste og beste bryggeriene i England, Fuller`s Brewery, som holder til i nettopp Chiswick.
Brentford-fansen vil i morgen selvfølgelig heie på Brentford, men om Chelsea vinner blir det allikevel på en måte en fest på hele Stamford Bridge.
Chelsea er med sin siste seier over Hull hele 8 poeng foran lag nr. 2 (mind the gap). Laget virker fryktinngytende for enhver motstander for tiden, nesten uansett hvilken lagoppstilling eller formasjon de har. På tirsdag allerede er det en meget viktig kamp i ligaen igjen mot Liverpool borte, før laget tar i mot Arsenal hjemme på Stamford Bridge neste lørdag.
Da kan det være bra å lede med 8 poeng.
Jeg gleder meg til å se Chelsea spille kamp igjen i morgen, og jeg gleder meg til å se alle våre blå spillere som normalt ikke spiller på førstelaget. De er jo akkurat like gode som de som er der.
Hvordan Antonio Conte har greid det, er jo et kunststykke; nesten blå magi må han ha brukt.
Jeg gleder meg også til å se den lille midtbanegeneralen, Josh McEachran, spille på Brentford. En fantastisk teknikk og et utrolig godt overblikk, gjør at han minner om en litt ung Cesc Fàbregas.
Jeg må bare avslutte i dag med dette deilige bilde som er tatt etter at Gary Cahill hadde scoret mot Hull forrige helg:
Åhh … jeg glemte nesten ølen!!!
Morgendagens Londonoppgjør fra område Kensington og Chelsea, Fulham og Hammersmith, Hounslow og Ealing krever en ESB – Extra Special Bitter – fra Fuller`s i Hounslow.
Skål – ”The Best There Is! Champion, Champion!»
God helg!
Eirik
PS! Morsomt på twitter denne uken:
Elin Lind om hjemmekontor:»Hjemmekontor-dag. Kaffen er riktignok god, men kantineforholdene er under enhver kritikk og personalmøtene et helvete.»
Dan Levene om det å snakke engelsk: «That’s it from Marco Silva. Very confidently spoken, perfect English – probably better than Paul Merson or Phil Thompson.»
Gylfi Sigurdsson, Swansea om det å slå halv-norske Liverpool: «As a proud Icelander it gave me great pleasure to break so many Norwegian hearts yesterday.»
PS! En god huskeregel:
