«Ballbesittelse betyr ingen ting, det er kun for TV» sa Rafael Benítez etter kampen Newcastle-Chelsea. Benítez sin taktikk mot Chelsea har vært heftig diskutert. Spørsmålet er jo om possession som engelskmennene sier, er særlig vesentlig i fotball.
På grunn av den svært defensive taktikken til Rafael Benítez, ble ikke kampen Newcastle-Chelsea spennende å se på for andre enn Newcastle- og Chelseafansen. Newcastle spilte med fem forsvarsspillere, stram defensiv organisering og de hadde knapt angrepsspill og målsjanser.
Men skal Newcastle og Chelsea egentlig underholde andre enn sine egne fans?
Ja, mener mediene.
De selger en vare – et underholdningsprodukt – til et marked som hovedsakelig består av nøytrale fotballinteresserte. Fansen og klubbene selv er etterhvert blitt en pest og en plage for medienes sterke økonomiske interesser og markedstenkning.
Chelsea vant imidlertid kampen til slutt på søndag etter en ballbesittelse i løpet av kampen på over 80%.
Men, det var på håret at de vant.
«Det handler ikke om meg eller om taktikken», uttalte Rafael Benítez etter kampen – og fortsatte: «Det handler om spillere, resultater og det store bilde. Du må gjøre det du må, med de spillerne du har, for å maksimere det du har. Alle har sine egne verktøy for det».
Benítez kunne like godt ha sagt som Alan Durban Stoke manager i 1980: «Hvis du ønsker underholdning, gå på sirkus».
Chelsea med sin nye Sarriball hadde store problemer med den defensive organiseringen til Newcastle. Chelsea hadde stort sett ballen, spilte og spilte, men greide ikke å skape mange målsjanser.
Men i følge Sarri så liker alle fotballspillere å være involvert, og det var Chelsea-spillerne langt mer enn hva Newcastle-spillerne var. «Det skal være moro å spille fotball både individuelt og kollektivt» sier Sarri.
For at det skal være moro individuelt, så må spillerne være involvert i spillet i størst mulig grad. Chelsea-spillerne hadde det moro med ball gjennom hele kampen mot Newcastle. Det hadde ikke Newcastle-spillerne som stort sett ikke fikk låne ballen, men ble løpende tungt etter Chelsea-spillerne.
Kanskje var det dette som til slutt avgjorde kampen til Chelseas fordel på søndag.
For Chelsea er det imidlertid et tankekors at de ikke greide å skape flere målsjanser i løpet av en slik kamp, og at de slapp inn et mål.
Det vil ikke være siste gang at et lag legger seg bakpå mot Chelsea denne sesongen. Mye tyder på at de fleste lagene som ikke er topp seks, vil bruke en slik taktikk som Benítez brukte på søndag mot de lagene som er topp seks.
Det vil rett og slett handle om ikke å tape 4-0 for dem.
Jeg tror det er to forhold med Sarriball som Sarri må bruke litt mer tid på for å få det til skikkelig med Chelsea.
Det ene, og kanskje det viktigste, er å få det til å fungere bedre soneorientert i forsvarsspillet. Dette er en forutsetning for at forsvaret kan stå så høyt som de skal gjøre under Sarri for dermed å bidra til det kollektive høye presset.
Mange av Chelsea-spillerne er vant med et litt mer markeringsorientert fokus i forsvarsspillet (særlig under Conte), og det vil ta tid før det litt mer ekstreme «det å se ballen i stedet for å se mannen» helt sitter, slik Sarri ønsker det.
Særlig de eldre forsvarsspillerne vil bruke tid på den endringen.
Vi så det godt på Newcastle sitt mål på søndag.
David Luiz så ballen, men ikke mannen.
«Å se ballen i stedet for å se mannen» betyr altså ikke at du kan glemme spillerne helt.
Det andre forholdet med Sarriball er at spissene (først og fremst midtspiss) i angrepsspillet skal møte feilvendt for å få en pasning, gjennom det trekke med seg en forsvarsspiller, ikke vende med ballen når han har mottatt pasningen, men derimot slå en pasning tilbake til medspillere i stor fart fremover.
De to spissene som ikke møter for pasning (og som da er rettvendt), skal se etter ledig rom når en forsvarsspiller er blitt «trukket ut» av den møtende spissen.
Og spiller som får pasningen i retur fra den møtende feilvendte spissen, skal slå en gjennombruddspasning i det ledige rommet som de to andre spissene nå løper i.
Dette fungerte dårlig på søndag mot Newcastle.
Et slikt angrepsspill som det er lagt opp til i Sarriball, er heller ikke helt enkelt å få til i Chelsea i dag. Både Hazard og Pedro er jo nettopp to av de i verden som er best på akkurat det å vende med ball med en mann i ryggen.
Mot lag som Newcastle som legger seg slik bakpå, vil det imidlertid kreves at det må skapes ledig rom i angrepsspillet i den svært tette forsvarsorganiseringen.
Da vil selv Hazard og Pedro måtte vurdere å bruke litt andre virkemidler.
Å vende med ball vil da rett og slett kunne ta for lang tid. Det vil ofte være det å skape mange gode gjennombruddspasninger (boksåpnere) som vil være avgjørende mot lag som har parkert bussen som det heter.
Men både Hazard og Pedro kan jo vende med ball med en mann i ryggen, og deretter dra av både fem og seks motspillere i et godt øyeblikk.
Det må det jo nesten gjøres tilpasninger for i Sarriball i Chelsea.
La oss håpe på at Sarriball-stilen utvikler seg fort i Chelsea, og at laget (slik som til nå) har den nødvendige flaksen i kampene underveis under treningene på det og utviklingen av det fremover.
Mot Bournemouth på lørdag, vil de nok ikke møte den samme typen ultra-defensive tenkningen som mot Newcastle, og det kan ligge til rette for et fartsfylt, tett og intenst oppgjør.
Og det på en lørdag kl. 16:00; det tidspunktet vi fans ønsker at fotballkampene skal spilles på, og som TV-mediene ikke ønsker for sine nøytrale seere.
Telegraph-skribent Paul Hayward mente at Rafael Benítez sin så sterkt defensive taktikk på søndag, er skadelig for fotballen. Det var som å prøve å få det absurde skuespillet «Mens vi venter på Godot» til å se ut som en thriller, mente han.
Men mange av oss ser faktisk på det skuespillet som en thriller. Det handler bare om å leve seg inn i det. «For å føle lidenskap, må du leve det ut» sa filosofen Jean-Paul Sartre.
Men det finnes ikke et marked for det, heldigvis.
Lykke til på lørdag selv uten en ekstremt høy ballbesittelsesprosent, og ha ei riktig god helg!
Eirik
PS! Fredagens øltips er en Samuel Smith India Pale Ale som er brygget i Tadcaster i Yorkshire.
Dette er IPA slik den ble laget originalt for å sendes til India.
Legge merke til logoen på etiketten på flaska. Den viser at Samuel Smith hadde avtale om leveranse av denne IPA til Hennes Majestet Dronning Victoria sine styrker.
