Endelig er det ligastart!
Endelig ruller fotballen igjen i England. Endelig skal Chelsea spille en seriøs kamp igjen, og endelig får vi tilbake Komplett.no og Dressmann i TV2. Nei da, jeg bare tuller om TV2; – som treåringen så presist påpekte det til sin far, da faren høylytt i varmen la ut om at nå hadde det vært godt med en kald pils: ”du kan ikke få alt det du peker på, vet du pappa”. Komplett.no og Dressmann er vel en del av den prisen vi må betale for å få de flotte HD-bildene fra kampene rett hjem i stua. Sendingene er jo slik at du nesten føler at du er tilstede på banene.
Ooh-ooh yeah
Ooh-ooh yeah
Ooh-ooh yeah
(Fra “Are you ready” av Richard Ashcroft)
Du ser vel at jeg har flyttet siden du var på besøk i vår.
Jeg bor i et nytt ”rom” nå.
Sommeren er brukt til å flytte fra morsan til farsan. Morsan hadde helt gitt opp å få min karriereutvikling på rett spor. Ikke så hun noen mulighet til å få meg med i ”Nytt på nytt” på TV, og heller ikke i radioen sitt ”Dagsnytt 18”. Og – ikke minst – hun hadde helt gitt opp å få meg til å holde med Liverpool. Jeg var mildest talt helt ”True Blue”, fant hun ut, og var svært oppgitt.
Morsan ga opp rett og slett (takk og pris) (nei, nei – jeg skal ikke ha snus).
Farsan er litt mer ”laid back” når det gjelder dette med yrkesvalg og karriere, og følger faktisk med på fotball også. Det er imidlertid et men (et stort men); – han er Tottenham-fan. Er det mulig, tenker du sikkert; – og nå som Tottenham har arvet Andre Villas-Boas som manager fra oss også? Jeg håper det skal gå bra å bo her. Som du skjønner; – det å bo hjemme enten hos morsan (kjendisfan) eller farsan (Spursfan) er som å velge mellom pest (les Leeds) og kolera (les Liverpool).
Håper du kan like deg litt her hos meg på mitt nye rom. Blåfargen er vel ikke akkurat slik som på det gamle rommet mitt, men ”blått” er det i alle fall (og enda ”blåere” skal det bli).
Are you ready?
Ooh, ready to see?
(Fra “Are you ready” av Richard Ashcroft)
Jeg gleder meg som en liten unge til søndag. Endelig skal Chelsea spille kamp i henhold til terminlista igjen (du husker vel den forrige?; – Champions!, Champions!, Champions!). Vårt lag er blitt forsterket med først og fremst kreative midtbanespillere i sommer (vi har vel behov for en høyreback og en spiss også?). Hazard og Oscar er to av de nye spennende signeringene, og det blir vel flere før overgangsvinduet stenger. Kalou og Bosingwa har forsvunnet. Kalous exit fra Chelsea i sommer er faktisk et av de viktigste helsetiltakene i Europa i år (hjerteinfarktfrekvensen vil sannsynligvis gå betydelig ned blant oss Chelsea-fans).
På søndag skal vi spille mot Wigan på bortebane.
Også i sesongen 2005/2006 da vi tok ligamesterskapet ”back-to-back”, åpnet vi mot Wigan borte. Wigan hadde taket på oss stort sett i hele den kampen, men tre minutter på overtid fikk Hernán Crespo ballen litt til høyre for Wigan sin 16m, og han skjøt knallhardt i vinkelen med venstre fot. Et av de fineste målene som er scoret i PL noen gang var det ; – og vi vant den vanskelige åpningskampen 1-0. Mourinho gikk rett bort til Wigan sin manager den gangen Paul Jewell, og sa: ”dette hadde dere ikke fortjent”.
Paul Jewell har faktisk også vært spiller i Wigan. Det var på 1980-tallet. Wigan spilte da i de lavere divisjoner. I januar i 1985 da de spilte i tredje divisjon, møtte de Chelsea i FA-cupen sin tredje runde på Stamford Bridge. Kampen endte 2-2. Den strålende vingen vår, lille, ”posh”, musikkelskende og kunstneriske Pat Nevin scoret det ene målet for oss, mens Pat sin rake motsetning både på og utenfor banen (bortsett fra størrelsen), den argsinte, noe verbalt ufine, men sterke og aggressive spissen vår David Speedie scoret vårt andre mål. For Wigan scoret den gang spilleren og spissen Paul Jewell det ene målet, og deres andre mål ble scoret av unggutten spissen Mike Newell (senere PL-mester i 1995 med Blackburn).
Omkamp måtte til tre uker senere oppe i Wigan.
Den kampen vant Chelsea hele 5-0 etter storspill fra vår legendespiss Kerry Dixon. Den kjempesvære, tette, kompakte allestedsværende i vårt angrep, Kerry Dixon, scoret 4 mål i den kampen for oss (hører du det Torres), og hans langt mindre kompanjong i angrepet vårt, David Speedie, scoret det femte målet. Mange av målene våre kom etter Pat Nevin sine flotte raid ned på vingen mot dødlinja til Wigan, etterfulgt av hans flotte innlegg foran mål til radarparet Dixon/Speedie. Dette var morsomme tider for oss Chelseafans; – Nevin, Dixon og Speedie – de var høyt og lavt sammen, og de scoret i blå bøtter og i blå spann.
I ain’t Christian
Oh, I ain’t gay or straight
I am just living life
In my own peculiar way
(Fra “Are you ready” av Richard Ashcroft)
Tenkte at vi tar oss en øl i dag (farsan bryr seg ikke). Det er jo endelig fredag igjen, ferien er over, og vi skal se blå toppfotball på søndag. Jeg har funnet frem en ale fra nettopp Wigan i dag til oss. Det er en ”Gold Rush” fra mikrobryggeriet Prospect i Wigan (hvor stort må et mikrobryggeri egentlig bli, før det ikke lenger kan kalle seg et mikrobryggeri?). Bryggeriet ble startet opp i 2007 i en gammel garasje (skur), men de lager i dag godt og populært øl. Gold Rush er en slags ”midt i mellom” golden ale og blond ale; – det smaker ikke verst, hva? Topp bitterhet, lys i fargen, og frisk her i sommervarmen (når kommer den neste regnbygen?).
Det blir spennende å se hvem som spiller for oss på søndag. Preseason kampene våre har ikke vært noe å skryte av, og vi må skjerpe oss skal vi få poeng oppe i Wigan. Hazard trenger tid på å omstille seg til PL-fotball, og vi må nok stole på noen av våre gamle i de innledende kampene denne sesongen. Manager Martinez i Wigan er en flink manager som får mye ut av sine spillere. De har en nyinnkjøpt spiss i Arouna Kone´ fra Elfenbenskysten (en annen kjent spiss kommer jo også derfra, husker du ; – nei, jeg tenker ikke på Kalou), og de har nå også vår tidligere lovende spiss Franco Di Santio på laget. Arouna Kone´ er troende muslim, heter det – og han må derfor be 5 ganger om dagen. Forhåpentligvis må han be et par ganger under kampen på søndag (la oss be for det).
”Torres”, sier jeg bare.
Vi må sette vår lit til Torres nå som Drogba er borte. Skulle du ellers ikke få til så mye på søndag, Fernando – kan du jo alltid gjøre som Crespo i august i 2005 mot Wigan, og score på et langskudd tre minutter på overtid.
Vi tåler en slik gjentagelse på søndag.
Ah, I’m ready
Ooh yes, I’m ready
Ooh, I’m ready, yes, I’m ready
Yes, I’m ready
(Fra “Are you ready” av Richard Ashcroft)
Det er på tide å finne frem det blå utstyret igjen. Vi skal synes igjen i helga, glede oss over at ligaen er i gang, og bare kose oss helt rått blått. Ryktene (svært ubekreftet) sier at vår egen Ray ”Butch” Wilkins skal komme til studio i TV2 i helga, og da vil selv jeg tåle litt Komplett idioti i dress fra Dressmann.
Ha en super helg!
Eirik
PS! Det er alltid morsomt og møtes igjen etter fotballferien.
PS! Barneombudet har fått inn en svært alvorlig sak i sommer. En far skal ha lurt sin 8-årige sønn til å tro at når Isbilen spiller sin varslingslåt, så betyr det at den er tom for is.
PS! Her er et bilde fra norsk fotball i sommer:
PS! To karer går gjennom en kirkegård, og de går forbi grava til Fred Naskin. På gravsteinen står det: ”Her hviler Fred Naskin, en god mann, og en Liverpoolsupporter”. Den ene av karene snur seg plutselig mot den andre, og sier: ”når begynte de å legge tre mann i samme grava?”.
PS! Georg Best: ”Dersom valget hadde stått mellom å score mål mot Liverpool fra 40m på Anfield eller ligge med Miss World, ville det ha vært vanskelig å velge. Heldigvis har jeg gjort begge deler”.
PS! Farsan ber meg hilse!
PS! Hvis du da i det hele tatt ønsker en hilsen fra en Spursfan!
PS! Foreslår at vi skjenker oss litt mer Prospect Gold Rush, og hører på en artist fra Wigan. Richard Ashcroft synger her sin: ”Are you ready”. Kos deg; – og skål!
