«A lack of aggression by the team at the right moment was one of the reasons why we took one point against Arsenal on Tuesday night instead of three”.
Dette sier Chelsea-spiller Andreas Christensen etter uavgjort mot Arsenal på tirsdag.
Aggressiviteten i Chelsea var der i rikt monn frem til 1-0 og Arsenal fikk en mann utvist, men etter at Chelsea ble en mann mer på banen sloknet det helt. Aggressivitet gir tre viktige ting i fotball: høyt press under gjenvinning av ballen, høyt balltempo og duellstyrke.
Men som den tidligere spilleren og manageren Chris Coleman sier:
«Yeah there’s a game plan but sport is 90 percent mental, 10 percent physical. It is what your head’s telling you. You can be as strong and as quick as you like, but if your brain’s not in the right mood, you’re finished».
Og det var ikke kampplanen og det fysiske som sviktet hos Chelsea da Chelsea ledet 1-0 og Arsenal fikk David Luiz utvist.
Nei, det var det mentale som sviktet i det øyeblikket, dessverre.
Det er i hode det sitter
Plutselig så alle Chelsea-spillerne (selv om de arbeidet hardt) karakterløse og personlighetsløse ut, og laget så ut som det totalt manglet lederskap og sterke profiler ute på banen.
Kampen på tirsdag føyde seg inn i enn rekke kamper i det siste hvor Chelsea har manglet aggressivitet. Når aggressiviteten forsvinner virker spillerne passive og initiativløse. «De går kun for det sikre» som det heter, og da vinner man ikke fotballkamper. I alle sosiale medier får Chelsea-spillerne gjennomgå enkeltvis på grunn av sine prestasjoner i de siste kampene, men det er nok ikke noe i veien med spillernes ferdigheter og egenskaper; det er det mentale som svikter kollektivt, og det er i hodet det sitter på spillerne.
Chelsea kunne ha trengt en John Terry eller Diego Costa på laget når en slik kollektiv mental kollaps oppstår. Begge de to hadde en naturlig aggressivitet i sitt spill som var svært synlig for medspillerne, og som gjorde en slik mental kollaps i hele laget samtidig nesten umulig.
Andreas Christensen som er en helt fantastisk midtstopper, er jo kanskje den Chelsea-spilleren som ser mest karakterløs ut av alle Chelsea-spillerne når en slik kollektiv mental kollaps oppstår. Når han (av alle) da etter kampen på tirsdag kveld, uttaler seg så reflektert om aggressiviteten som ble borte akkurat når Arsenal fikk en mann utvist, lover det godt for at laget nå kan rette på dette (lære og gå videre).
Nettopp; rett og slett øve seg på å opprettholde aggressiviteten når slike situasjoner oppstår.
Men det hadde vært gøy å ha en så sterk personlighet som Diego Costa med på laget igjen også.
Der spiller en jente fotball
Chelsea sitt damelag spiller imidlertid fantastisk for tiden, og vant overbevisende 4-1 borte mot topplaget Arsenal forrige helg. På Chelsea sitt damelag er det mentale tydeligvis helt på topp for tiden. Spillerne på Chelsea sitt damelag ser alle ut til å være sterke personligheter og ledere akkurat nå.
Norske Guro Reiten storspilte mot Arsenal med et mål og to assists.
Den store spilleren på Chelsea sitt damelag i den kampen, var vel imidlertid den sentrale defensive midtbanespilleren Sophie Ingle.
Hun jobbet og slet hele kampen, og hun scoret også et av målene.
Sophie Ingle kommer fra den Walisiske landsbygda. Det var ikke lett for henne å bli fotballspiller da hun vokste opp. Hun forteller i et intervju: “I just remember always hearing ‘oh, there’s that girl playing’, ‘there’s a girl playing’. As though ‘she shouldn’t be playing’. But I just got on with it.»
Gratulerer, Sophie – du greide det.
Et urolig hjerte, øl-smaking og en ny klokke
Til helga er det FA-cup for både herrer og damer i England.
Chelsea sitt herrelag spiller borte mot Hull, og Chelsea sitt damelag spiller borte mot Charlton. For damene føler jeg en sterk blå optimisme før helga, men for herrelaget er jeg mer bekymret. For Chelsea sitt herrelag føler jeg meg litt som styrmann Jensen i boka Haiene av Jens Bjørneboe (jeg har byttet ut gutten Pat i boka med Chelsea sin spiller Andreas Christensen):
«Så kom noen og tok meg i hånden. Jeg visste hvem det var. En stund sto jeg slik og så inn i en uklar framtid, inn i et nytt og ukjent århundre, som ingen visste hva ville bringe. Jeg sto med Andreas sin brune neve i hånden og mitt eget urolige hjerte i brystet.»
I denne uken døde den kjente komikeren Terry Jones fra gruppen Monty Python i England. Terry Jones var en varm forsvarer av det engelske ølet, og under «The Great British Beer Festival» i 1977 redegjorde han for at øl-smaking måtte utføres litt annerledes enn vin-smaking:
Ha en flott fredag!
Noen burde absolutt finne opp en klokke som går like sakte i helgene som i ukedagene.
En liten fredagsgåte har jeg også til deg (bør løses før du tar et glass øl):
Ha ei riktig god helg!
Eirik
PS! Til dere på Charlton sitt damelag som Chelsea møter i FA-Cupen på søndag, så viser jeg her et bilde hvor en av spillerne på Chelsea sitt damelag lufter finkjolen sin:
