Hjertet er en muskel som ofte glemmes, særlig i fotball. I fotball dreier det seg mye om hat. Noen hater Bodø by, noen hater Molde by, det er ikke det samme som å elske Tromsø eller Trondheim, å elske er noe helt annet.
Det er umulig å hate en hel by.
Å elske er å være et menneske en stund, ei gressmatte ei natt, spiller og tilskuer samtidig under en fotballkamp, syngende med skjelvende sangstemme og akrobatisk sinn på en tribune og en liten stemme i et stort kor ute på en fotballbane.
Ikke idrett
Chelsea møter Liverpool på Anfield på søndag. Elleve topptrente idrettsmenn i røde drakter møter elleve topptrente idrettsmenn i blå drakter. Ingen vet hvordan kampen ender, alle heier på sitt lag og elsker spillet som om det er en idrett.
Men slik er det ikke, det er ikke et idrettsstevne som skal foregå på Anfield på søndag.
Det er et underholdningsprogram på TV.
I underholdning må det være en helt og en skurk. Liverpool er et av de norske PL-lagene (lag som har et stort marked i Norge), og da er de helten på søndag. Chelsea er et engelsk PL-lag, og da må de være skurken.
I underholdning hater man skurken mer enn man elsker helten.
De som sitter i TV-studio og kommenterer kampen, er der ikke for å snakke om idretten, men for å profilere seg selv, og deretter TV-kanalen og TV-sendingen. Kommentatoren kan like gjerne snakke om Saudiarabisk kultur som å snakke om kampen, hvis det gir best mulig markedseffekt. Det er ikke noe krav om at kommentatoren kjenner Saudiarabisk kultur hvilket det ville ha vært, dersom toppfotball var en idrett.
Anfield – hjemmebanen til Everton
En gang var Anfield hjemmebanen til Everton, men det snakkes det ikke om.
En gang sang de You Never Walk Alone på alle fotballbaner i England. You Never Walk Alone var sangen for team-arbeid og samhold, den ble sunget med hjertet, det handlet om å elske og idretten var et viktig virkemiddel for å bygge et godt engelsk samfunn …
Men …
Det ville ikke underholdningsmarkedet ha.
De ville heller hate skurken. Dermed ble YNWA et våpen som heltene slynger mot skurkene på sosiale medier.
En skog av minner
Men i fotball som i alt annet, handler det om å elske.
Liverpool mot Chelsea er idrett hvis du skrur av varslingen på telefonen, skrur av lyden på TV og bare er årvåken, ikke lar telefonen og TV-kommentatorene gjøre at du døser fornøyd til den hatefulle støyen …
Og glemmer at du er til.
Chelsea og Liverpool møttes første gang høsten 1905 på Stamford Bridge. Minnene fra alle oppgjørene mellom lagene er som en stor skog, du triller sykkelen inn i den og blir fascinert av å møte så mange gode fotballspillere og se så mange store prestasjoner, det er seirer og tap i kamper som alle er spilt med hjertet.
Ikke underholdning
Samme dag som Liverpool tar imot Chelsea, spiller Chelsea Women hjemme mot Tottenham. Det fine med damefotballen er at den ikke er godtatt som underholdning. Damefotballen kan ikke konkurrere med Netflix, og dermed må den finne seg i å være en idrett.
Det er vi glade for vi som spiller med hjertet.
Når kampen er ferdig på søndag, vil det feires en vinner, som vi blå håper er Chelsea, men også taperen (Tottenham) vil bli feiret. FOR noen fantastiske damer det er på begge lag, som har trent så mye og presterer så flott …
At vi blir glade …
I hjertet.
Lidenskap er for TV-kommentatorer
Smarttelefonavhengighet kan føre til at man ikke ser damefotball. Damefotballen kan ikke måle seg med pipene fra alle typer medier på telefonen. Går det for lang tid mellom hvert pip, oppstår det abstinenser, telefonen tas opp og det ses på et skjermbilde som stirrer like tomt tilbake. Livet som er rundt deg i smått og stort, merkes ikke, ikke menneskene som du er glade i, redde som vi er for at vi ikke skal gå glipp av noe, sovner vi nesten av den monotone mediestøyen mens stor idrett passerer like foran nesen vår.
Lidenskapen lar vi TV-kommentatorer ordne, de hjelper med en retorikk som beskriver lidenskapen, men dessverre er lidenskap og glede slik at vi må leve den ut selv dersom vi skal føle den. Barna vil holde kloden ren, mens vi foreldre vil bli glade dersom de startet med sitt eget rom. Nei, la oss slå av telefonen, vi kan risikere at KI ikke vil ta klesvasken og oppvasken vår, men heller leve for oss, og da blir det vi som må ta klesvasken og oppvasken.
Ha ei riktig fin helg uten smarttelefon.
Lurer du på hvordan det første oppgjøret mellom Chelsea og Liverpool høsten 1905 endte, så vant Chelsea 4-0. Bob McRoberts scoret to, Martin Moran et og Jimmy Windrigde et. Alle scoret med hjertet.
Eirik
PS! Er du medlem i Norli (Norli PLUSS) får du 40% på kjøp av Never Mind The Ball (boka er på norsk) i helga hvis du kjøper to bøker. Er du ikke medlem, så kan du enkelt melde deg inn.
