I fotball som i livet ellers, handler det om å ha selvtillit. Men som den norske trenerlegenden Nils Arne Eggen så klokelig sa: «Selvtillit er ikke noe du har, men får».
Bare spør Willian, Pedro og Morata om det etter kampen mot Huddersfield.
Alle tre har prestert litt variabelt i det siste, og alle tre var ikke på det laget som slo Liverpool sist søndag.
Du kunne se det på dem når kampen mot Huddersfield startet hvor lyst de hadde til å prestere igjen og få det til, men så begynner det på nytt for dem med feilpasninger, driblinger som ikke sitter og duelltap.
Det er så frustrerende; gode fotballspillere helt i verdenstoppen som de er, men det vil seg ikke for dem, og kampen ender også ut slik de ikke ønsker det, med et uavgjort resultat som er så skuffende for dem selv, de andre Chelsea-spillerne, Conte og hans apparat, klubben og ikke minst for fansen.
Og da er det ikke lystig lesning for dem å lese de kommentarene og karakteristikkene som presenteres av dem på sosiale medier etter kampen.
Kun en slik karakteristikk gjør vel ikke noe, men når det blir millioner av dem er det ikke lett å takle for et menneske.
Bare i løpet av et minutt tenker et menneske minst 30 ganger at det ikke er verdt noe, og minst 30 ganger at det er verdens viktigste.
I et minutt dagen etter kampen mot Huddersfield, tror jeg nok at Morata tenkte mange flere ganger på at han ikke var verdt noe enn på at han er en av verdens beste fotballspillere.
Når vi skriver våre negative kommentarer om en spiller på sosiale medier, tenker vi vel alle at en slik negativ kommentar om en spiller ikke betyr noe for en stjernespiller i England. Det vi ikke tenker på er at kommentaren sammen med en million andre slike kommentarer, kan bli svært belastende for spilleren.
Altså det virker mot sin hensikt, for vi ønsker jo virkelig at våre spillere skal ha selvtillit.
Etter kampen mot Huddersfield kan Nils Arne Eggen sine fornuftige ord bety noe for spillere som Morata, Willian og Pedro: «En profesjonell spiller må jo ha selvtillit, så det er bare å stå på».
For det er nettopp det som er så fantastisk; at bare du arbeider hardt nok, så vil du lykkes igjen.
Du får altså selvtillit ved det å lykkes.
Ingen kan lykkes hele tiden.
Willian vet at han har prestert tidligere slik han gjorde det mot Barcelona for ikke lenge siden. Men hans prestasjon fra Barcelona-kampene, hans pris som årets spiller i Chelsea valgt av de andre spillerne og hans pris for årets mål mot Brighton hjelper ham altså ikke akkurat nå.
Kun det å stå på knallhardt på treningene igjen, slik at han får det til, er det eneste som gjelder for ham nå.
Og når Antonio Conte ser at Willian lykkes på treningene så vil han – uansett hva medier eller sosiale medier måtte mene – få sjansen igjen, og lykkes ham bare en gang eller to i starten av den kampen, så er han der igjen …….
Og scorer to mål mot Manchester United i finalen i FA-Cupen neste lørdag.
Det var jo moro for alle fotballelskere at Huddersfield greide å bevare plassen i Premier League. En sjarmerende by er det laget kommer fra, men sjarmerende spilte ikke laget mot Chelsea på onsdag.
Dette var vel nærmest sabotasje mot spillet i 90 minutter.
Helt fra første stund gjaldt det å hale ut tiden, feie ballen godt utenfor banen og deres keeper Jonas Lössl brukte enhver anledning til demonstrativt å vise at her er det bare å få de 90 minuttene til å gå uten at noe skjer.
Er det slik vi ønsker at fotball skal spilles?
Keeper Jonas Lössl fikk gult kort, men burde han ikke hatt et til og vært utvist?
Han gjentok jo det han nettopp hadde fått gult kort for, og det gis da vanligvis et gult kort til dersom forseelsen gjentas.
Hva er da vitsen med å gi gult kort for sabotasje av spillet hvis det ikke følges opp?
Her er nok regelverket modent for å revideres. Jeg synes at sabotasje mot spillet skal straffes slik at det ikke lønner seg; selv når det gjelder et så flott og hyggelig lag som Huddersfield. Chelsea-fansen som var på årets bortekamp mot Huddersfield, kan ikke få fullrost nok både byen, banen og klubben, men som sagt: de må spille fotball uten å sabotere – de – som alle andre lag.
Vi kan ikke ta helg uten å nevne N’Golo Kanté eller som Chelsea-journalist Dan Levene presenterte ham som på twitter etter kampen mot Huddersfield: N’Golo Maradonna.
I går kveld ble han også valgt til årets spiller i Chelsea.
For en løpsmaskin han er med en duellstyrke som er langt bedre enn de som er dobbelt så stor som ham, men det vi fikk et glimt av mot Huddersfield er hans tekniske briljans. Han driblet av neste hele Huddersfield-laget (for de lå jo alle 11 stort sett rundt ham hele kampen) ved en anledning, slik nettopp bare Maradonna kunne ha gjort.
Ja, det var skuffende med bare uavgjort mot Huddersfield.
Men vinner Brighton mot Liverpool på søndag og Chelsea slår Newcastle, så er alt bare velstand igjen.
Øyeblikkets tyranni kalles det vi opplever nå etter Huddersfield-kampen. Plutselig så kan det være snudd på søndag uten at vi greier å forstå at det var det vi opplevde for bare noen timer siden.
Er ikke fotball moro?
Og er det ikke deilig at det er fredag?
I dag kan jeg anbefale Sussex Best Bitter fra Harveys Brewery.
Dette er en meget velbalansert bitter, og er en av de mest populære i England. Den vant prisen som årets øl både i 2005 og i 2006. For tiden serveres den på fat på den flotte puben White Horse i Parsons Green, og dersom du tar turen til FA-Cupfinalen så ta en tur på puben og smak på den.
Du får nemlig selvtillit av å drikke en Sussex Best Bitter.
Du kjenner at du lykkes igjen.
Skål!
Lykke til mot Newcastle!
God helg!
Eirik
PS! Flott av banken dette, men her skal det vel gjøres to ting samtidig?
