Det var felles turen til de norske Chelsea supporterne: Den punktlige tjeneren av alt arbeid, sola, hadde nettopp stått opp og begynt å skinne utover morgenen den åttende mars to tusen og tjuefem, da æresmedlem Eirik Havdahl lyste opp rommet med sin ankomst på puben The William Morris i Hammersmith i London, og så utover verden.
Persongalleriet på puben The William Morris er så stort og mangfoldig at du tror du er på et teater. Å komme inn på puben, er som å komme til Pickwick klubben til Charles Dickens.
Første avsnitt er hentet fra åpningen av boken Pickwick klubben. Det var ikke meg som lyste opp på puben, men Mr. Samuel Pickwick som lyste opp der han bodde, og tidspunktet var ikke morgenen åttende mars to tusen og tjuefem, men morgenen trettende mai et tusen åtte hundre og tjuesju.
Likevel var det nå.
The pain of parting is nothing to the joy of meeting again (Nicholas Nickleby)
Lørdag kveld, jeg skulle treffe gamle og nye venner på felles turen til CSN, gikk langs restene av murene fra den gamle tribunen The Shed som så mange andre supportere har gjort før meg, den samme veien som alle Chelsea-spillere har vandret til kamp siden 1905, det var middag på Frankies, kamp søndag mellom Chelsea og Leicester og etter kampen treff på pubene The Fulham Mitre og The Goose.
Jeg hilste på mange nye supportere, ble kjent med Kent Emil og traff mange gamle kjente som Jan Erik, Gry Hege, Ottar og mange, mange flere.
Formann Mats hadde gjort en kjempejobb, ikke minst hadde han greid å skaffe billetter til kampen for alle. Turen ble hyggelig også fordi Mats SÅ oss alle, slik som Mr. Samuel Pickwick gjorde med de han møtte i Pickwick klubben.
Takk, Mats!
Vi som husker Clive Walker score mot Bolton 7/5-1983
På felles turen traff jeg mange av mine gamle venner, den staute, vennlige Østfoldingen Jan-Vidar som jeg reiste sammen med, den kunnskapsrike Chelsea-statistikeren og historikeren Ove (Liers svar på Rick Glanvill) som var like aktiv som før til tross for sin sykdom, den rolige, sindige og stødige Harald som var på bedringens vei etter sine helseproblemer, den humørfylte Finnmarkingen Svein med sitt nyanlagte, vakre Trotskij-skjegg og den flotte, gode autoriteten og Hurdalshistorie eksperten Even som alltid støtter CSN (for en jobb han har gjort og gjør).
Takk for en trivelig kveld på Frankies og artige møter på The Fulham Mitre og The Goose. Jeg tror vi vant karaoken på The Goose, og Svein vant i alle fall Skal vi danse-tilstelningen.
Godt øl var det også, både her og der.
Takk til Jan-Vidar, Svein og Harald for en deilig lunsj sammen i sola ute på puben The Dove som ligger langs Themsen, kan det bli bedre? Takk til Jan-Vidar, Ove og Oves datter Cecilie for middag sammen på Wibbas og etterfølgende kamp i Wimbledon. Artig var det også å reise ut til Watford sammen med Jan-Vidar. Jan-Vidar vant 200 meter løping med ryggsekk på Vicarage Road. Det vil føre for langt å fortelle hvorfor. Til slutt var det godt å møte reise- og London eksperten Hans Otto før København-kampen også, hva var vel mere artig enn å møte ham på hans Wibbas.
Jeg har ikke ord
Tusen takk.
For en rikdom.
God helg til dere alle!
Eirik
